Vi knasker i oss arvestoff hver dag

Jeg tror at vi om ti år drikker øl brygget på genmodifiserte gjærvarianter og spiser ost laget ved hjelp av genmodifiserte mikroorganismer. Og vi gjør det uten store betenkeligheter. Folk glemmer at de hver eneste dag knasker i seg massevis av arvestoff, sier førsteamanuensis Reidunn Aalen ved Biologisk institutt, Universitetet i Oslo.

Forsker Reidun Aalen med en genmodisfisert plante: Det er sider ved utviklingen jeg er betenkt over, som at så mange forskere er ansatt i landbruksindustrien og at genteknologi i så stor grad brukes til å øke profitten hos nettopp den. (Foto: Ståle Skogstad ©).

Genteknologi og landbruk er et stort satsningsområde innen moderne bioteknologi. De som tror på forskningen, spår at den kan bidra til å dekke verdens matvarebehov globalt, mens kritikerne frykter at manipuleringen med naturen kan få store og katastrofale konsekvenser. Og midt imellom står forbrukerne, som til syvende og sist kan velte mange års forskning og kommersiell satsning hvis de ikke vil kjøpe de genmodifiserte produktene.

Genmodifisert tomatplante

Illustrasjonsfoto

En boks med genmidifisert tomapuré, produsert i USA for det engelske markedet. Etiketten fra firmaet Safeway gjør oppmerksom på at pureen er laget med genmodifiserte tomater. Teknologien gjør at man kan høste grønnsakene på det rette tidspunktet og få mer anvendelige, modne tomater. I følge etiketten brukes det også midnre engergi i utviklingen av disse tomatene sammenlignet medikke-modifiserte typer. (Foto: Ståle Skogstad ©).

I USA har den etter hvert berømte tomaten Flavr Savr vært på markedet en stund og skal ifølge det amerikanske selskapet Calgene selge bra. Tomatplanten har fått ett av sine egne gener «snudd», slik at en uønsket egenskap bortfaller. Genmodifisering betyr ikke nødvendigvis at en plante får tilført ett eller flere gener fra en annen art, det som forskerne kaller transgene planter. Tomaten har dermed fått lengre holdbarhet ved at celleveggene ikke brytes ned like fort som hos andre tomater. Det betyr igjen at grønnsaken ikke må plukkes når den er grønn for å tåle lagring og frakt, men kan henge på planten til den er moden. Smaken skal være den samme, utseende og næringsinnhold det samme så hvorfor er vi likevel inngrodd skeptiske?

Som medlem av Bioteknologinemnda opplever jeg at behovet for informasjon og debatt er enormt, både hos bønder og forbrukere. De fleste vet ikke hva genmodifisert mat egentlig er, men de er intuitivt mistenksomme. Det assosieres lett med kunstig, skadelig eller usunn mat, mener Aalen.

Hovedhensikten med å gi en plante et nytt gen, fra for eksempel en annen planteart, er å forhindre avlingstap forårsaket av sykdom, skadedyr eller ugress. I dag går store deler av verdens avlinger tapt på grunn av ødeleggelser. Planteproduksjonen i utviklingsland er særlig utsatt for insektangrep, og det eneste man har hatt som mottiltak, har vært giftige insektmidler. Intensiv bruk av disse har fått store og negative konsekvenser for folks miljø og helse. Genmodifiserte planter som er resistente mot for eksempel insekter, kan redusere bruken av giftige midler betydelig, ifølge forskerne.

En annen vesentlig hensikt er å forbedre kvaliteten til planten, ved å gjøre den mer holdbar og øke næringsinnholdet, slik man har gjort med den genmodifiserte tomaten. Bruk av genmodifiserte planter kan også bidra til å utvide dyrkingsmulighetene, ved at plantene blir mer tolerante overfor tørke, kulde eller salt.

Planteforedlere har i århundrer laget nye plantesorter ved å overføre gener ved tradisjonell krysning og seleksjon. Metoden tar lang tid, men resultatene har gitt planteprodukter med høy kvalitet. Kulturplanter som opprinnelig var uegnet som mat til mennesker og dyr, har gjennom nitid, tradisjonell foredling blitt spiselig og sunn næring.

Moderne genteknologi kan effektivisere tradisjonell foredling. Genmodifisering av planter åpner dessuten for helt nye muligheter, blant annet ved at kulturplanter kan tilføres egenskaper ikke bare fra nært beslektede arter, men i prinsippet fra alle grupper av organismer, fra virus til pattedyr.

Forskning på genmodifiserte planter er suksessfull i den forstand at plantene i stor grad oppfører seg som forventet. Til sammenlikning har genterapi på mennesker ikke på langt nær vist samme framgang. Det er enkelt å gi planter nye gener. Fra én genmodifisert plantecelle kan man få en ny plante der alle cellene inneholder det nye genet som gir planten en ny egenskap.

Landbruksindustrien fører an

Både i Europa og USA strømmer det inn søknader til offentlige myndigheter om å få markedsføre genmodifiserte planter. På verdensbasis har allerede 60 plantearter blitt utsatt for genetisk modifisering, og det er utført 3000 felteksperimenter med transgene planteavlinger.

Er det i det hele tatt mulig å bremse dette lokomotivet som med all mulig tydelighet er satt i bevegelse?

Om ti år tror jeg vi spiser genmodifisert mat uten å tenke stort over det. Men det er sider ved utviklingen jeg er betenkt over, som at så mange forskere er ansatt i landbruksindustrien, og at genteknologi i så stor grad brukes til å øke profitten nettopp hos den. Landbruket er i dag en kjempeindustri, og jeg kunne ønske at teknologien også ble brukt til nyttigere formål. Det er de store næringsmiddelfirmaene som styrer utviklingen, og som investerer tungt i forskning selv. Samfunnet løper etter dem og har liten innflytelse over selskapenes satsningsområder. Det er egentlig bare forbrukerne disse firmaene har i tankene og kanskje vil ta hensyn til. De har ingenting å tjene på å lage noe som forbrukerne ikke vil ha. I Nederland har et kjempekonsern som Unilever inngått et nært samarbeid med forbrukergrupper og miljøorganisasjoner, nettopp for å unngå å lage noe som ingen vil kjøpe. Konsernet har blant annet gitt dem innsyn i forskningsplaner, sier Reidunn Aalen.

Går du inn for merking av genmodifisert mat?

Ja. Jeg er helt på linje med vedtaket Stortinget har gjort om at all genmodifisert mat må merkes. Forbrukerne har krav på å vite at maten de kjøper, er genmodifisert og hvilken effekt det måtte ha for produktet. Men det vil unektelig by på store problemer. Foreløpig finnes det ikke slik mat i norske butikker, men det kan komme i løpet av noen år, tror hun.

Problemene mener Reidunn Aalen vil oppstå når for eksempel amerikanske soyabønner, genmodifisert for å tåle ugressmidler, blandes sammen med tradisjonelt dyrkede bønner i en fabrikk som lager soyaolje. Skal det da stå at oljen er framstilt av en viss prosent bønner som er genmodifiserte? Eller kunden kjøper et produkt som inneholder 50 milligram soyaolje. Noen av bønnene som oljen er utvunnet fra, kan komme fra genmodifiserte planter. Men det kan bli svært vanskelig å gi eksakt informasjon.

Det er viktig å ha en prinsipiell holdning til merking. Mange miljøbevisste forbrukere vil ikke under noen omstendighet ha genmodifisert mat. Når det gjelder maten i seg selv, tror jeg merking ned til minste detalj har lite for seg, men jeg respekterer miljøargumentet, sier biologen, som de siste ti årene har arbeidet med genteknologi på planter ved Avdeling for generell genetikk.

Biologisk forurensning

I april i år ga Bioteknologinemnda ut et debatthefte om genteknologi og landbruk. Det er rettet mot bønder og andre interesserte. Der skriver økofilosofen Sigmund Kvaløy Setreng blant annet: «Poenget er at genteknologien, med sin intense resultatorientering og med et mekanistisk verdensbilde som handlingsramme, fremmer en adferd tilsvarende lek med ild som hos unger troskyldig skjermet for erfaringen om hvordan ild kan blusse opp og spre seg etter at glør har ulmet umerkelig, gjerne i lang tid. Flertallet av aktører innen feltet mangler interesse for politikk. Ubevisst bygger de sine karrierer via ildpustingen fra tverrnasjonal kapital og nasjonale skattepenger, naivt satset av økologisk blanke politikere med det gode motiv å beskytte arbeidsplasser og velferd.»

Kvaløy Setreng mener at utsetting av genmodifiserte organismer betyr ugjendrivelig biologisk forurensning, som han betrakter som farligere enn den registrerbare og ofte synlige kjemiske forurensningen, for eksempel fra oljesøl i havet.

Reidunn Aalen er enig i at det er umulig å forutse alle konsekvensene av moderne genteknologi, og at det derfor er viktig med et strengt lovverk. Hun arbeider selv med et prosjekt om forholdet mellom transgene planter og miljøet. Plantene utsettes for ulike former for stress, for å finne ut om stress kan «slå av» enkelte gener, for å bruke forskernes sjargong. Setter man en plante som har fått innsatt et nytt gen ut på et jorde, oppfører den seg ikke nødvendigvis slik den gjorde i veksthuset. Det skjer interaksjon mellom miljøet og planten som det er vanskelig å forutse. Den ønskede egenskapen kan for eksempel opphøre når planten kommer ut i sitt naturlige miljø.

I 1994 oppdaget to forskere ved Oregon State University at en jordbakterie de hadde genmanipulert slik at det kunne produsere drivstoffet etanol, også eliminerte over halvparten av den sopppopulasjonen som er livsviktig for næringsopptaket til de høyere plantene. Heldigvis oppdaget man dette før bakterien ble sluppet ut i naturen.

Vi er mange forskere som er opptatt av og bekymret over mulige økologiske konsekvenser og miljøaspektet rundt genforskning. Når vår eksperimentering skader naturmiljøet, har vi nådd en etisk grense. Genspredning er en slik mulig risiko som vi ikke kan se bort fra. Det betyr at kulturplanter krysser seg med ville slektninger, og at de genmodifiserte plantene i teorien kan begynne å spre seg som ugress. Trær som blir genmodifisert for å tåle mer kulde, kan plutselig endre et naturlig vegetasjonsbilde ved at de sprer seg til områder hvor de ikke hører hjemme. Forskerne er oppmerksomme på alle disse uønskede konsekvensene, men kommersielle hensyn kan lett komme i konflikt med en naturlig førevar-holdning. Norsk lovgivning presiserer at genmodifisering av planter skal være samfunnsnyttig og bidra til bærekraftig utvikling. Det er enestående at Norge har et lovverk som setter genmodifisering av plan ter i en videre økologisk sammenheng, understreker Reidunn Aalen.

Fakta

Bioteknologinemnda er et regjeringsoppnevnt, rådgivende, frittstående organ. Nemnda har 23 medlemmer som representerer fagmiljøer, organisasjoner og offentlig forvaltning. Fra Universitetet i Oslo er det faglige representanter innen biologi, medisin, etikk og teologi.

Bioteknologinemnda ble opprettet i 1991. Dens oppgave er å holde seg løpende orientert om aktuelle spørsmål rundt bioteknologi i tilknytning til mennesker, dyr, planter og mikroorganismer. Videre skal den vurdere prinsipielle eller generelle spørsmål om bioteknologisk virksomhet, inkludert etiske og samfunnsmessige spørsmål. Bioteknologinemnda skal fremme forslag til etiske retningslinjer og gi uttalelser om forslag til endringer i lov og forskrifter som har betydning for bioteknologi.

Det er også Bioteknologinemndas oppgave å gi uttalelser om saker som behandles i medhold av Genteknologiloven, Lov om fosterdiagnostikk og Lov om anvendelse av genteknologi på mennesker.

Nemnda skal bidra til å informere publikum og formidle kunnskap, og være et bindeledd for kommunikasjon mellom offentlige myndigheter, fagfolk og interesseorganisasjoner. Den skal gi uttalelser som angår Norges holdning til spørsmål om bioteknologi i internasjonale organer.

Emneord: Teknologi, Bioteknologi, Matematikk og naturvitenskap, Basale biofag, Genetikk Av Ingeborg Wiese
Publisert 1. feb. 2012 12:19
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikke UiO- eller Feide-bruker?
Opprett en WebID-bruker for å kommentere