Forsikret av gentester

Hvis vi får større tilgang til gentester, kan det skape problemer for forsikringsbransjen. Resultater av gentester kan frambringe unødvendig frykt for å utvikle arvelige sykdommer.

Hva vil en pasient gjøre hvis en gentest viser at faren for brystkreft er stor? (Foto: Christian Nissen, Rikshospitalet ©)

Et rettferdig, fungerende og frivillig forsikringssystem er avhengig av at kjøper og selger stort sett har like mye relevant informasjon, sier stipendiat Per Sandberg ved Senter for medisinsk etikk, Universitetet i Oslo og Unigen, Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet. I sin doktoravhandling skriver han om problemer forbundet med gen-tester og livsforsikringer. Han mener at det kan være problematisk å forby bruk av opplysninger om en persons arveanlegg i forbindelse med livsforsikringer.

Ved hjelp av gentester vil muligheten til å forutsi om man vil utvikle kreft og hjertelidelser sannsynligvis bli større. Slike tester vil komme i stort omfang om 1015 år, tror Sandberg.

Den norske forsikringsloven sier at forsikringstakeren skal «av eget tiltak gi opplysninger om særlige forhold som de må forstå er av vesentlig betydning for selskapets vurdering av risikoen». De som har gjennomført en HIV-test, er derfor pliktig til å opplyse om dette og om resultatet av testen. Personer med AIDS nektes livsforsikring. Liknende restriksjoner gjelder for blødere, organtransplanterte og andre utsatte grupper. Samtidig har Stortinget bestemt at ingen har rett til å spørre om gen-tester er utført eller om resultater av eventuelle undersøkelser.

Likhet for loven

Denne forskjellsbehandlingen kan bare begrunnes med at genetisk informasjon i forbindelse med livsforsikring er vesentlig ulik resultater av HIV-tester og annen type informasjon. Noen slik prinsipiell ulikhet finnes det imidlertid ikke. Vi kan ikke skille mellom «informasjonspotensialet» fra gentester og andre tester, som er selve kjernebegrepet i regjeringens argumentasjon. Hvis ikke forsikringsselskapene skal ha tillatelse til å spørre etter genetiske tester, bør de heller ikke ha lov til å spørre om andre tester som sier noe om individets framtidige helse, sier Sandberg.

Han framhever at et sentralt problem innen frivillig forsikring er såkalt skjev seleksjon: Personer som har kunnskap om høy risiko, ønsker å kjøpe store forsikringer, mens de med kunnskap om lav risiko ønsker å kjøpe liten eller ingen forsikring. Om selskapene ikke får tilgang til samme informasjon som kjøperen, kan de risikere å betale ut mer enn de får inn fra forsikringstakere.

Han foreslår at vi bør se på en modell som utprøves i Nederland. Den sier at for større forsikringssummer enn et visst normalnivå, om lag 750 000 kroner, kan selskapene spørre etter eksisterende genetisk informasjon. For små forsikringsbeløp har ikke selskapene lov til å spørre etter tilsvarende opplysninger. Slike regler bør ifølge Sandberg også innføres for HIV-tester.

Frykten for kreft

Sandberg er også bekymret over hvordan gentester kan påvirke den som får vite at de har en viss sjanse for å utvikle en bestemt arvelig sykdom. Gentester kan gi et bedre grunnlag for å forebygge utviklingen av sykdommen. Men disse testene kan også føre til at folk blir unødvendig bekymret.

For om lag fem prosent av dem som får kreft, er det i hovedsak genetiske årsaker. For resten av tilfellene er det i dag mer uklart hvor sterkt risikoen for kreft er betinget av ytre faktorer som miljø og livsstil. Sandberg regner med at den store gruppen på 95 prosent etter hvert vil bli bedre differensiert. Derfor vil det bli mange undergrupper med ulik sykdomsrisiko.

Det er likevel umulig å gi sikre svar etter en test. Det vil alltid være snakk om sannsynligheter for at man vil pådra seg en sykdom.

Tøff beslutning

I dag antar leger at kvinner som er disponert for brystkreft av hovedsakelig genetiske årsaker, har 50 prosent sjanse for å bli syke før de blir 50 år. På livstid er risikoen 85 prosent.

Sandberg understreker at det er viktig med informasjon og tilbud om samtaler i forbindelse med gentester. Pasienten bør tenke gjennom om hun er interessert i å vite noe om sjansen for at hun vil utvikle kreft. Hva vil hun gjøre hvis testen viser at faren for brystkreft er stor? Vil hun sørge for hyppig oppfølging og brystundersøkelser for å oppdage kreften på et tidlig stadium eller vil hun amputere brystene?

Det er viktig å reflektere over disse spørsmålene, når gentester om noen år kommer i større omfang. Det er en fordel å bli vant med problemstillingen før du er på sykehuset og blir tilbudt en slik test. Det kan være tøffe beslutninger å ta. Noen vil oppleve forutseende tester som et gode, noen som det motsatte. I dag finnes det lite forskning som sier noe om de psykologiske konsekvensene av gentester for den enkelte.

Sandberg understreker at det kan være vanskelig for mange å ta de riktige avgjørelsene ut fra statistisk informasjon.

Hvis du har ti ganger større risiko enn normalt for å få en bestemt sykdom, betyr det ikke nødvendigvis at risikoen er stor for at sykdommen skal slå ut. Testene i seg selv kan bli relativt billige å utføre, men et godt nok veiledningsapparatet kan bli svært dyrt og ressurskrevende.

Emneord: Språk og kultur, Filosofiske fag, Etikk, Medisinske fag, Basale medisinske, odontologiske og veterinærmedisinske fag, Human genetikk, Matematikk og naturvitenskap, Basale biofag, Genetikk Av Øystein L. Pedersen
Publisert 1. feb. 2012 12:19
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikke UiO- eller Feide-bruker?
Opprett en WebID-bruker for å kommentere