print logo

1997

Publisert 1. apr. 1997 00:00
Gud materialiserte seg som Jesus på jorden, og Jesus føder Guds barn på korset. Korsfestelsesscenen i Johannesevangeliet kan leses som en fødselsmetafor, mener teologiprofesor Turid Karlsen Seim. Jesus føder i smerte og (foster)vann og blod renner ut.
Publisert 1. apr. 1997 00:00
Representerer islamistene i den arabiske verden en gjeng med terrorister som ønsker å senke et middelaldersk mørke over sine samfunn, slik de gjerne framstilles i vestlige medier? Eller utgjør de en folkebevegelse mot privilegerte og korrupte makteliter som er støttet av Vesten? Historikeren Bjørn Olav Utvik mener at islamismen har mye til felles med den puritanske bevegelsen i England på 1600-tallet. I den pågående borgerkrigen i Algerie er det Den islamske redningsfronten (FIS) som målbærer kravet om et parlamentarisk demokrati.
Publisert 1. apr. 1997 00:00
Så kom de endelig hjem til Grønland etter å ha vært 60 år på Tullinløkka i Oslo. Og hvilken hjemkomst de fikk. Ledsaget av en assisterende universitetsdirektør, dekan og førsteamanuensis, og mottatt av en utdanningsminister og en museumsdirektør, ble de behandlet med den største ærbødighet. Filmet for TV og film ble de også.
Publisert 1. apr. 1997 00:00
Farmasøytiske firmaers jakt på plantegener i tropiske områder, blir av noen betegnet som genrøveri. De som avviser denne bioprospekteringen kategorisk som genrøveri, nekter i realiteten folk i utviklingsland å utnytte de nye mulighetene for inntekter og utvikling. Det skriver Hanne Svarstad, forsker ved Senter for utvikling og miljø, i denne artikkelen.
Publisert 1. apr. 1997 00:00
Det legges for tiden press på land verden rundt for at de skal privatisere sine ressurser og kunnskaper. Det hevder forskeren Bhanumathi Natarajan i denne artikkelen. Hun viser til at selskaper nå har muligheter for å monopolisere det som har vært gratis tilgjengelig som fellesskapets ressurser: planter, frø og mikroorganismer. Ifølge Natarajan kan dette få alvorlige konsekvenser for ulike samfunn og for bevaringen av biologisk mangfold.
Publisert 1. apr. 1997 00:00
Nitrogenkretsløpet er dramatisk endret ved at menneskelig aktivitet overfører atmosfærens frie nitrogen til andre forbindelser med ulike miljøeffekter. I dag bidrar forbrenningsprosesser, gjødselproduksjon og en økt tetthet av mennesker og husdyr til overgjødsling av land- og havområder, til forsuring av jordsmonn og ferskvann, til drivhuseffekt og ulike helseeffekter. Professor i biologi, Dag O. Hessen, beskriver i denne artikkelen den alarmerende utviklingen som er bakgrunnen for det store nasjonale forskningsprosjektet "Nitrogen fra fjell til fjord".
Publisert 1. apr. 1997 00:00
I prinsippet kan vitenskapen forutsi alt som vil skje i framtiden og ha oversikt over alt som har skjedd i fortiden. Det hevdet matematikeren Pierre Simone Laplace i 1814. På 1990-tallet er vitenskapen neppe blitt allvitende. Men den har lagt de store oppdagelsene og revolusjonene bak seg. Og det er tvilsomt om den vil komme med noen virkelig vektige tilføyelser til den kunnskapen den allerede har frambrakt. Det mener den amerikanske forskningsjournalisten John Horgan i sin bok The End of Science. Har vitenskapen nådd en slik grense? Hva er vitenskapens begrensninger? Er det noen områder som fortsatt er åpne for nye og revolusjonerende oppdagelser?
Publisert 1. apr. 1997 00:00
Teologiprofessor Trond Skard Dokka vil ha naturen attende som teologisk sentraltema. Han meiner at naturen er grunnleggjande for vår forståing av verda. I motsetnad til teologar flest, vil Skard Dokka difor gå i dialog med naturvitskapen. Fysikar og førsteamanuensis Kristoffer Gjøtterud helsar dialogen velkomen. - Det er jo me naturvitarar som verkeleg studerer Guds skaparverk, seier Gjøtterud.
Publisert 1. mar. 1997 00:00
Hvis familien bryter sammen, fører det til at samfunnet bryter sammen. Det mener Kristelig Folkeparti-politikerne. Men er det virkelig slik at familien kan gå i oppløsning? Familien er ifølge sosialantropologien en institusjon som finnes i alle samfunn, om enn i forskjellige former. Førsteamanuensis Trygve E. Wyller ved Det teologiske fakultet er enig med sosialantropologene. For ham er familien et nødvendig fenomen, som også skaper muligheter for det enkelte menneske.
Publisert 1. mar. 1997 00:00
- I sosiologien har familieforskningen gitt parforholdet mest oppmerksomhet. Men i dette perspektivet blir det lite igjen av familien i samfunn med mange skilsmisser. Når familieforskerne vektlegger foreldreskap og generasjonsbånd, framkommer et mer variert bilde, særlig for kvinnenes del, hevder sosiologen Tone Schou Wetlesen. Hun understreker at arbeidslivet må bli bedre tilpasset et likestilt foreldreskap hvis viktige omsorgsoppgaver skal ivaretas.
Publisert 1. mar. 1997 00:00
Demokrit (ca. 460-ca. 370 f.Kr.) var den første som framsatte tanken om at alt er sammensatt av små, ikke-delbare biter. Delene kalte han atomer etter "atmos", det greske ordet for "udelelig". Hvor små disse udelelige byggesteinene er, eller hva de er bygd opp av, er fremdeles blant naturens aller innerste hemmeligheter. Likevel har norske forskere nå blant annet kunne bestemme hvor mange fundamentale byggesteiner som finnes. Resultatene er oppsiktsvekkende og vil inngå i kommende lærebøker i moderne fysikk.
Publisert 1. mar. 1997 00:00
Flere yrkesaktive småbarnsmødre og mer ustabile samliv til tross: Mye tyder på at det står ganske bra til med kulturformidlingen i dagens småbarnsfamilier. Mødre rapporterer blant annet om at de leser mer for sine barn enn foreldrene gjorde i mødrenes barndom.
Publisert 1. mar. 1997 00:00
Det verserer mange rare forestillinger om hva evolusjon egentlig er og hvordan den foregår. Det mener økologen Tormod Vaaland Burkey, som her tar for seg det han betrakter som den vanligste vrangforestillingen. Den går ut på at seleksjonen (det naturlige utvalg) foregår til artens beste, altså at eventuelle endringer i en bestand skjer for at arten skal overleve.
Publisert 1. mar. 1997 00:00
Den internasjonale krigsforbryterdomstolen i Haag har i sommer avsagt sine første dommer mot krigsforbrytere fra det tidligere Jugoslavia. Blant tiltalepunktene har vært «forbrytelser mot menneskeheten». Hva er nå det for et begrep, og hvor henter en slik domstol sin legitimitet fra? Tanken om at noen moralske prinsipper står over hva som måtte være i staters nasjonale interesse, stammer fra en årtusen gammel moralfilosofisk tradisjon, nemlig naturrettstradisjonen, hevder filosofen Henrik Syse.
Publisert 1. mar. 1997 00:00
Hvalen er blitt et spesielt viktig symbol for deler av miljøbevegelsen. De beste egenskapene fra de forskjellige hvalartene er smeltet sammen i forestillinger om en «superhval», med blant annet verdens største hjerne og barnevaktordninger. Førsteamanuensis og antropolog Arne Kalland hevder at det ligger noe helt annet enn vitenskapelige betraktninger om en bærekraftig utvikling bak motstanden mot hvalfangst.
Publisert 1. mar. 1997 00:00
Skilsmisser, oppløyste sambuarforhold og nye familiekonstellasjonar treng ikkje representere noko samfunnsproblem, men kan tvert om vere ein rikdom for kulturen. Ein treng klare alternative modellar til den klassiske mor-far-og-barnfamilien, meiner dr. philos. Odd Arne Tjersland ved Senter for klinisk psykologisk forsking.
Publisert 1. mar. 1997 00:00
- Noen sier at vår størrelse og alder gjør oss til en sidrumpa institusjon. Jeg sier: Tro ikke på dem! Universitetet er en sprelsk institusjon med meningssterke mennesker, fylt av levende miljøer som bobler av ideer og initiativer. Og vi venter av dere at dere bidrar til å skape liv og røre. Det sa rektor Lucy Smith i sin tale til nye studenter ved mottakelsen på Universitetsplassen da høstsemestret begynte. Apollon bringer her utdrag fra talen, der Smith legger vekt på universitetets kritiske funksjon og forsvar av ytringsfriheten.
Publisert 1. feb. 1997 00:00
Pasienter kommer ofte med hele livet sitt til legen på sykehuset. Legen «deler» så gjerne pasienten i enkelte bestanddeler. - Det er som om en lever, en lunge eller et blodtrykk blir lagt inn, får tatt noen laboratorieprøver og røntgenbilder, for så å bli skrevet ut igjen, sier lege og antropolog Ida Hydle. Ved hjelp av antropologiske analyseredskaper viser hun på en ny måte hva som skjer i møtet mellom lege og pasient.
Publisert 1. feb. 1997 00:00
«Røykere har 10­15 ganger høyere risiko for å få lungekreft enn ikke-røykere.» «Radon er ansvarlig for flere hundre lungekrefttilfeller.» «Kolesterolnivået er for høyt, du må gjøre noe med din risiko.» Slikt hører man gjerne fra medisinere. Men hva mener de egentlig? Og hva mener vi med «risiko» når vi bruker begrepet i dagligtale? I denne artikkelen gir Dag S. Thelle, professor i epidemiologi, eksempler på hvordan risikobegrepet både kan tilsløre og forføre. Han viser at vår forståelse av risiko kanskje vel så mye er basert på drifter som på rasjonelle overveielser.
Publisert 1. feb. 1997 00:00
Romavlytting kan bli blant politiets nye offentlig godkjente våpen mot grov kriminalitet. Finnes det en grense for hvilke midler som er etisk og moralsk forsvarlige for politiet å bruke? - Med tanke på at politiet har monopol på lovlig bruk av fysisk makt, er det forbausende lite debatt om hvor grensen for politiets arbeidsmetoder bør gå, sier stipendiat Vidar Halvorsen ved Institutt for rettssosiologi.
Publisert 1. feb. 1997 00:00
Ved evaluering av forskning brukes ofte siteringer av vitenskapelige arbeider som et holdepunkt for forskningens kvalitet. Per O. Seglen, forsker ved Det Norske Radiumhospital, har i mange år arbeidet med siteringer og siteringsstatistikk. Han mener at disse ikke kan brukes til evaluering av forskning. Skal en måle forskningskvalitet, er det ingen vei utenom et direkte studium av publiserte forskningsresultater, foretatt av personer med faglig innsikt i den spesielle typen forskning som skal vurderes, skriver Seglen.
Publisert 1. feb. 1997 00:00
Adoptivbarna Emma (15) og Elena (12) bor i Skien. Opprinnelig kommer de fra Colombia. De er blitt oppdratt til å være nordmenn, samtidig som de er stolte av at de er indianere. Det er vesentlig for adoptivbarns identitetsutvikling at de blir trygge på den norske delen av seg, uten å ta avstand fra den utenlandske.
Publisert 1. feb. 1997 00:00
Statsministeren møter folket via høringer på Internett. Kjente forfattere publiserer sine bøker her i protest mot forlagsbransjen og uinteresserte kulturpolitikere. Én million nordmenn har nå tilgang til Internett. Er «nettet» i ferd med å bli en viktig kanal for offentlig debatt eller bare en ny markedsplass?
Publisert 1. feb. 1997 00:00
Leger og annet helsepersonell må bli bedre til å kommunisere med pasienter. Forskning viser at innlevelse fra helsepersonellets side kan påvirke pasientens sykdomstilstand. En økende bevissthet om dette har ført til at emnet «klinisk kommunikasjon» er blitt et tverrfaglig satsingsområde ved Universitetet i Oslo.
Publisert 1. feb. 1997 00:00
«På Blindern, og bare der, kan det fremtidige universitet vi trenger, skapes. (...) Anlegget vil i seg selv virke samlende for dem som vanker der; det vil gi arbeidsfred og tankero; det vil være den naturlige ramme om studier og fritid.» (Fra Peter H. Rokseths bok Universitetet på Blindern.)