1997 - Side 2

Den internasjonale krigsforbryterdomstolen i Haag har i sommer avsagt sine første dommer mot krigsforbrytere fra det tidligere Jugoslavia. Blant tiltalepunktene har vært «forbrytelser mot menneskeheten». Hva er nå det for et begrep, og hvor henter en slik domstol sin legitimitet fra? Tanken om at noen moralske prinsipper står over hva som måtte være i staters nasjonale interesse, stammer fra en årtusen gammel moralfilosofisk tradisjon, nemlig naturrettstradisjonen, hevder filosofen Henrik Syse.

Hvalen er blitt et spesielt viktig symbol for deler av miljøbevegelsen. De beste egenskapene fra de forskjellige hvalartene er smeltet sammen i forestillinger om en «superhval», med blant annet verdens største hjerne og barnevaktordninger. Førsteamanuensis og antropolog Arne Kalland hevder at det ligger noe helt annet enn vitenskapelige betraktninger om en bærekraftig utvikling bak motstanden mot hvalfangst.

- Noen sier at vår størrelse og alder gjør oss til en sidrumpa institusjon. Jeg sier: Tro ikke på dem! Universitetet er en sprelsk institusjon med meningssterke mennesker, fylt av levende miljøer som bobler av ideer og initiativer. Og vi venter av dere at dere bidrar til å skape liv og røre. Det sa rektor Lucy Smith i sin tale til nye studenter ved mottakelsen på Universitetsplassen da høstsemestret begynte. Apollon bringer her utdrag fra talen, der Smith legger vekt på universitetets kritiske funksjon og forsvar av ytringsfriheten.

Farmasøytiske firmaers jakt på plantegener i tropiske områder, blir av noen betegnet som genrøveri. De som avviser denne bioprospekteringen kategorisk som genrøveri, nekter i realiteten folk i utviklingsland å utnytte de nye mulighetene for inntekter og utvikling. Det skriver Hanne Svarstad, forsker ved Senter for utvikling og miljø, i denne artikkelen.

Det legges for tiden press på land verden rundt for at de skal privatisere sine ressurser og kunnskaper. Det hevder forskeren Bhanumathi Natarajan i denne artikkelen. Hun viser til at selskaper nå har muligheter for å monopolisere det som har vært gratis tilgjengelig som fellesskapets ressurser: planter, frø og mikroorganismer. Ifølge Natarajan kan dette få alvorlige konsekvenser for ulike samfunn og for bevaringen av biologisk mangfold.

Teologiprofessor Trond Skard Dokka vil ha naturen attende som teologisk sentraltema. Han meiner at naturen er grunnleggjande for vår forståing av verda. I motsetnad til teologar flest, vil Skard Dokka difor gå i dialog med naturvitskapen. Fysikar og førsteamanuensis Kristoffer Gjøtterud helsar dialogen velkomen. - Det er jo me naturvitarar som verkeleg studerer Guds skaparverk, seier Gjøtterud.

I prinsippet kan vitenskapen forutsi alt som vil skje i framtiden og ha oversikt over alt som har skjedd i fortiden. Det hevdet matematikeren Pierre Simone Laplace i 1814. På 1990-tallet er vitenskapen neppe blitt allvitende. Men den har lagt de store oppdagelsene og revolusjonene bak seg. Og det er tvilsomt om den vil komme med noen virkelig vektige tilføyelser til den kunnskapen den allerede har frambrakt. Det mener den amerikanske forskningsjournalisten John Horgan i sin bok The End of Science. Har vitenskapen nådd en slik grense? Hva er vitenskapens begrensninger? Er det noen områder som fortsatt er åpne for nye og revolusjonerende oppdagelser?

Nitrogenkretsløpet er dramatisk endret ved at menneskelig aktivitet overfører atmosfærens frie nitrogen til andre forbindelser med ulike miljøeffekter. I dag bidrar forbrenningsprosesser, gjødselproduksjon og en økt tetthet av mennesker og husdyr til overgjødsling av land- og havområder, til forsuring av jordsmonn og ferskvann, til drivhuseffekt og ulike helseeffekter. Professor i biologi, Dag O. Hessen, beskriver i denne artikkelen den alarmerende utviklingen som er bakgrunnen for det store nasjonale forskningsprosjektet "Nitrogen fra fjell til fjord".

Så kom de endelig hjem til Grønland etter å ha vært 60 år på Tullinløkka i Oslo. Og hvilken hjemkomst de fikk. Ledsaget av en assisterende universitetsdirektør, dekan og førsteamanuensis, og mottatt av en utdanningsminister og en museumsdirektør, ble de behandlet med den største ærbødighet. Filmet for TV og film ble de også.

Gud materialiserte seg som Jesus på jorden, og Jesus føder Guds barn på korset. Korsfestelsesscenen i Johannesevangeliet kan leses som en fødselsmetafor, mener teologiprofesor Turid Karlsen Seim. Jesus føder i smerte og (foster)vann og blod renner ut.

Representerer islamistene i den arabiske verden en gjeng med terrorister som ønsker å senke et middelaldersk mørke over sine samfunn, slik de gjerne framstilles i vestlige medier? Eller utgjør de en folkebevegelse mot privilegerte og korrupte makteliter som er støttet av Vesten? Historikeren Bjørn Olav Utvik mener at islamismen har mye til felles med den puritanske bevegelsen i England på 1600-tallet. I den pågående borgerkrigen i Algerie er det Den islamske redningsfronten (FIS) som målbærer kravet om et parlamentarisk demokrati.

Pasienter kommer ofte med hele livet sitt til legen på sykehuset. Legen «deler» så gjerne pasienten i enkelte bestanddeler. - Det er som om en lever, en lunge eller et blodtrykk blir lagt inn, får tatt noen laboratorieprøver og røntgenbilder, for så å bli skrevet ut igjen, sier lege og antropolog Ida Hydle. Ved hjelp av antropologiske analyseredskaper viser hun på en ny måte hva som skjer i møtet mellom lege og pasient.

Professor Einar Kringlen på Psykiatrisk institutt ved Universitetet i Oslo har lenge forsket på arv og miljø i sammenheng med psykoser. Han er kritisk til Reichelts forskning.

Ut av de norske skoger i svære sjumilsstøvler har trollene trampet seg til en helt sentral plass i vår kulturarv. Men de er blitt både snillere og søtere med årene. De stygge og farlige trollene selger ikke i samme grad.