Fra intellektuelt symbol til idioti

I begynnelsen av dette århundret symboliserte sigarettrøyking opprør, selvstendighet og frihet. I dag blir røykere stemp-let som kunnskapsløse og lite intelligente. Karl Erik Lund har i sin doktor-avhandling sett på hvordan tobakksbruken har endret seg i Norge.

Røyking er et redskap for å markere tilhørighet, uavhengighet eller politiske standpunkter, sier Karl Erik Lund som nylig tok doktorgraden ved Institutt for medisinske atferdsfag. Lund øns-ker at det skal legges større vekt på røykens symbolverdi når antirøykekampanjer blir satt i verk.

Hvilke merker du røyker, hvem du gjør det sammen med og når du gjør det, har stor symbolsk betydning. Den mest effektive måten å hindre folk å røyke på, er derfor å avsymbolisere røykingen, sier Lund.

Pionerene

Reklame

Sigarettrøyking som intellektuelt symbol. Reklamen hevder at det meste av ordboksverket til Ivar Aasen er «skriven på utbretta tobakspakkingar frå Tiedemanns Tobaksfabrik». (Reklame for Tiedemanns Tobak)

Våre endrede oppfatninger av røykere støtter opp om det offisielle ønsket om å redusere folks tobakkssug. I begynnelsen av vårt århundre symboliserte røyking noe ganske annet enn i dag.

Trendsetterne for sigarett-røyking var unge, urbane, velutdannede menn, født før århundreskiftet. I sine sosiale posisjoner hadde de en stor omgangskrets og var kosmopolitisk orienterte. Dermed var det lett for dem å ta opp nye vaner fra inn- og utland. Deres sosioøkonomiske status gjorde dem til effektive modeller for læring, forteller Lund.

I Christian Krohgs og Edvard Munchs portretter var sigaretten ofte med når handlekraftige menn i de høyere sosiale lag ble avbildet. Erling Falck, leder i den venstre-orienterte bevegelsen Mot Dag, røykte tyrkiske Medina-sigaretter for å gi et anti-imperialistisk signal. I det private røykte han imidlertid britiske sigaretter. Gjennom reklame ble røyking framstilt som helsefremmende og moderne.

Lavere priser og påvirkning fra reklame og trendsettere var med på å spre sigarettrøyking til andre sosiale lag, sier Lund. Midt på 1950-tallet var det for første gang like mange menn med lav som med høy utdanning som røykte i Norge.

Kjendiser og politikere rekla-merte for sigarettrøyking, og 75 prosent av alle menn mellom 16 og 74 år røykte. Dette fikk C.J. Ham-bro til å klage sin nød. I en stor-tingsdebatt tilsto han at han følte seg som en mistilpasset avviker blant sine røykende kolleger.

Kvinnenes inntog

Rundt århundreskiftet var røyking en normovertredende atferd som, særlig for kvinner, signaliserte uanstendighet og promiskuitet. Det var udannet, simpelt og vulgært å røyke.

De første kvinnene som begynte å røyke i starten av århundret, demonstrerte mot normer som gikk imot fri utfoldelse for kvinner. Normer som sa klart fra at røyking blant kvinner var en vederstyggelighet. Oda Krohg og Dagny Juel er klassiske eksempler fra bohemmiljøene som markerte sin uavhengighet ved å røyke. De tidlige reklamekampanjene i 1920-årene ga tydelige signaler om en begynnende nedbryting av de sosiale tabuene omkring kvinners omgang med sigaretter. Sammen med charleston, kort hår, korte skjørt, leppestift og neglelakk ble sigar-etten mote og et symbol på den moderne kvinnen, forteller Lund.

I løpet av 2. verdenskrig økte antall kvinner som røykte vesentlig.

Kvinnene måtte gå ut i arbeidslivet. Her var mannlige, røykende kolleger modeller. Mange kvinner mistet mye av sin kristne tro, noe som også har stor betydning for røykevaner, hevder han.

Fra midten av 1950-tallet og fram til i dag har vi hatt en jevn tilbakegang i andelen røykere i befolkningen. Unntaket er siste halvdel av 1960-tallet.

1960-tallets kvinnebevegelse og -frigjøring var på mange måter en gjentakelse av trenden fra begynnelsen av århundret, ved at kvinner ønsket å vise uavhengighet og frihet. Vi fikk dermed igjen en økning i antall kvinner som røykte.

Skadevirkningene

På 1950-tallet ble tobakksindustriens reklamekampanjer møtt med høylytte motargumenter.

De første vitenskapelige undersøkelsene som bekreftet at røyking var helseskadelig, kom på slutten av 1950-tallet. I løpet av det neste tiåret ble undersøkelsene slått stort opp i mediene i USA. Oppslagene fikk betydelige konse-kvenser for folks oppfatninger av røyking. Aksjene på tobakksfirmaer gikk kraftig ned, og New York-børsen ble stengt for en periode. De mest pessimistiske eller skal vi si optimistiske ­mente at tobakksfirmaene ville overleve i kun fem år på grunn av helseadvarslene. Men tobakksindustri-en hadde sine motstrategier for å kompensere for den negative foku-seringen. Støtte til positivt innstilte forskere og organisasjoner som arbeider mot røykerestriksjoner, er noen av de mange metodene de har brukt og fortsatt bruker, sier Lund. Han understreker at forsk-ning som er sponset av tobakks-industrien har en tendens til å komme fram til resultater som strider med annen forskning.

Vil det si at all forskning som er sponset av tobakksindu-strien bør avfeies som propaganda?

Nei, man må se på innholdet i forskningen. Det nordamerikanske National Institute of Health har gått igjennom et stort antall undersøkelser foretatt av folk som er støttet av tobakksindustrien. Det viser seg at konklusjonene i mange av disse undersøkelsene ikke stemmer overens med datamaterialet som blir presentert. Tobakksindustrien arbeider også bevisst med hvordan folk skal oppfatte røyking og hva det skal symbolisere. De betaler filmindustrien for å legge inn strate-giske røykescener i blant annet filmer med James Bond og Superman. Popmusikere tar seg godt betalt for å reklamere for forskjellige typer tobakk. På en konsert med Madonna i Thailand kom publikum gratis inn hvis de hadde med seg en kartong med røyk av merket Salem.

Den norske kreftforening har sponset din doktoravhandling.

I forordet innrømmer jeg åpent at jeg tar stilling for helsesiden og mot tobakken. Dessuten handler min avhandling kun om tobakkens historie i Norge og dens framvekst og tilbakegang.

Røykekampanjer

Antirøykekampanjene i Norge har vist tre hovedtendenser:

På 1960-tallet ble informasjon om helseskadene brukt for å holde folk tobakksfrie.

Dette var skolebaserte aksjo-ner som skulle få ungdommen til å ta til vettet. De hadde liten effekt, forteller Lund.

På 1970-tallet ble det utviklet metoder som tok mer hensyn til følelsesmessige forhold hos mål-gruppen. Med utgangspunkt i at det ble antatt at potensielle røyk-ere hadde dårlig selvtillit og var skoletapere, ble det utviklet strate-gier for å gi dem bedre selvfølelse og styrke deres evner til å kommunisere.

Det neste tiåret ble preget av tankegangen om at press og på-virkning fra de nære sosiale for-bindelsene var avgjørende. Den enkelte skulle derfor lære seg å motstå press fra venner og kjente.

Ingen av disse metodene var spesielt vellykkede. Nyere sosialpsykologisk forskning har vist at likhet i venners røykevaner like ofte er et resultat av valg av ven-ner, som av gjensidig påvirkning. Hvis det ikke er godtatt å røyke i omgangskretsen, vil sannsynligvis en røyker finne seg andre venner som godtar røyking. Vi velger ofte venner som likner på oss selv.

Informasjon og utdanning

Lund mener at de som slutter å røyke på grunn av informasjon, stort sett har høy utdanning.

For folk med lavere utdanning er det priser og konkrete tiltak som røykelov og reklameforbud som har synlig effekt. Velger myndighetene å legge mest vekt på informasjonskampanjer, vil det på lengre sikt føre til at det er flest mennesker med lav utdanning som dør av røyking. Vi vil få et nytt sosialt skille i løpet av de neste 30 årene ved at sykehusene blir fylt opp av folk med lav utdan-ning. Blant de 230 000 nordmenn som vil dø av sykdommer som kan knyttes til røyking i løpet av de nærmeste 30 årene, vil det være uforholdsmessig mange fra lavere sosiale lag, sier Lund.

Doktoranden trekker også fram at informasjon lett kan bli stemplet som moralistisk og puritansk.

Fra1920 og fram til midten av 1960-tallet sto religiøse grupper bak antitobakksforeningene. Siden den viktigste målgruppen for anti-røykekampanjer er ungdom, kan det være en fordel å unngå stemp-let som «puritansk religiøs» eller «fundamentalistisk røykemotstander».

Trenger flere felles symboler

Lund mener at vi trenger antropologiske undersøkelser som ser nærmere på hva ungdom egentlig ønsker å symbolisere ved at de røyker.

Hvis vi kunne finne noe som er felles for ungdom i den første fasen av deres røykekarriere, ville det være lettere å legge opp strate-gier for forebygging. Ved å avsløre det de ønsker å symbolisere, kan vi bevisstgjøre dem.

Skal vi samtidig sette røyk-erne i et dårlig lys?

Ikke røykeren, men selve akten.

I avhandlingen tar Lund for seg den idealtypiske røyker i dag. Han er skilt, arbeidsløs med kort ut-danning, bosatt i Finnmark, og han er ingen nyskaper i sin om-gangskrets. Ifølge Lund blir røyk-eren i dagens Norge ofte utstøtt og sett ned på av resten av befolkningen.

I dag er det etternølerne og folk som ikke er flinke nok til å ta til seg informasjon, som røyker. Dette har en sammenheng med at røyking er blitt et kunnskapsvalg, basert på vår viten om helseskadene.

Dine konklusjoner er med på å stigmatisere røykere.

Vi kan ikke benekte fakta som er empirisk grunnlagt. Vi må likevel være forsiktige med å prøve å tvinge folk til å slutte å røyke, ved hjelp av skrekkpropaganda og et strengt lovverk. Faren for irrasjonelle reaksjoner, ved at folk begynner å røyke på trass, er til stede.

Har ikke røyking også posi-tive sosiale sider?

Det finnes mange positive sider ved røyking. Det er en hand-ling som skaper sosial identitet og markerer et fellesskap. Røyking reduserer stress og kan fordrive angst.

Har du selv røykt?

På slutten av 1970-tallet røykte jeg Teddy, uten filter, inn-rømmer Lund. Med sin bakgrunn i sosiologi har han selvfølgelig en for-klaring på hvorfor han handlet som han gjorde:

Jeg ønsket å markere tilhørighet til mine venner og samtidig avstand til de sossete «puse-røykerne» med filtersigaretter.

Emneord: Samfunnsvitenskap, Sosiologi, Medisinske fag, Helsefag, Samfunnsmedisin, sosialmedisin Av Øystein L. Pedersen
Publisert 1. feb. 2012 12:18
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikke UiO- eller Feide-bruker?
Opprett en WebID-bruker for å kommentere