Våre mangelfulle gener

Etter at menneskets gener er kartlagt, kan genterapi gi oss uante muligheter til å fjerne uønskede sykdommer og handlingsmønstre. Skeptikere hevder at dette engasjementet skyldes en overdreven tro på at genene bestemmer over våre liv.

Mange mener at bioteknologien har bidratt sterk til en determinisme i den offentlige debatt. I et underholdningsprogram på TV blir sønnen til Ringo Starr, Zak Starkey, spurt om han har arvet farens «tromme-gen» (Ph. Young/NPS ©).

Sønnen til rockemusikeren Ringo Starr blir spurt i et underhold ningsprogram på TV om han har arvet farens «tromme-gen». Aviser i USA lurer på om George Bush mangler «empati-genet». Mer alvorlig blir det når Newsweek har oppslag som forteller at noen mennesker kan være født kriminelle. Eller når gener blir brukt som argument for å påstå at svarte er mindre intelligente enn individer fra «den overlegne rase».

Genene blir framstilt som avgjørende for å kunne forstå menneskers evner, handlinger og sykdommer genene er både skjebne og årsak. Nesten hver eneste måned kan avisene i USA skrive om nyoppdagete gener som kan forklare komplekse trekk som aggresjon, sjenanse og alkohol isme. I visse tilfeller har folk fått nedsatt straff når de har lagt skyl den på sine gener etter at de har begått underslag.

Tre milliarder enheter

Ved hjelp av storsatsingen Det humane genomprosjektet skal alle de tre milliarder kjemiske enhet ene i en persons DNA kartlegges. Involverte forskere lover store framskritt for medisinen: Genterapi for arvelige sykdommer, identifikasjon av hvem som kan pådra seg kreft hvis de røyker og behandling av mentale og psykiske sykdommer. Biologen Michael Meaney fra Mcgill University, USA, mener at forskerne i genom prosjektet drar stor nytte av mis forståelsen om at man har forklart noe hvis man identifiserer et gen (Newsweek 15. januar 1996).

Nestleder ved Senter for tekno logi og menneskelige verdier ved Universitetet i Oslo (TMV), Torben Hviid Nielsen, er bekymret over utviklingen mot det han kaller «den nye determinisme», troen på at vi kan lese et menneskes framtid i dets gener:

«Bioteknologien kan og vil ændre hvordan vi lever. Men må ske har den allerede ændret mere på, hvordan vi tænker om livet, end på hvordan vi faktisk lever. (...) Generaliseringen af biotekno-logien som tankeform, dens overføringer fra den mindste natur til det store samfund, har således ifølge mange iagttagere siden 1970'erne bidraget stærkt til en ny (biologisk) determinisme og fatalisme i den offentlige debatt. (...) Generne står overfor samfundet; DNAs nødvendighed overfor individernes frihed; forudbestemthed overfor ansvar.»

(Sitat hentet fra Torben Hviid Nielsen: Bærekraftig utvikling og samfunnsmessig nytte, Arbeidsnotat nummer 88 fra TMV)

Ytre faktorer

Forsker Iver Mysterud ved Biologisk institutt støtter oppfatningen om at gener ikke kan forutbestemme menneskers liv.

Det er så mange andre faktorer som avgjør hva slags sykdommer vi får og hva som blir våre dominerende karaktertrekk. Ytre faktorer i miljøet og indre faktorer, som nerver og hormoner, er med på å påvirke vårt handlingsmønster og vår motstand mot sykdommer, sier Mysterud.

Han mener at genforskere bruker argumentet om at de kan løse alle medisinske problemer for å få støtte til sine prosjekter.

Når forskere påstår at de har funnet en sammenheng mellom et gen og en spesiell atferd, skaper dette store overskrifter og dermed store forhåpninger. Det viser seg imidlertid ofte at etterprøvingene ikke kan bekrefte det sensasjonelle funnet. Dementiet blir i beste fall en liten notis bakerst i avisen, noe de færreste leser.

Genterapi

Ved genterapi erstattes uønskede gener med nye og «friske» gener slik at cellene kan få tilbake sine «normale» funksjoner. Genforskere sammenlikner dette med en transplantasjon hvor et ødelagt organ erstattes med et som fungerer.

Det humane genomprosjektet ønsker å kartlegge rekkefølgen av enhetene i samtlige gener til et «normalt» menneske, det vil si dets genom. Når dette er funnet, kan leger sammenlikne de ulike genfrekvensene med en tilsvarende sekvens fra en person med en sykdom eller avvikende atferd. Slik mener forskerne at de kan lokalisere den genetiske defekten som forårsaker den uønskede tilstanden. Den genetiske koden oversettes til et protein, for at legen skal kunne se hva som er galt med pasienten. Dette skal kunne vise oss hvordan sykdommen kan behandles ved hjelp av genterapi.

Mysterud er blant de forskere som er skeptiske til en slik optimisme:

Begrepet om en normalsekvens hos det friske mennesket er genomprosjektets største svakhet. Dette utgangspunktet fordrer at alle «normale» mennesker har den samme gensekvens. Det finnes imidlertid millioner av muligheter for variasjoner, som i praksis har den samme funksjonen. Et sentralt problem blir derfor hvilket genom som skal utgjøre denne «normalsekvensen».

Våre defekte gener

Alle normale personer er bærere av et stort antall defekte gener, men disse blir vanligvis dekket over av en frisk kopi, som er mottatt fra den andre av foreldrene.

Enhver del av DNA vil følgelig inneholde noen defekte gener som er ukjente. Hvis DNA fra en person blir sammenliknet med en normalperson, er det derfor umulig å avgjøre hvilke forskjeller som er ansvarlige for den eventuelle sykdommen.

Etter Mysteruds mening må genetiske forhold vurderes over tid. Gener som har negative effekter for en person seint i livet, kan ha klare fordeler tidligere i livet.

Han ser det som en nærmest uoverkommelig oppgave å kartlegge hvordan genene påvirker hverandre og hvilke fordeler og ulemper genene har i ulike miljøer og forskjellige faser av livet.

Det vil kreve undersøkelser av enormt store populasjoner hvis man skal finne den riktige sammenhengen mellom gener og hvilken generell betydning de eventuelt har. I dag har vi ikke oversikt over hva slags konsekvenser manipulering av gener kan føre med seg og hvordan dette vil påvirke andre funksjoner. Dette må undersøkes nøye før vi begynner å manipulere med folks gener.

Biologen stiller seg derfor tvilende til at genterapi vil bli en effektiv behandlingsform for de store folkesykdommene som kreft og hjerte og karsykdommer. Han peker på at ett enkelt gen ikke styrer en spesiell atferd eller sykdom. Genene arbeider sammen og påvirker hverandre gjensidig.

Det er utopisk å lete etter genet for kreft eller genet for hjerte og karsykdommer. Det kan imidlertid være realistisk å finne en enkel genetisk basis for en del undergrupper av disse sykdommene, som for eksempel brystkreft.

En sovepute

Mysterud setter et stort spørsmålstegn ved om Det humane genomprosjektet, som anvendt forskning, er en hensiktsmessig satsing.

En slik overdreven fokusering på genforskning er neppe en fornuftig investering for å hjelpe syke mennesker. Han frykter at genforskningen kan bli en sovepute for arbeidet med å endre uheldige helsemessige sider ved dagens samfunnsutvikling.

Det humane genomprosjektet legger beslag på enorme pengesummer og binder opp forskere fra flere fagområder. Dette ødelegger mulighetene for forebyggende virksomhet og flersidige prioriteringer innenfor medisinsk forskning. De genene som i dag blir koplet til uønskede helsetilstander, kan være harmløse. Men når de kombineres med høyt fettinnhold i kosten, en usunn livsstil, forurensning eller andre miljøfaktorer, kan de få uheldige virkninger. I USA ser vi også at grunnforskningen i medisin lider under den sterke satsingen på genforskning.

Gener i endring

Den store optimismen innenfor genforskningen er i ferd med å avlive seg selv, sier Ingunn Moser, sosiolog og forsker ved Senter for teknologi og menneskelige verdier.

Ideen om gener som eneste årsak til menneskers vei i livet og at påvirkningen skjer kun i én retning fra DNA til protein, er blitt tilbakevist både av forskere med og uten tilknytning til genomprosjektet. Kompleksiteten i økologiske systemer og hos mennesket gjør at det både er vanskelig og risikabelt å gripe inn med genteknologiske metoder og terapier, sier Moser. Hun synes det er problematisk at det ikke blir tatt tilstrekkelig hensyn til at en persons gener forandrer seg i løpet av et liv.

Ideen om et allment menneskelig genom eller et stabilt genom innenfor ett menneskes liv, er ytterst tvilsom. Det genomet vi er utdelt fra fødselen av, forandrer seg i løpet av livet. Gjennom det ytre miljøet og immunforsvaret blir genene splittet, flyttet på, og det oppstår nye mutasjoner. I tillegg har vi mange mutasjoner som kan virke som sikkerhetsventiler ved nye betingelser, endret miljø eller sykdommer.

Moser mener derfor at det er feil å snakke om normale og avvikende gener.

Forskjellene og mutasjonene er så mange i det enkelte mennesket, mellom mennesker og mellom ulike livsomstendigheter at ideen om syke og friske gener faller på sin egen urimelighet.

Fakta

Genetikkens historie i Norge vil bli behandlet i en skriftsam-ling fra Senter for teknologi og menneskelige verdier. I første omgang skal det samles inn materiale fra genetiske miljøer og arrangeres et forskningsseminar om genetikkens pione-rer og et seminar for forskere fra ulike fagretninger.

På lengre sikt vil aktiviteten etter planen resultere i tre dokumentsamlinger:

Profiler i norsk genetikk: Selvbiografier og portretter av framtredende norske genetikere

Utdrag av genetikkens norgeshistorie: En antologi eller seminarrapport med status over eksisterende fagkunnskap og oversikt over hvor behovet er for ytterligere kunnskap.

Arv og miljø: En kommentert antologi av sentrale tekster fra den norske debatten.

Samlingen har tre målgrupper: Det allment interesserte publi-kum, fagfolk som er involvert i anvendelse av genetikk og bio-teknologi og andre fagfolk som har interesse for problemene.

Senter for teknologi og menneskelige verdier (TMV) er et tverrfaglig senter med for-mål å utøve og stimulere til forskning og formidling i for-holdet mellom teknologi og menneskelige verdier i samfunnet. Senteret ble opprettet i 1988 og lagt under Universitetet i Oslo i 1994. Flere forskere og hovedfagsstudenter ved TMV arbeider med prosjekter som berører studier av gene-tikkens historie i Norge. Leder for senteret er professor Francis Sejersted.

Emneord: Medisinske fag, Basale medisinske, odontologiske og veterinærmedisinske fag, Human genetikk, Matematikk og naturvitenskap, Basale biofag, Genetikk Av Øystein L. Pedersen
Publisert 1. feb. 2012 12:20
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikke UiO- eller Feide-bruker?
Opprett en WebID-bruker for å kommentere