Det kristiske valg

Fagbibliotekene er gamle kulturinstitusjoner som de senere år har vært preget av en rivende ut-vikling. Bruk av moderne datateknologi og ny elektronikk gjør situasjonen ved Universitetsbiblioteket i Oslo i dag til en helt annen enn for bare få år tilbake. De nye hjelpemidlene stiller i økende grad krav til studenter og forskere om faglig refleksjon når de må velge i en flom av informasjon.

I følge førstebibliotekar Bredo Berntsen står de nye mediene ikke nødvendigvis i noe motsetningsforhold til boken som medium, men brukerne må opplæres til å møte de økende kravene informasjonsteknologien stiller til dem. (Foto: Ståle Skogstad)

Bibliotekene er i søkelyset som aldri før. Store moderne biblioteker planlegges og bygges verden over: i København og New York, i Taipei og Tokyo. Blant dem som har vakt mest oppsikt, er det nye nasjonalbiblioteket i Paris og det planlagte Alexandria-biblioteket i Egypt. Her hjemme skal byggingen av det nye Universitetsbiblioteket i Oslo settes i gang høsten 1996.

Mange spørsmål trenger seg på når det gjelder driften av de nye bibliotekene. Hvordan skal man for eksempel møte problemene med å forene de tradisjonelle mediene med de nye?

«Kast deg på nettet!» er jo tidens siste slagord i en verden hvor data-teknologi og informasjonssøking får mer og mer oppmerksomhet. De siste årene er det skapt nye tekniske muligheter til å kontrollere, søke og gjenfinne data, infor-masjon og opplysninger som elek-tronisk materiale via on-line-søking, CD-ROM-baser og Inter-nett. Men dette har også skapt nye pedagogiske utfordringer som har utløst en omfattende faglig debatt om bokens rolle, om de nye elektroniske medienes viktighet, om kunnskapstilegnelse, om forskningens situasjon og om bibliotekenes betydning.

Det papirløse samfunn en myte

Det som raskt kan konstateres, er at de bastante spådommene gjen-nom en rekke år om «det papirløse samfunn» ikke har slått til vi har isteden fått «det papirsløsende samfunn». Aldri har forbruket av papir i dokumentasjonsarbeidets historie vært større! De fleste leser rett og slett ikke lange tekster på skjermen. De «printer ut» det de trenger, samler tekster i mapper og kassetter og lager sine egne små «biblioteker». Mange har ment at fulltekstbaser er tingen. Men nissen følger med på lasset. For igjen blir det snakk om å skrive ut lange tekster, som så atter samles til nye «bøker». Behovet for trykt materiale er altså stigende og ikke synkende. Og bokproduksjon, med strenge krav til faglig kvalitet, god layout, godt språk, sikring av legitime rettigheter for forfatterne og solid og tiltalende innbinding, mestrer de tradisjonelle forlagene like bra som tidligere. Derfor er bokproduksjonen fortsatt økende. Etterspørselen etter gode fagbøker, for eksempel i universitetsbiblio-tekene, er minst like sterk som før.

Viktige hjelpemidler

Illustrasjon

Slik vil det nye universitetsbiblioteket se ut når det er ferdig. Bygningen settes i gang høsten 1996. (Foto: Ståle Skogstad. Montasje: Arnt Sommerlund)

Når dette er sagt, må det også slås fast at de elektroniske mediene har fascinerende sider for dem som arbeider med arkiv, bibliotek, gjen-finning og forskning. De er blitt uunnværlige hjelpemidler for å finne fram i stadig voksende meng-der av data. Disse kan være som en ren gullgruve, men de må bru-kes kritisk. En generell fare er det sosiologen Orrim E. Klapp kaller «overload and boredom» brukeren blir stresset og overveldet av datamengdene. Den kjente filosofen og semiotikeren Umberto Eco har lenge vært opptatt av det samme. Han mener at datateknologien lett fører til at vi får en over-veldende gjenfinning av irrelevant informasjon. Derfor må bibliotekbrukere, studenter som forskere, lære seg til å filtrere og sile brukerne må lære «desimasjons-kunsten»!

Informasjon kontra kunnskap

I forbindelse med moderne data-søking er det viktig å skille mellom informasjon og kunnskap. Kunn-skapstilegnelsens krevende intel-lektuelle/pedagogiske prosesser er de samme for et menneske i dag som for 30 eller 300 år siden. En åpenbar fare er de kvikke, journalistiske, populære oppfatningene om at nå er det så enkelt å finne ut av alt via enkle tastetrykk på en PC «det er jo på data».

Men virkeligheten er en annen. Datainformasjon kan selvsagt ikke erstatte grunnleggende regneferdighet, pedagogisk forståelse, solid språkbeherskelse eller grun-dig sosial og samfunnsfaglig inn-sikt. Akkurat som man selvsagt ikke blir forfatter av å kunne skrive på en PC. Alt må fortsatt læres! Derfor er det boken fortsatt lever den faglig gode og velredigerte tekst som er skikkelig peda-gogisk presentert. Og derfor er de gode fagboksamlingene fremdeles sentrale for forsknings- og univer-sitetsbibliotekene. Det er disse fagbøkene studentene stadig må arbeide seg gjennom. Slik sier litteraturprofessor Harold Bloom det: «It is hard for students who have grown up with the great, blank eye of television to do the solitary, intense, deeply imagina-tive, deeply responsive reading that is needed.»

Og som professor i statsvitenskap, Tore Hansen, har under-streket, vil menneskene foretrekke å møte hverandre fysisk, snakke med hverandre ved hjelp av tale, skrive bøker som utgis via et forlag, framfor å basere sitt liv på kommunikasjon med og via sin datamaskin.

Krav til bruk av de nye mediene

Men de nye mediene står ikke nødvendigvis i noe motsetnings-forhold til boken som medium begge medieformer er nyttige men brukerne må opplæres til at informasjonsteknologien stiller økende krav til dem. Den populære oppfatningen om at det er så enkelt å finne relevant stoff, må utfordres. Det er her kunnskaper ofte kommer inn som en avgjør-ende premiss for å kunne forstå, velge og sile i den økende og voksende informasjonsstrømmen. Gode valg fører så igjen til økte kunnskaper. Et banalt eksempel: Hvis to brukere søker samme tema: politiske forhold i Tyskland, og begge søker i samme internasjonale database, vil den som behers-ker tysk selvsagt ha store fordeler. Den tysk-ukyndige må nøye seg med det begrensede som ikke er skrevet på landets språk. Kunn-skapsmangel svekker mulighetene for gode resultater.

Man kan se på hva som ble spådd om fjernsynet da det ble innført. Mange hevdet at folk ville slutte å lese. Det har slett ikke skjedd, selv om noen nok leser mindre enn før. Men vi vet at de som har dypere kunnskaper om et emne på forhånd, tilegner seg stoffet på TV raskere og akkumu-lerer ytterligere kunnskaper. For andre blir mange av programmene bare til et flimmer de husker lite av og forstår enda mindre av.

I dag er det viktig at biblioteket bevisst søker å få brukeren til å ha mest mulig klart for seg på forhånd hva han eller hun vil ha ellers vil «støyen» bli overveldende. Hva skal vi gjøre med et datasøk som gir en overveldende mengde referanser: for eksempel 100 bøker eller 500 tidsskriftartikler? Tiden legger en like trang ramme om våre liv som tidligere. Og ettersom datamengdene ustoppelig stiger, blir valget av det som skal gjennomgås viktigere enn før.

Det er her kunnskaper, refleksjon og informasjonsbearbeidelse kommer inn i bildet altså den menneskelige faktor det nevro-logiske aspektet. Og derfor er gode referanseverker som leksika, ord-bøker, indekser og håndbøker viktige å ha for hånden som hjelpemidler. Her passer Louis Pasteurs kloke ord: «In the field of observation, chance favours the prepared mind.»

Internett

Det er med rette påpekt at det meste er ustrukturert «støy» på det ofte omtalte Internett. De to spesialistene i datainformatikk, Olav Lysne og Dag Sjøberg, har sagt at for personer som ønsker lærdom, er det i dag et mye bedre alternativ å oppsøke et bibliotek, hvor informasjonen har vært igjennom en kvalitetskontroll og er strukturert slik at det er lettere å finne det man søker etter.

Men denne kritikken av Inter-nett har igjen ført til at det nå er flere elementer av strukturert fag-lighet i datasystemet enn før, for eksempel når det gjelder samfunnsvitenskap. Og ikke minst er det etter hvert en serie nyttige oversikter på Internett som gir god informasjon, av typen «hjemmesider» (som presenterer de forskjellige institutters og organisa-sjoners kompetanse og faglige tyngde), statistikk, lovtekster og regelverk.

På hele feltet elektronisk data-søking er det i dag imidlertid behov for desimasjonskunst for brukerne, studenter som forskere; det å innse skillet mellom de nyttige og relevante basene, velge bort de unyttige og lære seg de nyttiges søkespråk. Hva finner man egentlig i universitetsbiblio-tekenes og høgskolenes database BIBSYS, hva ligger i Nasjonalbibliotekets base UBO:BOK, hvordan søker man i den inter-nasjonale, samfunnsvitenskapelige Social Sciences Citation Index og hva finner man i verdens største bokbase Library of Congress?

Framtidens fagbibliotek

Det er ikke godt å vite hvordan framtidens fagbibliotek vil fungere. Men om man sier at «framtiden er nå», er det gode bibliotek et sted hvor brukeren beveger seg i frukt-bare krysningspunkter mellom brede fagboksamlinger, gode referansesamlinger og moderne databaser. Her bør understrekes det Hans Martin Fagerli sier i boken Vår digitale framtid. Om elektronisk informasjonsformid-ling (1995) om fagbibliotekenes strategiske veivalg: «Bibliotek, undervisning og forskning må arbeide for samhandling slik at disse virksomhetene går over i hverandre». Derfor bør biblioteket også være et sted hvor det gis grundig opplæring, slik at vi får et publikum som er opplært til å vite hva de vil og hvordan det skal bruke biblioteket. Eller man kan si at brukeren befinner seg i et frukt-bart krysningspunkt mellom det trykte materialet, de elektroniske hjelpemidlene og den faglige refleksjon!

Bredo Berntsen er første-bibliotekar ved Det samfunnsvitenskapelige fakultetsbibliotek.

Emneord: Samfunnsvitenskap, Medievitenskap og journalistikk, Teknologi, Informasjons- og kommunikasjonsteknologi Av Bredo Berntsen
Publisert 1. feb. 2012 12:19
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikke UiO- eller Feide-bruker?
Opprett en WebID-bruker for å kommentere