Er sædkvaliteten blitt dårligere?

Enkelte forskere hevder at menns sædkvalitet er blitt dramatisk dårligere de siste tiårene. Andre forskere er skeptiske til resultatene. Det finnes svakheter ved metodene som har vært brukt, og vi er derfor noe avventende, sier Trine B. Haugen, laboratoriesjef ved Andrologisk laboratorium ved Kvinneklinikken på Rikshospitalet i Oslo.

Bildet viser eksempler på misdannede sædceller (Foto: Andrologisk laboratorium, Rikshospitalet/Ståle Skogstad)

I 1992 publiserte en dansk forskergruppe en undersøkelse som viste at menns sædkvalitet hadde falt dramatisk de siste 50 årene. Ifølge Niels E. Skakkebæk og hans forskerkolleger ved Rigshospitalet i København hadde antall levende sædceller sunket fra 113 millioner sædceller per milliliter i 1938 til 66 millioner i 1991. Verdens Helse-organisasjon (WHO) har satt 20 millioner sædceller per milliliter som nedre grense for å bli regnet som fullt befruktningsdyktig. De danske forskerne hadde gjennomgått 61 tidligere undersøkelser av sædkvaliteten hos menn fra peri-oden 1938 til 1991, og undersøk-elsene omfattet nesten 15 000 menn fra 21 land.

Men ikke alle trodde på disse resultatene. Som en direkte følge av den danske undersøkelsen satte fire franske forskere i gang en egen undersøkelse av sædgivere rekruttert fra Paris-distriktet i perioden 19731992. Franskmennene var i utgangspunktet tvilende til påstanden, men de fant også en fallende spermiekonsentrasjon på omtrent 2 prosent i året blant sine sædgivere og bekreftet dermed den danske undersøkelsen.

Dårlig metode

Trine B. Haugen

Laboratoriesjef Trine B. Haugen ved Rikshospitalet, mener det er metodologiske svakheter ved to undersøkelser som har vist at menns sædkvalitet er blitt dårligere de siste tiårene. (Foto: Ståle Skogstad)

Disse to forskningsarbeidene er hovedårsaken til at mange fagfolk nå hevder at sædkvaliteten blant menn er blitt dårligere. Men til tross for de klare tallene har like-vel langt fra alle forskere latt seg overbevise.

Laboratoriesjef Trine B. Haugen ved Andrologisk laboratorium på Rikshospitalet mener det kan stilles metodologiske spørsmål ved begge undersøkelsene. Selv har hun en doktorgrad fra Universitetet i Oslo med en avhandling om stoffskifte i testikler.

Svakheten ved den danske undersøkelsen er at den bygger på resultater fra mange land. Ulike personer og laboratorier har stått for dokumentasjonen, og det har ikke vært brukt standardiserte metoder, forklarer hun.

Det å telle sædceller skulle i utgangspunktet være lett, men det er gjort stikkprøver som viser store avvik når to ulike laboratorier skal «telle» den samme sædprøven.

Det kan være alt fra banale feil ved utregningene til generelle metodefeil. Forskjellige typer ut-styr kan være en slik årsak. Et annet problem er at en sædcelle som ble regnet for normal i 1950, ikke nødvendigvis vil være det ut fra dagens kriterier. De danske forskerne har gjort et grundig statistisk arbeid, men de har gått ut fra andres resultater og har ikke selv kunnet kontrollere hvordan disse var framkommet, mener Haugen.

De franske forskerne som undersøkte sædgivere i Paris-om-rådet, var klar over disse feilkild-ene og brukte derfor standardiserte metoder. Det ble foretatt internkontroller av tellingene. Hvis en ny bioingeniør ble ansatt i prosjektet, ble det først testet om denne vurderte telling av sædceller på samme måte som den forrige bio-ingeniøren.

Svakheten ved undersøkelsen er rekrutteringsmaterialet. Det kan være ulikt fordi rekrutteringen av sædgiverne i Paris-området kan ha endret seg i løpet av perioden. Den franske undersøkelsen er blitt møtt med anerkjennelse i fagmiljøene, men jeg mener at vi på bakgrunn av denne undersøkelsen ikke kan si sikkert om sædkvaliteten er gått ned, sier Haugen.

Østrogen en årsak?

Selv om det fortsatt er mange usikkerhetsmomenter rundt den påståtte kvalitetsnedgangen på sædceller, har man for lengst startet arbeidet med å finne ut hva årsaken kan være. Den dominer-ende hypotesen går ut på at synderen er det kvinnelige kjønnshormonet østrogen. Undersøkelser av fisk, amfibier og sel viser at kjemikalier med østrogenliknende effekter kan føre til økte misdann-elser i kjønnsorganer og nedsatt sædkvalitet. I samarbeid med Kreftregisteret ønsker også Rikshospitalet å undersøke østrogen-hypotesen.

Det er mye som tyder på at misdannelser og nedsatt sædkvalitet kan skyldes østrogen-påvirkning i fosterlivet. Derfor er vi i gang med å undersøke om østrogen i mat kan være årsaken, og om morens inntak av østrogen-holdig mat påvirker fosteret. Vi bruker rotter til disse forsøkene og undersøker om såkalte myko-østrogener gir effekt på avkommet i form av nedsatt sædkvalitet, økt testikkelkreft eller misdannelser i kjønnsorganene, opplyser Trine B. Haugen.

Når det gjelder medisinsk behandling av menn med dårlig sædkvalitet, har det generelt vært lite man har kunnet gjøre. Derfor har mikroinjeksjonbehandling som vi startet med i fjor, vært et gjennombrudd. Selv om denne metoden er omdiskutert, er det ikke blitt påvist alvorlige svak-heter. Mange har vært redde for at det kan skje en seleksjon av dår-lige celler. Foreløpig har man bare kunnet måle aborter og misdann-elser blant disse barna, og de ser ikke ut til å skille seg fra andre barn. På lengre sikt regner vi med å få sikre data, sier hun.

Emneord: Medisinske fag, Teknologi, Bioteknologi Av Alexander Nordby
Publisert 1. feb. 2012 12:19
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikke UiO- eller Feide-bruker?
Opprett en WebID-bruker for å kommentere