Den fremmede som fiende

En innvandrerfiendtlig politikk kan ha sammenheng med den kristne filosofen Augustins menneskesyn, hevder universitetslektor Bjørn Thom-messen ved Filosofisk institutt. Han forsker på forholdet mellom menneskesyn og politikk. Det augustinske men-neskesynet står i motsetning til det offisielle menneskesynet i Vesten: troen på at mennesket er et fornuftsvesen som kan overskride sin natur. Thommessen ser et bio-logisk basert menneskesyn som en trussel mot dette.

Bjørn Thommessen tror at det er lett å hevde at menneskene egent-lig er hverandres fiender, fordi dette er et syn som har fått fotfeste i hele den vestlige verdens kulturtradisjon:

Vi kan følge sporene tilbake til den kristne filosofen Augustin (350430) som er den enkelt-person som kanskje mer enn noen annen har påvirket Vestens men-neskesyn. Det var først og fremst predestinasjonslæren og arve-syndslæren hans som preget det menneskesynet han hadde.

Predestinasjonslæren er læren om Guds forutbestemte deling av menneskeheten i fortapte og frelste. De frelste tilhører det Augustin kaller Guds stat, de fortapte tilhører det han kaller den jordiske. Kirkens medlemmer kan være av begge slag. Det samme gjelder medlemmene av det verds-lige samfunn. Så lenge den eksisterer på jorden, er menneskeheten en blanding av frelste og fortapte. På dommens dag vil de bli skilt; de fortapte går til den evige fortap-elsen i helvete, og de frelste går til den evige salighet.

Essensen i arvesyndslæren er at alle mennesker er syndere fra fødsel til død ettersom de arver Adams synd og skyld. Etter synde-fallet i paradiset må alle Adams etterkommere straffes. Straffen består blant annet i at begjæret tar makten over oss. Kroppen tar makten over den fornuftige viljen. Dette fenomenet og det at menneskeheten er en blanding av fortapte og frelste, disponerer oss uunngåe-lig for fiendskap og konflikt.

Menneskesyn og politikk

Veien er kort fra å si at mennesket av natur er ondt til å mene at inn-vandrerne i utgangspunktet er våre fiender, mener Thommessen. Som et eksempel nevner han et leserinnlegg i Aftenposten 14. juli 1993, med tittelen «Menneskelig faktor blir oversett». Leserinnlegget er en reaksjon på en kronikk av sosialantropologen Thomas Hylland Eriksen, der han, ifølge innsenderen, ser det fleretniske og flerkulturelle samfunn som et ideal. Innsenderen skriver blant annet: «Hylland Eriksens teorier og drømmer om det ideelle, fler-etniske og flerkulturelle samfunn med felles statsborgerskap som eneste felles multiplum kan i og for seg høres fine ut. Poenget er imidlertid at slike idealsamfunn aldri har eksistert og heller aldri kommer til å gjøre det.»

Når man uttaler noe om menneskets natur, fremsetter man en antropologisk påstand. «Antropologi» betyr læren om eller studiet av menneskets natur. Det er en antropologisk tvilsom på-stand å hevde at menneskets natur er ahistorisk, slik denne innsende-ren gjør, sier Thommessen.

Skribenten skriver videre: «Årsaken til etniske og kulturelle konflikter er nemlig å finne i mennesket selv som er det sam-me i dag som for titusener av år siden.» Hans begrunnelse for å avvise et fleretnisk samfunn er blant annet at det er i strid med menneskets natur: «Jeg er redd Hylland Eriksens teori om å gjøre et homogent samfunn til en lykke-lig, felleskulturell og fellesetnisk nasjonalstat, er like fjern fra menneskets natur som kommunismen er.»

Innlegget avsluttes slik: «Jeg slutter meg til den franske filosofen André Glucksmann, som i Aftenposten i vår kalte det «falsk naivi-tet» ikke å ta i betraktning menneskenes grunnleggende fiendtlige innstilling til hverandre. Selv synes jeg det attpåtil er perspektivløst. Og farlig.»

Det er også en antropologisk påstand å si at det er naivt og farlig ikke å ta i betraktning menneskenes grunnleggende fiendtlige inn-stilling til hverandre. I leserinnlegget brukes den til å begrunne et politisk standpunkt, nemlig at det er umulig å gjøre et etnisk homogent samfunn om til en flerkultur-ell, etnisk nasjonalstat, sier Thommessen.

Augustins bibeltolkning

Thommessen mener altså at inn-vandrerfiendtlige holdninger, som dem vi ser i leserinnlegget i Aften-posten, kan fremmes fordi de har rot i kulturen vår. Den er gjennomsyret av augustinsk tankegods.

Står ikke kristendommen for det motsatte av slike holdninger?

Det gjelder kristendommen slik den var før Augustins tid. Den var mer i pakt med antikkens menneskesyn, slik vi for eksempel finner det hos Aristoteles. I an-tikken ble menneskene oppfattet som venner. Man mente at det i menneskets natur ligger et grunnlag for vennskap. Men i antikken var det vanlig å hevde at mennesker av natur har ulik verdi. En mann var mer verdt enn en kvinne, og en herre var mer verdt enn en slave. Likevel var de i utgangspunktet venner. Med kristendommen kom det synet at alle mennesker er like mye verdt.

Hvordan kan Augustins menneskesyn ha hatt så sterk innflytelse?

Hans antropologiske tanker ble for alvor toneangivende under reformasjonen, med Martin Luther og Jean Calvin. Deres form for kristendom gjennomsyret vår kultur i mange hundreår. Katolis-ismen har et noe annet menneskesyn. Katolikkenes læremester er Thomas Aquinas, som var en aristotelisk filosof.

Hva var Augustins politiske holdning?

For Augustin var den jordiske og den himmelske stat fiender. De gode tilhører den himmelske, de onde den jordiske stat. De onde og de gode slåss, og de gode slåss også seg imellom, så lenge de lever i denne verden. Dette totale fiend-skapet må holdes i sjakk, og det er politikkens oppgave, mente han.

Augustin og norsk partipolitikk

For dagens sosialdemokrater spiller staten en sentral rolle. Den skal holde orden. Er sosialdemokratene inspirert av Augustin?

Nei, i sosialdemokratisk politikk er det sentrale målet å gi folk et bedre liv. Augustin mener at vi må avfinne oss med det livet vi er tildelt.

Ifølge Thommessen er det offisielle menneskesynet i Vesten i dag preget av opplysningstidens syn på at mennesket er et fornufts-vesen. Nøkkelbegrepet i denne antropologien er «autonomi», at vi kan overskride våre biologiske og sosiale begrensninger. Filosofer som Immanuel Kant, Georg Wil-helm Friedrich Hegel og og Karl Marx representerer alle dette synet.

Autonomitankegangen står i skarp kontrast til det synet som hevdes i leserinnlegget til Aftenposten, understreker Thommessen.

Arv eller miljø

I Aftenpostens leserinnlegg påstås det at menneskenaturen er ahistorisk. Dette står vel i mot-setning til blant annet marxistisk tankegang?

Innsenderen mener at det er biologien som bestemmer hvordan menneskenaturen blir, mens marx-istene hevder at det er miljøet. Når menneskenaturen er en følge av kulturelle og historiske forhold, kan den endres. I dag er det en økende tendens til å oppfatte mennesket som styrt av genene. Forfatterne av boken The Bell Curve (1994), Richard Herrnstein og Charles Murray, bør nevnes i denne sammenheng. De hevder at fordelingen av intelligens er gitt ved fødselen og at fattigdom er en konsekvens av denne fordelingen. Slike holdninger kan få store politiske konsekvenser hvis de får innflytelse i offentligheten. De legitimerer ulik behandling av mennesker.

Kan du se noen politiske utslag av et slikt menneskesyn i dag?

Det er det foreløpig ikke lett å peke på i det norske samfunnet. I USA derimot, er det en økende tendens til å akseptere fattigdommen som noe som er uunngåelig og riktig.

Etikk og politisk realisme

Hvordan vil du vurdere etikken i innlegget i Aftenposten?

Moderne fagetikk er helt og holdent basert på en autonomitankegang, på forestillingen om mennesker som frie og likeverdige individer. Innsenderens holdning er i strid med slike idealer. Men noen vil si at han er realist. Det er nok av etniske kriger rundt om i verden. Innsenderen og hans meningsfeller vil hevde at vi kan få de samme konfliktene her. Slik kan man si at de har et poeng, men spørsmålet er om man kan forklare alle disse konfliktene ved å vise til at mennesker av natur er fiendtlig innstilt overfor hverandre. Når man skal forstå slike konflikter, må man gå grundigere til verks og trekke inn kulturelle og historiske forhold. Dette kan også forklare hvorfor det ikke er tilsvarende konflikter alle andre steder.

Autonomistandpunktet trues

Ifølge Thommessen har autonomitenkningen lenge vært angrepet fra forskjellig hold, for eksempel av nazistene. De mente at den store ulykken var den franske revolusjon, da tanker om frihet, likhet og brorskap ble hevdet. Nazismen gjenspeiler en biologisk måte å betrakte mennesket på.

Thommessen tror imidlertid ikke det er nynazistene som represen-terer den største trusselen mot autonomitenkningen. De utgjør små utgrupper. De som utfordrer autonomistandpunktet, er de med tilsvarende meninger som forfatterne av boka The Bell Curve, de som hevder at ulikhetene og kon-fliktene i samfunnet har genetiske årsaker, og at naturen setter be-stemte grenser for hva vi kan gjøre. Dette er en holdning som kan få store politiske konsekven

Den fremmede som venn

Du snakker hele tiden om Vestens menneskesyn. Hva med resten av verden?

Det augustinske menneskesynet finner du bare i Vesten. Folk fra andre deler av verden har store problemer med å forstå det. De har et menneskesyn som er mer i pakt med det man hadde i antikken: Menneskenaturen er sosial. Vi er av natur venner. «I utgangspunktet er den fremmede en venn, så får vi se hvordan vedkommende oppfører seg», det er en utbredt holdning til mennesket ellers i verden, sier Thommessen.

Fakta

Augustin (350430)

Martin Luther (14831546)

Jean Calvin (15091564)

Immanuel Kant (17241804)

Georg Wilhelm Friedrich Hegel (17701831)

Karl Marx (18181883)

Emneord: Samfunnsvitenskap, Sosialantropologi, Språk og kultur, Filosofiske fag, Filosofi, Teologi og religionsvitenskap Av Margareth Bredal Bentsen
Publisert 5. apr. 1996 00:00
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikke UiO- eller Feide-bruker?
Opprett en WebID-bruker for å kommentere