Motløshetens medisin

I dag virker den framtidsoptimistiske kommentatoren fra etterkrigstidens filmaviser komisk. For mange er framtidspessimisme og undergangsstemning tidens ånd. Selv om humanistiske fag kanskje ikke kan helbrede «sykdommen», kan de ifølge religionsviteren Otto Krogseth stille diagnosen og bidra med en motkultur.

Professor Krogseth stilte selv diagnosen i sitt foredrag ved åpningen av Fagligpedagogisk dag 1996 på universitetet. Han bygde blant annet på kulturdiagnostikeren Christopher Lasch, som hevder at et samfunn som mangler menings- og framtidshorisont, blir sykt. Det lider av en kulturell mangelsykdom.

Krogseth mener å se symptomene på denne sykdommen i narsissisme (selvsentrerthet), i identitetsproblemer og i mangel på verdier hos mange mennesker. Han er særlig opptatt av den belastningen den påfører ungdom.

Religionsviteren har først og fremst tatt utgangspunkt i økningen i antall selvmord.

Det er merkelig at det skal skje en så radikal økning i antall selvmord i et samfunn der den materielle velstanden er så stor. Det må ha en sammenheng med verdiforvitringen, identitetsforvirringen og mangelen på framtidsprosjekter, sier han.

Krogseth legger vekt på at mye av grunnlaget for framtidstro er av mental og kulturell art, snarere enn skapt av samfunnsforholdene. Det er litt for lett å knytte framtidspessimismen til konkrete forklaringer som mangel på arbeid eller forurensing eller krig. Ifølge Krogseth er hovedproblemet at verken teknologi og vitenskap, religion eller ideologi gir næring til framtidshåpet i den postmoderne situasjonen. På en måte har vi mistet både vårt religiøse fundament og de bærebjelkene som skulle erstatte det.

Når mennesket mangler religion, mangler det et perspektiv utenfor sin egen døds grenser. Har man ikke et perspektiv utover dødens grenser, forsvinner noe av grunnlaget for å ha meningsgivende framtidsprosjekter, hevder han.

Identitet og personlighet

Begrepet «identitet» ble utviklet i 1950- og 60-årene i moderne ego og personlighetspsykologi. Det sto også sentralt i eksistensfilosofi. I dag legger man gjerne vekt på identitet som noe som utvikles i samhandling med samfunnet omkring.

Mennesker uten et framtidsprosjekt og en identitetsstyrkende påvirkning, utvikler en personlighetstype som mange har ment innebærer større frihet. Men ifølge Krogseth blir den narsistiske personlighetstypen mye lettere utsatt for manipulasjon av markedskrefter og annen påvirkning. Dermed blir disse menneskene i stedet ufrie. Den narsistiske mentaliteten finner han først og fremst hos ungdom og New Agetilhengere. Den siste gruppen vil han karakterisere som terapi- eller psykoreligiøse.

Den terapireligiøse mangler et framtidsprosjekt som angår samfunnet. I stedet knytter han håpet til en privat forbedring av livet sitt. Dette er en terapeutisk overlevelsesstrategi.

Humanistiske verdier

Humaniora er verdifag, både i kritisk og konserverende forstand, sier Krogseth, som er kulturkonservativ. I større grad enn mange andre humanister vil han framheve det humanistiske perspektivet som motkulturelt korrektiv.

Kulturfagene kan bidra med helhetlige og integrerende perspektiver. Mens massemediene og teknologien i samfunnet fragmenterer og stykker opp, kan vi gi perspektiver som skaper grunnlag for identitet og forankring, hevder han, og legger til at de humanistiske forskerne må våge å mobilisere verdikomponentene i fagene sine.

Vi må ikke være så opptatt av kunnskapsmengde at vi glemmer de sammenbindende og verdiorienterte perspektivene. Humaniora er meningstolkende fag. Vi humanister er eksperter på å tolke mening på tvers av språklige, kulturelle og historiske barrierer. Jeg sier ikke at vi blir bedre mennesker av det, men at den virksomheten har en virkning på forskeren og hans publikum som har noe med verdier å gjøre, presiserer Krogseth.

Han tror det er viktig at de historiske perspektivene gis en kulturell betydning, enten ved at fortidserfaringene gir et alternativt perspektiv på oss selv eller at historie blir en vei til dypere forståelse for prosessene som har ført oss dit vi er.

Krogseth mener at humaniora kan kompensere for mangler i samfunnet. Humanistiske forståelsesmåter kan reparere problemer som samfunnsutviklingen har skapt.

Fordi samfunnet kaster gamle ting, må humanistene lage museer der historiske gjenstander blir oppbevart. Dette er én av mange måter humanistene kan reparere de istykkerrevne båndene med fortiden på, sier han.

Ifølge religionsviteren styrer medie og teknologisamfunnet oss menneskelig og moralsk.

Det er negativt. Her kan vi humanister bidra til å bevisstgjøre denne påvirkningen. Vi har en rekke fag som kan fungere kritisk i forhold til slike tendenser.

Framtidshåp

Den tyske filosofen Hans Jonas mener at vi i dag befinner oss i et verdikaos og i en verdikrise. Tidligere generasjoner hadde verdier, de lå innbakt i fellesskapsformer og tradisjoner. I vår individualistiske og relativistiske tid må ethvert individ selv skape sine egne verdier. Det er ikke lenger så lett å finne referanserammer å begrunne dem i. Men i denne situasjonen finnes det et grunnlag for håp ved å se krisen i øynene, slik at man kan vekkes til erkjennelse av verdiene. Den eneste måten å få bekreftet verdiene på, er at vi savner dem desperat. Vi er kommet på bar bakke, og dette har gitt oss et desillusjonert klarsyn. Den økologiske bevisstheten er et eksempel på hvordan vi skjerper oss når vi trues som mest av den økologiske balansen, sier Krogseth.

Religionsviteren ser et lyspunkt. Det er den nyoppvakte interessen for religion, etikk og tradisjoner.

Det tolker jeg slik: Nettopp fordi vi er så identitetsbelastet, tyr vi til religion, moral og historisk forankring, sier han. Vi bruker det som kompensasjon for manglene i det postmoderne samfunnet.

Fakta

Selvmord blant unge øker

Professor Otto Krogseth ser økningen i antall selvmord som et viktig symptom på verdiforvitringen, identitetsforvitringen og mangel på framtidsprosjekter.

Er det virkelig tilfellet at antall selvmord i Norge har økt? Apollon har stilt spørsmålet til overlege Lars Mehlum ved Seksjon for selvmordsforskning og forebygging, Instituttgruppe for psykiatri ved Det medisinske fakultet.

Selvmordstallene for ungdom i alderen 1524 år har gått sterkt opp de siste tjue årene, sier han.

Han viser blant annet til statistikk for aldersgruppen under 30 år. I denne gruppen har selvmordshyppigheten blitt nær firedoblet fra perioden 196670 til perioden 198690. Seks ganger så mange unge menn som unge kvinner tar i dag sitt eget liv. Her har det skjedd en økning i forskjellene mellom de to kjønnene fra begynnelsen av 1970-tallet.

Selvmordstallene for alle aldre økte fram til 1988. Men fra 1988 har det vært en nedgang i antall selvmord totalt, mens kurven har flatet ut for de unge i alderen 1524 år.

Hvordan vil du forklare økningen i antall selvmord blant unge de siste tjue årene?

Mangelen på framtidsprosjekter er én av forklaringene. Vi må også trekke inn utviklingen mot løsere sosiale bånd, blant annet på grunn av de mange skilsmissene. Dessuten har det skjedd holdningsendringer i ungdomskulturen. Det er blitt vanligere å eksperimentere på grensen av liv og død, å oppsøke farer for å få sterke opplevelser, sier han. Han viser videre til undersøkelser (hvilke?) som kan tyde på at massemediene har en uheldig virkning på de unge.

Når de skildrer vold og selvmordsatferd ukritisk kan dette få en smitteeffekt. Det kan også være uheldig at de presenterer en virkelighetsforståelse som ligger langt unna det de unge kan regne med å oppnå, for eksempel kjærlighet, skjønnhet og rikdom slik den framtrer i «BayWatch». Det skaper et forventningspress som fører til skuffelser.

Også økningen i antall psykiske lidelser virker ifølge Mehlum inn på selvmordsstatistikken. Endelig kan arbeidsledighet og problemer med å komme inn på skoler, være med på å forklare at unge mennesker tar sitt eget liv.

Emneord: Samfunnsvitenskap, Sosiologi, Medisinske fag, Klinisk medisinske fag, Psykiatri, barnepsykiatri, Språk og kultur Av Margareth Bredal Bentsen
Publisert 1. feb. 1996 00:00
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikke UiO- eller Feide-bruker?
Opprett en WebID-bruker for å kommentere