Filosofen: - God forskning gir ny innsikt

For at humanistisk forskning skal kunne betegnes som fremragende, må den gi ny innsikt. I tillegg må den være velbegrunnet. Den må tåle informert kritikk, mener professor Dagfinn Føllesdal ved Filosofisk institutt.

- Vi må se sammenhenger hvor vi før ikke så dem, sier Dagfinn Føllesdal, som selv er en framstående forsker i blant annet Edmund Husserls fenomenologi. (Fotomontasje med Føllesdal/Husserl: Ståle Skogstad)

Dagfinn Føllesdal understreker at det er stor forskjell på de ulike humanistiske fagene. Men ett felles krav til humanistisk forskning er at den gir ny innsikt.

- Dette betyr ikke bare at man skal komme fram til noe som er sant. Det er ikke vanskelig å produsere sannhet i store mengder. I de empiriske vitenskapene kan forskerne samle data uten at dette gir ny innsikt. «Dataisme» kalte matematikeren Karl Egil Aubert den slags virksomhet. Det å framskaffe ny innsikt krever noe mer. Vi må se sammenhenger hvor vi før ikke så dem. Det er nødvendig å ha et vidt perspektiv og inngående kjennskap til detaljene. Det er like ille å sette fram pretensiøse hypoteser uten bakkekontakt som å fortape seg i detaljer uten overblikk. Den første varianten appellerer ofte til personer utenfor feltet som begeistres over store linjer, men som ikke kjenner forskjellen mellom kart og terreng. Den siste varianten kan gjøre inntrykk på dem som måler vitenskapelig innsats ved å telle sider, sier Føllesdal.

Det finnes en gruppe humanistiske forskere som vesentlig arbeider med detaljer, men som likevel bidrar til god forskning. Det gjelder dem som rekonstruerer tekster fra dårlige håndskrifter og fragmenter (deler av håndskrifter) og gir ut kritiske tekstutgaver. Dessuten gjelder det personer som finner fram til arkeologisk materiale.

- Disse forskerne gjør arbeid som har en avgjørende betydning for humanistisk forskning. De er med i et team. Selv i humanistisk vitenskap, hvor vi ofte arbeider individuelt, bygger vi på det andre har gjort, både av tidligere forskning og av arbeid med gjenstander og tekster, sier Føllesdal.

Påstandene må belegges

At en undersøkelse gir ny innsikt er ikke nok, mener han.

- For å kunne kalles forskning, må undersøkelsen være velbegrunnet. Den nye innsikten må underbygges med argumenter og belegg. En litteraturviter som tolker en roman eller en novelle, begrunner sine påstander ved å vise til sitater fra den skjønnlitterære teksten, eventuelt også ved å vise til andre fag som for eksempel psykologi. Hun eller han må være særlig omhyggelig med å diskutere tekststeder som synes å gå mot den foreslåtte tolkningen. Innen all forskning er det viktig å oppsøke det materialet som skaper vansker for den hypotesen man har stilt opp, sier Føllesdal og fortsetter:

- Det er ikke tilstrekkelig at god forskning er sann. Men vi ønsker at det som sies skal være sant. Det beste vitenskapsmannen kan gjøre for å oppnå dette, er å begrunne påstandene sine så godt han kan. Det er ikke mulig å avgjøre om de hypotesene som framsettes i en avhandling, er sanne eller ikke, bare om de er troverdige. Her kan vi nøste trådene tilbake til Aristoteles. Han var en av de første som reflekterte systematisk over kunsten å argumentere. Vitenskapene vokste fram som et krav på god argumentasjon.

Godt håndverk

Selv om ny innsikt er et kriterium for god forskning, er det viktig at et arbeid holder håndverksmessige mål. Forskeren må levere fra seg et nøyaktig og presist arbeid, ikke fare med omtrentligheter og vagheter.

- Hvis det er noe galt med det som påstås i en vitenskapelig artikkel eller avhandling, må det være lett å påvise. Derfor er det viktig for forskeren å uttrykke seg presist, ikke som en politiker som gir rom for mange tolkninger. Når forskeren er presis i sine formuleringer, blir det mulig å kritisere ham på en skikkelig måte. En hovedfagsstudent skal lære seg å gjøre et godt håndverk. Det hender også at hovedoppgaver gir ny innsikt, men det må gjerne en mer erfaren fagmann til, som kjenner feltet, for å vurdere omdet er ny innsikt, sier Føllesdal.

Informert kritikk

Et vesentlig kriterium for at noe skal kunne kalles godt vitenskapelig håndverk, er at forskeren åpner opp for kritikk:

- Forskeren bør bestrebe seg på å få best mulig kontroll fra andre på det han har gjort. Derfor er det viktig å kommunisere med dem som er best informert på området, sier Føllesdal og kaller denne type kritikk for «informert kritikk», et begrep han mener er et nøkkelord for all vitenskap.

Informert kritikk innebærer, ifølge ham, at man skal gjøre alt man kan for at det man skriver, blir lest av de beste på det fagfeltet man tilhører. De beste kan som regel ikke lese norsk (bortsett fra innen nasjonalfagene som norsk litteratur og norsk historie). Hvis man mener at man har nye ideer i sin forskning, bør man legge det fram på et språk som de fremste forskerne på fagområdet kan lese, som regel engelsk, tysk eller fransk, og prøve å få det inn i de beste tidsskriftene, for derved å øke sjansen for at det blir lest.

Å måle god forskning

Føllesdal skiller mellom det som erkriterier for og det som er mål på hva som er fremragende forskning:

- Ordet «mål» har på norsk den bibetydning at noe kan måles i tall. Å måle hva som er fremragende forskning, er mer enn å gjøre beregninger. Det er viktig for en forsker at vedkommende publiserer sin forskning i anerkjente tidsskrifter og på gode forlag. Den evalueringsprosessen de har i et godt tidsskrift, er den beste måten å kvalitetssikre forskningen på. De anerkjente tidsskriftene sender artiklene til to-tre spesialister på feltet. Disse kollegene gir en slags konsulentuttalelse, dette kalles gjerne «refereeing», sier filosofiprofessoren, som tror at denne vurderingen er mer verdt enn den som kommer fra de komiteene som går igjennom mange søkere til stillinger.

- Det er ofte vanskelig å sette sammen en komité som har nok kompetanse og tid til å gå igjennom en stor mengde vitenskapelige arbeider. Det er derimot vanlig at konsulentene som leser artikler for de anerkjente tidsskriftene, er grundige. Føllesdal synes at det en forsker har publisert i anerkjente tidsskrifter, bør telle mer enn store avhandlinger.

Kvantitative mål for det forskere har prestert, er hvor mange ganger de siteres. Det lages internasjonale databaser som viser de tekstene der den enkelte er sitert. En slik database kalles «Citation Index».

- At en forsker blir hyppig sitert av andre forskere, kan være et godt mål på at han eller hun er fremragende. Men det varierer i betydelig grad fra felt til felt hvilken vekt man bør legge på det, sier Føllesdal.

Hvor mange artikler og bøker som en vitenskapsmann eller kvinne har publisert, er ikke så vesentlig, mener han. - Noen få artikler i topptidsskrifter veier tyngre enn tykke arbeider som setter lite spor etter seg. Men det er viktigere at forskeren har publisert noen få gode artikler enn mange. Noe av det beste en forsker kan bidra til, er å sette i gang nye forskningsretninger, nye måter å se feltet på. Men i de sjeldne tilfellene der dette forekommer, vil det gjerne bli fanget opp av de andre kriteriene jeg nevnte, sier Føllesdal.

Emneord: Språk og kultur, Filosofiske fag, Filosofi Av Margareth Bredal Bentsen
Publisert 1. feb. 2012 12:18
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikke UiO- eller Feide-bruker?
Opprett en WebID-bruker for å kommentere