print logo

1997

Publisert 1. feb. 2012 12:18
Hva er fremragende forskning for en professor i sosiologi? Synet kan nok variere, avhengig av for eksempel hvilken kunnskapstradisjon vedkommende arbeider innenfor. - Men man må bestrebe seg på å vurdere andres forskning ut fra det teoretiske perspektivet de anvender, sier professor Karin Widerberg. Ifølge henne skal et godt arbeid oppfylle de kravene til kunnskap som følger med perspektivet.
Publisert 1. feb. 2012 12:18
Uredelighet oppleves som et problem i medisinske forskningsmiljøer. Det går fram av en undersøkelse som har kartlagt omfanget av brudd på akseptert forskningsetikk i det medisinske og helsefaglige forskningsmiljøet i Norge. En av dem som tok initiativet til undersøkelsen, AnnaCatharina Hegstad, forteller åpent og kritisk om den vanligste formen for uredelighet som det ble rapportert om. Det dreier seg om et tabubelagt tema i medisinsk forskning: misvisende forfatterlister på vitenskapelige artikler.
Publisert 1. feb. 2012 12:18
To forskningsetiske komiteer utreder for tiden forhold omkring uredelighet i norsk forskning. Om kort tid foreligger resultatene av en spørreundersøkelse som omfatter universitetene. Fusk i forskningen bryter med akademias mest grunnleggende idealer om redelighet og sannhetssøking. De forskningsetiske komiteene er opptatt av å unngå å mistenkeliggjøre norske forskningsmiljøer gjennom undersøkelsen. Samtidig mener de at forskersamfunnet må se det som en viktig oppgave å rydde opp i egne rekker ved forskningsetiske overtramp.
Publisert 1. feb. 2012 12:18
- En fruktbar problemstilling er en forutsetning for at noe skal kunne kalles fremragende forskning, sier professor Jens Feder ved Fysisk institutt. Han har selv mottatt mange priser for sin forskning.
Publisert 1. feb. 2012 12:18
For at humanistisk forskning skal kunne betegnes som fremragende, må den gi ny innsikt. I tillegg må den være velbegrunnet. Den må tåle informert kritikk, mener professor Dagfinn Føllesdal ved Filosofisk institutt.
Publisert 1. feb. 2012 12:18
Kommunikasjon
Publisert 1. feb. 2012 12:18
Noen mennesker er genetisk disponert for alvorlige sinnsforstyrrelser, og anleggene forsterkes ved inntak av mel og melk. Det hevder overlege og forsker Karl-Ludvig Reichelt ved universitetets Institutt for pediatrisk forskning.
Publisert 1. feb. 2012 12:18
- Tidligere ønsket Russland å bli best i verden, også innen vitenskap. Nå er russisk forskning i en elendig forfatning, forteller Natalia Ponomarenko. Som de fleste andre russiske forskere lever hun på stipend fra utlandet.
Publisert 1. feb. 2012 12:18
Arnt Eliassen bidro med vital kunnskap da meteorologien for et halvt århundre siden begynte å bruke datamaskiner. I november i fjor mottok den 81 år gamle professoren den prestisjefylte Balzanprisen i Roma.
Publisert 1. feb. 2012 12:18
Det starter som en liten celleforandring i livmorhalsen. Sakte, men sikkert utvikler flere celler i livmorhalsen seg på samme måte. Med tiden vil kvinnen få blødninger, smerter og dårlig allmenntilstand. Da har livmorhalskreften fått et skikkelig tak. En enkel celleprøve på et tidligere stadium kunne ha forhindret dette.
Publisert 1. feb. 2012 12:18
«Nyttebakterier» er det siste våpenet i kampen mot skadedyr. Naturlige dyre og plantevernmidler, såkalte biopestisider, brukes i stedet for kjemiske sprøytemidler som DDT og annen styggedom, og alt er bra. Trodde vi. Bruken av biopestisider må revurderes etter at forskere ved Universitetet i Oslo har påvist et svært nært slektskap til giftige forurensningsbakterier.
Publisert 1. feb. 2012 12:17
Leger og annet helsepersonell må bli bedre til å kommunisere med pasienter. Forskning viser at innlevelse fra helsepersonellets side kan påvirke pasientens sykdomstilstand. En økende bevissthet om dette har ført til at emnet «klinisk kommunikasjon» er blitt et tverrfaglig satsingsområde ved Universitetet i Oslo.
Publisert 1. feb. 2012 12:17
Romavlytting kan bli blant politiets nye offentlig godkjente våpen mot grov kriminalitet. Finnes det en grense for hvilke midler som er etisk og moralsk forsvarlige for politiet å bruke? - Med tanke på at politiet har monopol på lovlig bruk av fysisk makt, er det forbausende lite debatt om hvor grensen for politiets arbeidsmetoder bør gå, sier stipendiat Vidar Halvorsen ved Institutt for rettssosiologi.
Publisert 1. feb. 2012 12:17
På Internett er nå tilgjengelig en database med vel 55 000 innførsler med opplysninger om norsk-amerikaneres liv og levned. Thor M. Andersen-basen gir deg ikke bare informasjon om din slekt, den gir opplysninger om utvandrerlivet i Amerika helt fram til 1930.
Publisert 1. feb. 2012 12:17
Statsministeren møter folket via høringer på Internett. Kjente forfattere publiserer sine bøker her i protest mot forlagsbransjen og uinteresserte kulturpolitikere. Én million nordmenn har nå tilgang til Internett. Er «nettet» i ferd med å bli en viktig kanal for offentlig debatt eller bare en ny markedsplass?
Publisert 1. feb. 2012 12:17
Det er mye snakk om de mange mulighetene de nye mediene vil gi oss. Ofte gjentas det at medierevolusjonen vil endre både forskning, utdanning og underholdning. Men hva består egentlig endringene i, når en ser bort fra det stadig økende antall datamaskiner og utbredelsen av digitale nettverk? Hvem skal skape endring og fornyelse i de digitale mediene? Medieforskeren Gunnar Liestøl viser i denne artikkelen hvordan humanistene kan spille en aktiv, men kanskje uvant rolle.
Publisert 1. feb. 2012 12:17
Adoptivbarna Emma (15) og Elena (12) bor i Skien. Opprinnelig kommer de fra Colombia. De er blitt oppdratt til å være nordmenn, samtidig som de er stolte av at de er indianere. Det er vesentlig for adoptivbarns identitetsutvikling at de blir trygge på den norske delen av seg, uten å ta avstand fra den utenlandske.
Publisert 1. feb. 2012 12:17
«På Blindern, og bare der, kan det fremtidige universitet vi trenger, skapes. (...) Anlegget vil i seg selv virke samlende for dem som vanker der; det vil gi arbeidsfred og tankero; det vil være den naturlige ramme om studier og fritid.» (Fra Peter H. Rokseths bok Universitetet på Blindern.)
Publisert 1. feb. 2012 12:17
Ved evaluering av forskning brukes ofte siteringer av vitenskapelige arbeider som et holdepunkt for forskningens kvalitet. Per O. Seglen, forsker ved Det Norske Radiumhospital, har i mange år arbeidet med siteringer og siteringsstatistikk. Han mener at disse ikke kan brukes til evaluering av forskning. Skal en måle forskningskvalitet, er det ingen vei utenom et direkte studium av publiserte forskningsresultater, foretatt av personer med faglig innsikt i den spesielle typen forskning som skal vurderes, skriver Seglen.
Publisert 1. feb. 2012 12:17
«Røykere har 10­15 ganger høyere risiko for å få lungekreft enn ikke-røykere.» «Radon er ansvarlig for flere hundre lungekrefttilfeller.» «Kolesterolnivået er for høyt, du må gjøre noe med din risiko.» Slikt hører man gjerne fra medisinere. Men hva mener de egentlig? Og hva mener vi med «risiko» når vi bruker begrepet i dagligtale? I denne artikkelen gir Dag S. Thelle, professor i epidemiologi, eksempler på hvordan risikobegrepet både kan tilsløre og forføre. Han viser at vår forståelse av risiko kanskje vel så mye er basert på drifter som på rasjonelle overveielser.
Publisert 1. feb. 2012 12:17
Flere yrkesaktive småbarnsmødre og mer ustabile samliv til tross: Mye tyder på at det står ganske bra til med kulturformidlingen i dagens småbarnsfamilier. Mødre rapporterer blant annet om at de leser mer for sine barn enn foreldrene gjorde i mødrenes barndom.
Publisert 1. feb. 2012 12:17
- I sosiologien har familieforskningen gitt parforholdet mest oppmerksomhet. Men i dette perspektivet blir det lite igjen av familien i samfunn med mange skilsmisser. Når familieforskerne vektlegger foreldreskap og generasjonsbånd, framkommer et mer variert bilde, særlig for kvinnenes del, hevder sosiologen Tone Schou Wetlesen. Hun understreker at arbeidslivet må bli bedre tilpasset et likestilt foreldreskap hvis viktige omsorgsoppgaver skal ivaretas.
Publisert 1. feb. 2012 12:17
Hvis familien bryter sammen, fører det til at samfunnet bryter sammen. Det mener Kristelig Folkeparti-politikerne. Men er det virkelig slik at familien kan gå i oppløsning? Familien er ifølge sosialantropologien en institusjon som finnes i alle samfunn, om enn i forskjellige former. Førsteamanuensis Trygve E. Wyller ved Det teologiske fakultet er enig med sosialantropologene. For ham er familien et nødvendig fenomen, som også skaper muligheter for det enkelte menneske.
Publisert 1. feb. 2012 12:17
Skilsmisser, oppløyste sambuarforhold og nye familiekonstellasjonar treng ikkje representere noko samfunnsproblem, men kan tvert om vere ein rikdom for kulturen. Ein treng klare alternative modellar til den klassiske mor-far-og-barnfamilien, meiner dr. philos. Odd Arne Tjersland ved Senter for klinisk psykologisk forsking.
Publisert 1. feb. 2012 12:17
Det verserer mange rare forestillinger om hva evolusjon egentlig er og hvordan den foregår. Det mener økologen Tormod Vaaland Burkey, som her tar for seg det han betrakter som den vanligste vrangforestillingen. Den går ut på at seleksjonen (det naturlige utvalg) foregår til artens beste, altså at eventuelle endringer i en bestand skjer for at arten skal overleve.