De globale miljøproblemene avgjøres i Kina

Solen når ikke riktig gjennom skylaget og ned til gateplanet i Kinas største by Shanghai. Støvet fra stadig nye byggeprosjekter og smogen og lukten fra kullforbrenning river i nesen. Både i Shanghai og i Beijing kan du skjære i lufta med kniv, sier miljøvernminister Thorbjørn Berntsen. Likevel har bare de færreste av morgensyklistene på vei til jobb utstyrt seg med munnbind.

Fortsatt er det syklistene som dominerer i trafikken i Shanghai. Bare enkelte av dem beskytter seg mot forurensningen med munnbind. Miljøverneksperter tør knapt tenke på hvordan det vil gå når stadig flere kinesere får råd til å skaffe seg moped eller bil.

25prosent av alle sykdommer i Kina er relatert til luftforurensning, forteller Helga Hernes, direktør for CICERO (Center for International Climate and Environmental Research).

Tilsynelatende uberørte av forurensningen tråkker imidlertid kvinner som menn, gamle som unge, seg gjennom millionbyene Beijing (11 millioner) og Shanghai (13 millioner), der stadig nye skyskrapere skyter opp. Rekken av høyhus vil nærmest ingen ende ta. Særlig er de unge syklistene motebevisste og vestlig inspirert i klesveien. Dette er økonomisk vekst. Dette er utvikling.

Miljøverneksperter tør knapt tenke på hvordan det vil gå når stadig flere mennesker i Kina får råd til å skaffe seg moped eller bil. Men de må forholde seg til at Kina er et land med åtte prosents økonomisk vekst pr. år og raskt økende energibehov, med kull som viktigste energikilde (75 prosent).

Det som kan være mulig, er å forsøke å bremse utviklingen slik at det ikke blir så veldig mye verre. Det er jo allerede i utgangspunktet ille, sier professor ved Institutt for geofysikk ved Universitetet i Oslo og medlem i FNs klimapanel, Ivar Isaksen. Han leder også en forskergruppe ved CICERO som arbeider med globale miljøspørsmål. Isaksen var miljøvernministerens rådgiver under statsministerens offisielle besøk i Kina i november i fjor. Helga Hernes var også medlem av delegasjonen.

Helga Hernes og Thorbjørn Berntsen

Direktør for CICERO, Helga Hernes, og miljøvernminister Thorbjørn Berntsen under omvisning på et byggeprosjekt på øya Hainan i Sør-Kina.

Både Isaksen, Hernes og Berntsen understreker overfor Apollon at de globale miljøproblemene vil bli avgjort i Kina, som med sine 1,2 milliarder innbyggere utgjør 22 prosent av verdens befolkning.

Det er ingen overdrivelse å si at Kinas miljøframtid er verdens. Kina vil avgjøre jordens framtid når det gjelder drivhuseffekten, sier Hernes.

Svært drastiske tiltak må til for å redusere effekten av Kinas kullbruk, ellers vil denne bidra sterkt til den globale oppvarmingen, sier Isaksen.

Ikke Lillestrøm

«Detta ække Lillestrøm», er Thorbjørn Berntsens standardreplikk i møtet med de kinesiske millionbyene. Han understreker at det Kina som møter ham i dag, er som natt og dag mot det landet som møtte ham da han sist besøkte det i 1988.

Det er ikke nødvendig å gjøre om alle kinesiske byer til Los Angeleskopier, kommenterer miljøvernministeren. Under oppholdet i Kina undertegnet han en intensjonsavtale om kompetanseoppbygging innen miljøvern med de kinesiske myndighetene.

I Kina spys det ut noe sånt som 2500 millioner tonn CO2 hvert år mot Norges 35 millioner tonn. Hjemme stirrer mange seg blinde på nasjonale forurensningsproblemer. Kanskje hadde det vært mer lønnsomt å investere i miljøtiltak i Kina, sier Berntsen.

De færreste tror det er mulig å stoppe den industrielle utviklingen i Kina. Derimot mener både norske og utenlandske miljøeksperter at bedre ressursutnyttelse, ny teknologi og alternative energikilder kan holde miljøproblemene på litt lengre avstand. Under statsministerens besøk i landet innrømmet man fra offisielt kinesisk hold at landet bruker opp til fem ganger så mye energi på å produsere en vare som hva man gjør i USA.

Kina sløser

Helga Hernes er opptatt av at Kina sløser både med kull og med vann. På samme måte som i de tidligere østblokklandene er kineserne ikke vant til å tenke på sammenhengen mellom økonomi, prising av varer og tjenester og miljø. Kullet som forbrennes i Kina, er dessuten gjennomgående av dårlig kvalitet, og store mengder må til.

Hernes er også bekymret for vannmangelen. Med 22 prosent av verdens befolkning disponerer Kina bare over sju prosent av vannet på kloden, og halvparten av vannet er kraftig forurenset. 200 byer lider av alvorlig vannmangel, mens 80 prosent av vannet går til jordbruket.

I de store byene er det økende matmangel. Mens tre fjerdedeler av Kinas matforsyning i dag er basert på korn, øker bruken av føde som er basert på protein svin, kylling og egg i takt med «utviklingen». Dette er mat som krever langt flere ressurser å avle fram.

Miljøforskere håper at man vil klare å begrense økningen av antall millionbyer til ti i løpet av de nærmeste ti årene. Kinesiske myndigheter understreker også under besøket at det er viktig å satse på landsbygda.

Effektiviteten kan økes

Det er mulig å øke effektiviteten i landbruket. Mye er ikke utnyttet. Kina har i dag et system som oppfordrer til overforbruk, sier Hernes. Hun er medlem av China Council for International Cooperation on Environment and Development som består av 22 kinesiske ministre og 18 utenlandske representanter. Her diskuterer man hvordan man kan ta i bruk økonomiske virkemidler i landbruket.

Kina har ikke et system for miljøovervåking. Under statsministerens besøk fremmet de kinesiske myndighetene et ønske om norsk støtte til å få laget et lovverk og til å implementere det. Overfor Apollon legger miljøvernministeren vekt på at Norge både har lang erfaring med lov- og regelverk for miljøovervåking og at vi er langt framme på forskningsfronten.

Et vesentlig moment i intensjonsavtalen om miljø blir å få til et forskningssamarbeid og en utveksling av forskere mellom Norge og Kina, sier han.

Store utfordringer

Med sitt nåværende utviklingstempo vil Kina i løpet av de neste 20 årene måtte bruke fire ganger så mye kull som i dag.

Det er en uholdbar situasjon, sier Isaksen, men legger til at kineserne i stadig større grad ønsker å ta miljøproblemet på alvor. Han ser det som en fordel om Kina går over til å bruke mer gass i stedet for kull. Et problem er det imidlertid at gassen også inneholder metan, som har betydelig innvirkning på klimaet.

Energieffektivisering er ett stikkord. Her kommer vestlig teknologi inn. Norge er langt framme når det gjelder teknologi for å begrense luftforurensningen. En annen utfordring er å finne alternative energikilder framfor den ensidige bruken av fossile brennstoffer og da særlig kull. Kina har bare utnyttet 10 prosent av sitt potensial for vannkraft. Norsk kunnskap om små vannkraftverk kan være nyttig for kineserne. Vindkraft er en annen mulig energikilde. De norske ekspertene understreker imidlertid at stor økonomisk og materiell innsats kreves for å legge om kursen.

Økonomi er et nøkkelord når man skal bistå Kina. For Norge blir det en stor utfordring å komme opp med teknologiske løsninger som ikke er for dyre. Dessuten må vi bidra til å få kinesiske myndigheter til å forstå hvor mye det i lengden faktisk koster å forurense, sier Hernes og legger til:

Egentlig er det ikke det at kineserne ikke forstår, men i valget mellom fattigdomsproblemer og miljøproblemer vil regjeringen alltid velge utvikling. Historisk har Kina vært utsatt for hunger og miljøkatastrofer, og dette sitter fortsatt dypt i mange. Det er noe man må ha i bakhodet når man skal bistå kineserne.

Hernes mener at den grunnleggende kunnskapen om Kina og Øst-Asia må bli langt bedre i Norge. Det er bare én verdensdel norske forskere vet nok om ved siden av Europa og det er Afrika. Norsk sentraladministrasjon og næringsliv trenger et kunnskapsgrunnlag for å kunne gå inn i et miljøvernsamarbeid med Kina, sier hun.

Verken Berntsen, Isaksen eller Hernes er spesielt optimistiske med hensyn til hva man kan få til i Kinas storbyer, men de mener at man kan bidra til at de begrensede ressursene brukes på en mer effektiv måte, slik at utviklingen ikke løper helt løpsk.

Emneord: Matematikk og naturvitenskap, Fysikk, Miljøkjemi, naturmiljøkjemi, Teknologi, Miljøteknologi, Landbruks- og fiskerifag, Landbruksfag, Naturressursforvaltning Av Gro Lien Garbo
Publisert 1. feb. 2012 12:20
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikke UiO- eller Feide-bruker?
Opprett en WebID-bruker for å kommentere