Sentre som gavner samfunnet

Et samarbeid mellom flere fag må gjerne til for å bidra til å løse de problemene som samfunnet står overfor. Men tverr-fagligheten er et gode uavhengig om den er relevant for samfunnet eller ei, sier lederen av Senter for utvikling og miljø (SUM), sosial-økonomen Desmond McNeill. SUM er ett av en rekke sentre ved Universitetet i Oslo som legger vekt på tverrfaglig forsk-ning.

Passende plassering av miljøorienterte sentre? Bak senterleder i SUM, Desmond McNeill, og klemt mellom Mercedes-Benz og en Shell-stasjon er Sognsveien 68. Det er inngangen til sentre som forsker på bærekraftig utvikling og det globale klima SUM og CICERO. (Foto: Ståle Skogstad)

Det er positivt å ha perspektiver utenfor sitt eget fag. Det kan virke fornyende på faget. Det er viktig at man fortsetter å ha spesialister innenfor forskjellige fag, men det må være rom for andre som er flinke til å arbeide på tvers av fag-ene. Forskeren må ha ett bein i hver leir. Det ene beinet er forskerens eget fag. Det andre er kontakten med andre fag. Jeg må ikke gi opp sosialøkonomien min. Tvert imot må jeg vedlikeholde den ved å følge med i fagtidsskrifter, sier McNeill og legger internasjonale økonomitidsskrifter på bordet foran seg. Ved å arbeide tverrfaglig er han imidlertid blitt mer kritisk til det snevre perspektivet som økonomifaget har og mer åpen overfor det som andre fag har å tilby, som for eksempel antropologi, filosofi og vitenskapsteori.

Rigide faggrenser på universitetet

Helga Hernes og Thorbjørn Berntsen

Senterledere samarbeider gjerne mye med politikere. Tidligere di-rektør i CICERO, Helga Hernes, i samtale med miljøvernminister Thorbjørn Berntsen under omvisning på et byggeprosjekt i Sør-Kina i fjor. (Foto: Gro Lien Garbo)

McNeill synes at faggrensene på universitetet er rigide. Det fins rigide forskere også. Men først og fremst er det systemet som er rigid. Stipendiater som velger å være tilknyttet SUM, må imidlertid til-fredsstille akkurat de samme krav-ene som de som sitter ved et insti-tutt. I tillegg må de orientere seg bredere og lære seg andre fags be-greper og teorier. Det betyr at de i praksis gjør det vanskeligere for seg selv. Fordelen ved at de sitter på SUM er at de får impulser fra andre fag ved at de er tilknyttet et av de tverrfaglige satsnings-områdene der.

Muligheten for å utvikle tverrfaglighet på universitetet er mindre enn på sentrene. Spesielt vanskelig er det når man forsøker å utvikle tverrfaglighet på tvers av fakultetsgrensene. Det interessante er at det kommer flere initiativer fra samfunnet utenfra, enn fra universitetet selv for at man skal arbeide tverrfaglig, sier McNeill.

Forskere og beslutningstakere

Desmond McNeill har samarbeidet med politikere i mange år og i mange land. Han kjenner forsk-ningsmiljøene, og han kjenner byråkratene og politikerne og deres behov. Han aksepterer at det fins en rekke måter forskning kan komme til nytte for samfunnet på, helt fra grunnforskning, som inne-bærer at et eventuelt nytteperspek-tiv ligger langt inn i framtiden, til rene konsulentoppdrag som forsk-erne gjør for oppdragsgivere uten-for universitetet.

Vi trenger grunnforskning, og vi trenger den direkte anvendbare forskningen. Faren er at forskerne faller mellom to stoler når de driver med anvendt forskning, og begge parter blir misfornøyde. Forskerne føler at beslutnings-takerne ikke bruker det de skriver, og beslutningstakerne mener at de ikke får det de trenger for de pen-gene de bevilger til forskningen, sier McNeill.

Samling om ett tema

Begrunnelsen for å opprette forsk-ningssentrene er at man ønsker å samle forskere fra forskjellige fag under samme tak eller i samme miljø.

Hovedpoenget med sentrene er at de skal rette oppmerksom-heten mot et bestemt tema i stedet for et bestemt fag. Det kan være en fordel for samfunnet. Organisator-isk kan du også være mer fleksibel. Et tungrodd og stort universitet har ikke alltid lett for å ta på seg forsk-ningsoppdrag som har en frist på totre uker, noe en liten, relativt selvstendig enhet kan.

To tverrfaglige sentre

I etasjene over Mercedes-Benz vis-à-vis Ullevål stadion finner vi to av universitetets tverrfaglige forsk-ningssentre. Det ene er Senter for utvikling og miljø, hvor nesten 50 personer arbeider enten på heltid eller på deltid. Det andre er CICERO (Center for International Climate and Energy Research), der ca. 25 er tilknyttet.

Ved CICERO drives det klima-forskning.

På senteret analyserer forsk-ere fra forskjellige fag på Det mate-matisk-naturvitenskapelige fakul-tet de tekniske sidene ved klimaendringene. Økonomene ser på kostnadene og de politiske virkemidlene, for eksempel avgifter, som kan bidra til å regulere utslipp av CO2-gasser. Statsviterne kan se økonomenes virkemidler i sammenheng med de politiske realitetene på nasjonalt og internasjonalt nivå, sier McNeill.

Med et tverrfaglig utgangspunkt kan det også reises mer dyptgående spørsmål som går på tvers av faggrenser. Bruker man både faget økonomi og faget filo-sofi, kan man for eksempel sette prislapper på menneskeliv i fram-tidige generasjoner.

Ved McNeills eget senter, SUM, er det bærekraftig utvikling som er hovedtemaet.

Begrepet kan omfatte alt eller ingenting. Det blir ofte brukt som et politisk slagord. Ved SUM antar vi en kritisk, analytisk holdning til begrepet, og vi baserer våre kon-klusjoner på solid empiri. Her kan forskere fra forskjellige fag arbeide sammen i et av SUMs tre hovedsatsingsområder: «Kulturelle verdier, sosial endring og miljø», «Strategier for bruk og vern av fornybare ressurser» og «Inter-nasjonal handel, nasjonale utvik-lingsstrategier og miljø». Noen av forskerne arbeider innenfor et mer begrenset forskningsprogram, som for eksempel «offentlig forvaltning i u-land», sier han.

Flerfaglig eller tverrfaglig

McNeill legger vekt på å skille mellom flerfaglighet og tverrfaglighet.

Tverrfaglighet er noe annet enn at forskere fra flere fag forsøker å belyse en problemstilling fra hvert sitt ståsted. For at noe skal kalles tverrfaglig må det skje en reell vitenskapelig integrasjon teoretisk og/eller metodisk av de forskjellige bidragene. Samspillet foregår på et dypere nivå. Et slikt samarbeid mellom forskere fra forskjellige fag er mye mer ambisiøst og krever mer tid, mener McNeill.

Økonomer og sosialantropo-loger og økologer ser vidt forskjellig på verden. Spørsmålet er om det er mulig å trekke inn alle per-spektivene uten å bli overflatisk, sier han.

Han gir et aktuelt eksempel: Økonomer har for vane å se på hval som en ressurs som kan ut-nyttes. Økologer er mer opptatt av hval som en art som inngår i en sammenheng med resten av naturen. Antropologer på sin side, er interessert i verdier og holdninger som varierer på tvers av kultu-rer. Utfordringen er ifølge McNeill å trekke inn de ulike fagenes per-spektiver uten å bli for overflatisk. Han understreker at alle forskere må tilfredsstille de vanlige akademiske kravene, som stringens, klarhet og kjennskap til faglitteratur.

Må sørge for kvaliteten

Det er mange fordeler ved å drive forskning på tvers av faggrensene, men det er ingen tvil om at mange ved universitetet er skeptiske til det. Jeg mener at de som har en negativ innstilling til tverrfaglighet, bør akseptere at tverrfaglig forsk-ning ikke per definisjon er av dårlig kvalitet. De som er positivt innstilt, bør arbeide videre for å utvikle kriterier, retningslinjer og organisatoriske modeller som kan sikre kvaliteten på denne type forskning, sier han.

Senterlederen mener at både enfaglig og tverrfaglig forskning både er legitimt og viktig.

Vi som driver med tverrfaglig forskning, gjør noe nytt innenfor en universitetsstruktur som ikke er spesielt egnet for det, men vi må vise at vi på tross av det kan opp-rettholde høy kvalitet, sier Desmond McNeill.

Hindringer for tverrfaglig forskning

Førsteamanuensis Werner Christie Mathisen ved Institutt for stats-vitenskap og utredningskonsulent Bjørn Wisted presenterte i 1995 en undersøkelse om tverrfaglig forskning i Norden. De ønsket å kartlegge hindringer for tverrfaglighet og komme fram til forskningspolitiske virkemidler for å fremme tverrfaglig forskning. De tok for seg sentrene og de såkalte forsk-ningsprogrammene (forskning som er knyttet sammen gjennom felles finansiering).

Wisted og Mathisen konkluderte blant annet med at det er få faste forskerstillinger ved de tverr-faglige miljøene, og at det er mer meritterende å drive forskning innenfor de ordinære fagene. Det viste seg at tverrfaglig forskning ofte blir undervurdert av kollegene fra de tradisjonelle fagmiljøene og at komiteene ofte ikke har kompetanse til å vurdere tverrfaglig arbeid. Det var de etablerte fors-kerne som i minst grad opplevde noen konflikt mellom tverrfaglig arbeid og fagdisiplinens krav. Det skyldes at disse forskerne ikke lenger har det samme behovet for å merittere seg og derfor ikke tar like mye hensyn til hva en vurde-ringskomité vil legge vekt på.

En annen konklusjon er at tverrfaglighet tar tid og innebærer større risiko. Men samtidig er det slik at den tverrfaglige forskningen som lykkes, gjerne gir større inn-sikt og er mer praktisk anvendbar enn annen forskning, ifølge Wisted og Mathisen.

Litteratur:

Bjørn Wisted og Werner Christie Mathisen: Tverrfaglig forskning i Norden barrierer og forskningspolitiske virkemidler. TemaNord 1995: 526.

Desmond McNeill: The Challenge of Interdisciplinary and Policy-oriented Research.

Working Paper 1995.8. Centre for Development and the Environment (SUM).

Emneord: Samfunnsvitenskap, Statsvitenskap, Internasjonal politikk Av Margareth Bentsen
Publisert 1. feb. 2012 12:18
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikke UiO- eller Feide-bruker?
Opprett en WebID-bruker for å kommentere