Forskere usikre på virkning

Resultatene fra våre målinger er svært entyd-ige. Det slippes ut østro-genliknende stoffer i Oslofjorden. Det er nærliggende å tro at østro-genliknende forbindelser reduserer forplantningsevnen til hannkjønn, men det er ikke vitenskapelig bevist, sier forsker Frank Reier Knudsen ved Biologisk institutt. Selv vil han ikke spise fisk fra indre Oslofjord.

Hovedfagsstudent Gunn Johnsen fra Biologisk institutt tar blodprøve av lakseyngel for å se om hun finner «feminine» proteiner i blodet. (Foto: Ståle Skogstad)

Mye tyder på at hannkjønn av for-skjellige arter, fra fisk og krokodiller til mennesker, med stor sannsynlighet har fått svekket sin re-produksjonsevne. Årsakene kan være mange, men forskere i flere land fokuserer på utslipp av kjem-iske stoffer som virker på samme måte som det kvinnelige kjønnshormonet østrogen.

Kloakkrenseanlegg

Ved kloakkrenseanlegget på Bekkelaget innerst i Oslofjorden arbeider forsker Frank Reier Knudsen og hovedfagsstudent Gunn Johnsen fra Avdeling for generell fysiologi ved Biologisk institutt med andre fase av forsk-ningsprosjektet Østrogene stoffer og miljøbiologiske effekter. Tid-ligere har Knudsen konstatert at det slippes ut østrogenliknende stoffer i Oslofjorden både fra kloakkrenseanlegget på Bekke-laget og fra Essos oljeraffineri. Nå vil de finne ut hva slags biologisk virkning slike utslipp kan ha på lakseyngel.

Med seg har de fire store tanker og måleutstyr. Tankene inneholder forskjellige blandingsforhold, fra rent vann til renset kloakk. Lakse-yngelen står tett i tankene. I tillegg til at forskerne skal studere den biologiske virkningen på lakse-yngelen, skal småfisken bli brukt som en biologisk indikator på om den rensede kloakken som blir sluppet ut i havnebassenget, inne-holder østrogenliknende stoffer.

Gunn Johnsen fisker opp en lakseyngel fra den nest reneste tanken og legger den i en bøtte med bedøvelse. Deretter blir den målt, veid og stukket med blod-prøvenål, før den slippes tilbake i tanken.

Vi tar blodprøver for å se om vi finner «feminine» proteiner i blodet. Hannfisk skal ikke ha slike proteiner, og derfor er enhver forekomst unaturlig. De fungerer dermed som en biologisk indikator, sier Frank Reier Knudsen.

Selv om tidligere målinger fra anlegget her på Bekkelaget og fra Essos anlegg på Slagentangen viser at hannfisken produserer det «feminine» proteinet vitellogenin, kan vi ikke konkludere med at det nødvendigvis er skadelig for fiskens fruktbarhet, sier han.

Han understreker også at selv om hannyngelen er blitt feminin, er det ikke sikkert at det er de østrogene utslippene fra disse to installasjonene som er årsaken.

Fra fisk til mennesker

Er det farlig for mennesker å spise «feminisert» fisk?

En del forbindelser blir ikke brutt ned i magesekken på mennesket. Både steroider og andre hormonelle forbindelser blir tatt opp i kroppen. Men vi vet ikke hva effekten er, sier han.

Vil du spise fisk fra indre Oslofjord?

Nei. Jeg vil ikke gjøre det. Det medfører en viss risiko å bli kron-isk eksponert over en lang peri-ode. Både flyndre og torsk er sta-sjonære fiskearter, og hvis de står i den indre delen av fjorden, akku-muleres det østrogenliknende for-bindelser i fisken. Men det å spise en fisk av og til er ikke farlig.

Prosjektet til Knudsen ser kun på østrogenliknende stoffer i for-hold til fisk ikke på hvordan slike stoffer påvirker mennesker. Han tror likevel at resultatene kan ha overføringsverdi:

Finner vi ut at kjemiske stoffer i plastfolie og colaflasker binder seg til proteiner inne i fiske-celler, er det nærliggende å tro at det samme skjer i menneskeceller. Uavhengig av art fungerer mange celler på samme måte.

Men selv om østrogenlik-nende stoffer binder seg inne i cellene, er ikke det nødvendigvis farlig. Det er en første indikator på at det kan ha biologiske effekter, og man må forske videre for å se om det eventuelt oppstår defekter som følge av denne bindingen, sier Knudsen.

I kjelleren har vi tanker hvor vi kan eksponere fiskeyngel for stoffer som vi ønsker å se virkningen av. Etter en fire ukers periode kan vi måle testikler og mengden av eggceller og sædceller i dem og sammenlikne resultatene med resultatene i en kontrollgruppe, sier han.

Mindre mandig

En annen del av prosjektet går ut på å ta østrogenliknende stoffer med i laboratoriet og gjøre cellebiologiske studier for å se om de binder seg inne i fiskeceller.

Vi kan også gjøre disse test-ene på menneskeceller, og dermed se hvor «feminiserende» plastflasker, plastfolie, whisky og øl er.

Et av de mest stereotype sym-bolene på maskulinitet i den vest-lige verden whisky og øl inne-holder nemlig såkalte phytoøstro-gener, kjemiske stoffer som kan gjøre menn mindre mandige.

Knudsen forteller at det mangler bare et lite bevis i årsakskjeden mellom utslipp av østrogen-liknende stoffer i miljøet og effekter på mennesker og dyr:

Vi vet at fisk i engelske elver har dårlig reproduksjonsevne, og man har funnet eggceller i testik-lene deres. Det er også gjort mål-inger som viser at kloakkutslipp i disse elvene inneholder østrogen-liknende stoffer. I laboratorium gir slike stoffer hannfisk dårligere sædkvalitet. Likevel er det ikke vitenskapelig korrekt å konkludere med at det samme skjer med fisk i engelske elver. Det kan være andre årsaker, sier han.

Ost og Cola

Neste steg i forskningen vil være å undersøke andre fabrikkutslipp i Norge og finne ut hvilke stoffer i kloakken som virker som det kvinnelige hormonet østrogen. Det er en vanskelig prosess fordi det er umulig å analysere alle stoffene i kloakken. Man må jobbe etter en utvelgelsesprosess som gjør at man kan risikere å utelate noen østro-genliknende stoffer.

Knudsen nevner noen kjente, farlige produkter:

Vaskemidler inneholder det overflateaktive stoffet alkylfenol, og mykgjøringsmidlet bisfenol finnes i plast. Det siste kjemiske stoffet kan smitte over på innpakkede produkter, for eksempel ost i plastfolie og Cola på plastflaske eller i boks.

Østrogenliknende forbind-elser er mest skadelig for guttefostre fram til tremåneders-stadiet. Har det uheldige konsekvenser for fosteret at moren spiser ost og drikker Cola under svangerskapet?

Det er et tabloid spørsmål. Vi har verken målinger eller resultater som tilsier det, svarer Knudsen.

Han er heller ikke enig i den danske forskeren Niels E. Skakke-bæks konklusjoner etter en under-søkelse som viste at antallet sper-mier hos menn er mer enn halvert de siste 50 årene:

Skakkebæks slutninger er gjort på et for svakt grunnlag og foregriper målingene. Det verserer mange teorier om årsakene til det som sannsynligvis er et synkende antall sædceller hos menn. Trange olabukser, røyking og kjønnssykdommer er mer sannsynlige årsaker.

Østrogen og østrogenliknende stoffer

Kjemiske stoffer i naturen kan virke som det kvinnelige kjønnshormonet østrogen i menneskekroppen fordi de har tilnærmet lik kjemisk struktur som dette hormonet.

Figuren viser at det østrogen-liknende stoffet alkylfenol (ned-erst) har en svært lik strukturformel som østrogen (øverst), og derfor kan det binde seg til samme sted på reseptoren som østrogen selv.

I celler må det være bestemte mot-takermolekyler (reseptorer) for at hormoner også østrogener skal kunne virke på cellene og føre til en biologisk respons.

Selv om østrogenreseptoren tiltrekker seg «naturlig» østrogen 100 000 ganger mer enn alkyl-fenol, vil likevel alkylfenolene for-årsake biologiske effekter hos dyr.

Farlige produkter

Alkylfenol (etoksilater) finnes i vaskemidler (særlig i industrivaskemidler som for eksempel bilvask), kosmetikk (kremer og parfymer), kondomer og plastprodukter.

Bisfenoler finnes i plastprodukter som for eksempel brusflasker, plastfilmen på innsiden av cola- og juicebokser og plastfolie til matvarer.

Ftalater finnes i malings-, olje- og plastprodukter.

Generelt brukes disse kjemiske stoffene til mykgjøring av plast-produkter eller til å bryte over-flatehinne i for eksempel vaskemidler slik at de blir lettflytende og lettløselige.

Kilde: Frank Reier Knudsen og Biolog nr. 1/96.

Emneord: Matematikk og naturvitenskap, Basale biofag, Biokjemi, Medisinske fag, Teknologi, Bioteknologi Av Håkon Fenstad
Publisert 1. feb. 2012 12:19
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikke UiO- eller Feide-bruker?
Opprett en WebID-bruker for å kommentere