Musikk er mer enn en serie toner

Lyden av en kopp som knuses. Biler som kjører. Tramping i trappen. Alt dette blir til musikk i ørene på komponister og ansatte ved NoTAM, Norges eneste senter for elektroakustisk musikk.

Stor lydstyrke gir høye topper, og plasseringen i landskapet er avhengig av frekvens. Denne framstillingsformen gir større opplevelse og forståelse av lyd, sier Jøran Rudi. (Foto fra «When Timbre Comes Apart» av Jøran Rudi)

Det er ikke bare en gammel bil-park Norge og Albania har felles. For tre år siden var de også de eneste landene i Europa som ikke hadde eget studio for elektroakustisk musikk.

I fjerde etasje i Menighetsfakultetets hus på Majorstuen, innerst i gangen bak fire gule kontordører, finner vi Norsk nettverk for Teknologi, Akustikk og Musikk (NoTAM).

Selv om de fleste av oss ikke er klar over det, hører vi stadig ting som produseres her på forskjellige radio- og fjernsynskanaler, kon-serter, festivaler, kunstutstillinger, i museer og andre tenkelige og utenkelige steder hvor bearbeidet lyd lar seg høre. Stikkordene for alt NoTAM driver med, er lydbehandling og kunstmusikk, som leder Jøran Rudi liker å kalle det.

Med det mener jeg musikk som ikke først og fremst er laget for å toppe salgslistene. Noen kaller det seriøs musikk, men den betegnelsen er ikke riktig god, for det er flere som driver seriøst med musikk.

To studioer godt utstyrt med kraftige datamaskiner og et par kontorer, er hva NoTAM råder over. Når Apollon er på besøk, sitter et par komponister, en infor-matiker, en industridesigner, en hollandsk musikkstudent og to sivilarbeidere og arbeider ved maskinene.

NoTAM er det eneste stedet i Norge for profesjonelt arbeid med lydbehandling i musikalsk sammenheng. Maskinkapasiteten vår er faktisk av de største blant insti-tuttene på Universitetet i Oslo. Men det er nødvendig, utviklingen av fagfeltets spisskompetanse henger nøye sammen med tilgjengelig regnekapasitet.

Etterlyst

Jøran Rudi

Daglig leder Jøran Rudi i ett av NoTAMs studioer. (Foto: Kirsten Faustino)

Da lydstudioet ved Henie-Onstad Kunstsenter ble nedlagt tidlig på 1980-tallet, fantes det ikke lenger studiofasiliteter for profesjonelle komponister som arbeidet med elektroakustisk musikk.

I årene fram til NoTAM ble etablert, var Norge og Albania de eneste landene i Europa som ikke hadde eget studio for denne typen musikk. Norge manglet også et miljø for både forskning og utvik-ling i elektroakustisk musikk, og dette bidro sterkt til marginalisering av denne musikken, forteller Rudi.

Flere miljøer etterlyste et slikt sted som NoTAM etter hvert har utviklet seg til å bli.

For det første ønsket komponistene et sted hvor de kunne arbeide med lyd på en profesjonell måte. For det andre trengte peda-goger et sted hvor de kunne hente ut kunnskaper om bruk av teknologi innen musikk. Institutt for musikk og teater ønsket seg spiss-kompetanse som kunne bidra til utviklingen av musikkvitenskapen, og fagmiljøet ved tidligere NTH i Trondheim ønsket et sted for mer kunstnerisk arbeid med lyd.

Organisert lyd

Nå er det tre ansatte ved NoTAM, bare daglig leder har hel stilling.

Hva er formålet med NoTAM?

Vi skal koordinere forskning i og formidling av bruk av teknologi i musikk. Samtidig skal vi være et treffsted for alle som interesserer seg for eller arbeider med elektroakustisk musikk eller prosessering av lyd, sier Rudi.

NoTAM skal være en kunn-skapskilde innen akustikk, teknologi og kunstmusikk som alle uni-versiteter og høgskoler som tilbyr høyere utdanning i musikk, skal kunne benytte seg av. Til nå har aktiviteten i stor grad vært konsentrert rundt Oslo.

Det er naturlig at mye av aktiviteten til nå har foregått her ved Universitetet i Oslo. Men NoTAMs aktivitet øker, og den nasjonale koordineringen med de andre universitetene og høgskol-ene blir stadig viktigere.

Hva er egentlig forskjellen på lyd og musikk?

Jeg definerer musikk som «organisert lyd». Definisjonen frikobler det musikalske objektet fra lagringsform, det være seg noter eller lydgeneratorer som for eksempel piano. Det er nok dess-verre mer vanlig å definere musikk som det som lar seg nedtegne med noter, men da setter man seg ute av stand til å kunne gripe en mengde musikalske aspekter.

Komponister som arbeider ved NoTAM, interesserer seg for klang. Lyder fra ting som støter sammen, fosser som bruser eller biler som kjører, kan ende opp som komposisjoner etter at samtidskomponis-ter har fått arbeide med dem. Ved hjelp av datamaskinene kan kom-ponistene vri, vende og bygge om på lydene til opprinnelsen er van-skelig å spore. Resultatet blir kunstmusikk.

Denne formen for kunstmusikk er komplisert og krever mye arbeid. De fleste forbinder musikk med en serie av toner med forskjellig klang, men her har vi for-latt notene og tatt for oss lydenes spektra, deres enkeltkomponenter og deltoner.

Litt smalt for folk flest?

Computermusikk er et smalt spor i verden, og det skyldes delvis gammeldagse forestillinger om hvordan musikk skal være. Musikkvitenskapens utvikling baserer seg nå på arbeid med innspilt lyd, ikke med notasjon. NoTAM lager verktøy for å kunne gjøre dette.

Hva skal man egentlig med musikk som så få hører på?

Musikk skapt med teknologi bærer fram andre uttrykk enn dem vi hører til vanlig. Teknologi er ikke bare noe som gjør at arbeidet går raskere eller at gamle verker blir mer moderne. Teknologien gjør det mulig å skape kvalitativt nye uttrykk, og det har vi ikke råd til å la være uprøvd dersom vi skal virke i samtiden og skape fram-tiden.

Møter læreplanen

I den nye læreplanen for grunnskolen står det at elever fra 6. til 9. klasse skal komponere musikk med bruk av teknologi. På statsbudsjettet for neste år foreslår Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet å kutte bevilgningene til NoTAM, noe som utgjør hele 50 prosent av budsjettet til musikksenteret. Det samme depar-tementet har pålagt lærere å sette seg inn i og undervise i bruk av musikkteknologi.

Vi er det eneste senteret som driver profesjonelt på dette fag-feltet. Mange lærere har ringt oss fordi de lurer på hva de skal møte læreplanen med. Vi sitter inne med mye informasjon og undervisningsmateriale og har hjulpet mange.

Rudi mener departementet er ekstremt korttenkt når de nå vil kutte bevilgningene.

Jeg tror rett og slett ikke de er klar over hva vi gjør.

Kulturdepartementet, som står for den andre halvdelen av budsjettet, foreslår å opprettholde sin bevilgning.

NoTAM har den siste tiden arbeidet med å utvikle CD-ROM for barn og ungdom hvor musikkhistorie og teknologi står sentralt.

Hva skal elever med CD-ROM når skolene ikke engang har råd til bøker?

Det er et politisk problem. Læreplanen sier at elever skal undervises i musikkteknologi. Når lærere skal undervise i musikkteknologi, er det en forutsetning å ha både kunnskap og verktøy å gjøre dette med. Vi ser det som vår oppgave både å gjøre kunnskapen tilgjengelig og å lage slike verktøy.

NoTAM har også utviklet pla-ner for et undervisningsopplegg på mellomfags- og hovedfagsnivå i denne delen av musikkundervis-ningen ved universitetene.

Dermed har vi bidratt til undervisningstilbud fra grunnskolenivå helt opp til øverste universitetsnivå i løpet av de tre årene vi har vært i drift.

Ikke musikkpoliti

Fra tidlig morgen til langt over midnatt finner man folk i studioene hos NoTAM. Det har etter hvert utviklet seg en egen liten «nattgruppe» som viser seg først seint på kvelden for å arbeide med lyd en subkultur, som Rudi kaller dem.

Jeg synes det er flott. Sub-kulturene er svært viktige i utviklingen av et samfunn, noe resten av kulturlivet synes å ha glemt. Det er ofte i disse gruppene det nye og spennende kommer fram. Sub-kulturene er ofte sterkest underfinansiert og de som mest trenger en åpen dør.

NoTAM skal være et sted hvor folk med interessante og anner-ledes musikkideer kan få prøvd dem ut.

Målet vårt er ikke å få folk til å bli som oss. Vi er ikke noe musikkpoliti, selv om NoTAM har sin forankring i hva jeg kaller kunstmusikk. Folk får komme hit og realisere sine prosjekter på egne premisser. Vi vurderer den tekniske relevansen i prosjektet, for vi kan ikke slippe til alle som vil. Designeren som besøker oss nå, skal se om det lar seg gjøre å lage et «rom» som han kan ta med seg overalt ved hjelp av en datamaskin, og som han skal kunne orien-tere seg i ved hjelp av lyd. Vi er vel usikre på om han får det til, men det er et interessant prosjekt som hører hjemme her.

Urbant fenomen

NoTAM har bevisst satset på Inter-nett som en base der folk skal kunne hente informasjon om musikkmiljøet i Norge. De har blant annet lagt ut en liste over all nedskrevet norskprodusert musikk.

Hva er årsaken til at elektroakustisk musikk kom så sent i Norge?

Det er vanskelig å svare på, men det har nok noe å gjøre med at vi er et lite land med få mennesker. Elektroakustisk musikk er et urbant fenomen, og Norge er ikke akkurat noe utpreget urbant land.

Rudi tror også at dette har med ideologi å gjøre.

Her i landet skal vi alle være så like, ha felles holdninger og mene omtrent det samme om det meste. Rommet for det litt sære har ikke vært stort nok til å gi vekstmuligheter. Det etablerte musikkmiljøet har naturlig nok fokusert på den delen av musikken hvor man har kunnet regne med tilstrømming stor nok til å forsvare bevilgninger, og vi har ikke hatt noe miljø for forskning og utvikling. Det har den etablerte musikken hatt i rikt monn. Vi har ingen sterk tradisjon i ryggen, men nett-opp derfor kan vi lett lage våre egne arbeidstegninger, og slik opp-når vi faktisk også internasjonal respekt.

Å se lyden

Et nytt og spennende prosjekt som NoTAM arbeider med for tiden, er å visualisere lyd. Vi skal både se og høre kunstmusikk i framtiden. En konsertvideo er allerede laget og distribuert langt ut over Norges grenser. Også den litt annerledes enn dem vi konsumerer på MTV.

På skjermen ser vi noe som kan minne litt om en science fiction-film med litt uvanlig lyd. Det er som å sitte i et lite romskip og kjøre hurtig eller sakte mellom spisse og runde kratre på planeten som skal gjenerobres. Etter hvert som lyden endrer karakter, endrer også formasjonene på planeten seg.

Vi viser hvordan musikken ser ut. Stor lydstyrke gir høye topper, og plasseringen i land-skapet er avhengig av frekvens. Denne framstillingsformen gir større opplevelse og forståelse av lyd, sier Jøran Rudi.

NoTAM

Etablert i 1993 som et nasjonalt nettverk.

Har eget styre og er definert som en selvstendig institusjon med driftsstøtte fra Kulturdepartementet og Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet.

Har nær forbindelse med Institutt for informatikk og Institutt for musikk og teater ved Universitetet i Oslo. Nettverket og UNIX-utstyret holdes i drift av Universitetets senter for informasjonsteknologi. Har også etablert et formelt samarbeid med Norges musikkhøgskole.

Et formål er å ivareta nasjonale koordinerings- og samarbeidsfunksjoner mellom deltakende universiteter, høgskoler og skap-ende miljøer.

Internettadresse: www.notam02.no

Emneord: Språk og kultur, Musikkvitenskap Av Bente Iversen
Publisert 1. feb. 2012 12:18
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikke UiO- eller Feide-bruker?
Opprett en WebID-bruker for å kommentere