Familien framfor alt

- I sosiologien har familieforskningen gitt parforholdet mest oppmerksomhet. Men i dette perspektivet blir det lite igjen av familien i samfunn med mange skilsmisser. Når familieforskerne vektlegger foreldreskap og generasjonsbånd, framkommer et mer variert bilde, særlig for kvinnenes del, hevder sosiologen Tone Schou Wetlesen. Hun understreker at arbeidslivet må bli bedre tilpasset et likestilt foreldreskap hvis viktige omsorgsoppgaver skal ivaretas.

Det er kvinnene som husker på bursdager, tar initiativ til familiesammenkomster som jule- og 17. mai-feiring, og de har omsorg for gamle og hjelpetrengende foreldre. (Foto: Nadia MacKenzie/Camera Press/SCAN-foto ©)

I et foredrag om familie og slekt som hun nylig holdt ved universitetet, poengterte familieforsker og førsteamanuensis i sosiologi, Tone Schou Wetlesen, hvordan forskjellige tilnærminger til studieobjektet avføder ulike oppfatninger av familien og betoner kjønn på ulike måter. Hun viste på den ene siden til det tyske forskerparet Ulrich Beck og Elisabeth Beck-Gernsheim, som konsentrerer seg om parforhold i sin bok The Normal Chaos of Love. På den andre siden trakk hun fram det amerikanske forskerparet Alice S. Rossi og Peter Rossi, som i sin familieforskning retter oppmerksomheten mot foreldre-barn-relasjonene og båndene mellom generasjonene.

- Foredraget ga uttrykk for en bekymring jeg har, nemlig at familierelasjonene ikke har den sentrale plassen i sosiologien som de bør ha. Familiesosiologien har dreid seg mye om parforhold, ekteskap og hvorvidt barn fører til lykkeligere eller mer problematiske ekteskap. Selve foreldre-barn-relasjonen har ikke fått like mye oppmerksomhet.

- Beck og Beck-Gernsheim gjør et stort poeng av at vi er mer avhengig av parforhold i vår tid enn vi har vært tidligere, for det er så få andre intime relasjoner man har anledning til å gå inn i når arbeidsliv og karriere sluker moderne mennesker. For de tyske sosiologene blir intimitet og kjærlighet i parforhold både mer u-unnværlig enn før og vanskeligere å få til å vare. Slik de ser det, er et nært, intimt parforhold helt vesentlig for personlig identitet og eksistensiell mening. Samtidig streber både mannen og kvinnen etter å bevare eller forbedre sin status, som igjen beror på den enkeltes markedsverdi, sier Schou Wetlesen.

Hun kritiserer det tyske forskerparet for at deres analyse er svært mannspreget. I for liten grad tar de hensyn til hvordan kvinner tenker og handler. Kvinner er for eksempel ikke så endimensjonalt opptatt av status i arbeidslivet. Schou Wetlesen mener dessuten at forskerparet ikke legger nok vekt på identiteten forut for pardannelsen, den som er forbundet med det å ha utgått fra en familie med relasjoner til foreldre, søsken og besteforeldre, nabolag og venner.

Kvinner husker bursdager ...

- Rossi og Rossi utforsker relasjonen mellom barn og foreldre gjennom tre generasjoner voksne: Besteforeldregenerasjonen, de middelaldrende og barnebarn. De peker på det at de sterkeste familiebåndene går mellom kvinner i rett nedadstigende linje fra bestemor til datter til datterdatter. Ser man på foreldreskap og hvilke forhold kvinner har til sine foreldre og besteforeldre, får man et mer realistisk blikk på hva familierelasjonene betyr gjennom livsløpet enn hvis man først og fremst retter oppmerksomheten mot parforholdet, sier sosiologen.

Rossi og Rossis undersøkelser bekrefter altså noe vi for så vidt har visst lenge: det er særlig kvinnene som ivaretar de utvidede familierelasjonene. Kvinnene husker på bursdager, tar initiativ til sammenkomster som jule- og 17. mai-feiring, og de har omsorg for gamle og hjelpetrengende foreldre. Mens menn tradisjonelt har vært mest opptatt av karriere og parforholdet, og seksualiteten.

- Men er ikke stadig flere menn opptatt av foreldreskap og familiebånd?

- I min forskning ser jeg tendenser til at fedre engasjerer seg mer og mer i familierelasjonene ved at de tar seg av barna. Fedrene står for mye av lekesamværet, men i stigende grad også for en roligere form for aktivitet: det å sitte ved sengekanten og synge, lese og fortelle historier for barna.

Men om en del menn investerer stadig mer i familieforhold, ser Schou Wetlesen også tendenser til det motsatte.

- Mange småbarnsfedre arbeider overtid, altså mer enn 40 timers uke. Det går ut over mulighetene de har for samvær med barna. Og fortsatt tror jeg at det å ha dårlig samvittighet for ikke å strekke til overfor barna, plager mødrene i større grad enn fedrene. Spørsmålet er også om menn stiller opp for en syk mor eller svigermor. Husker de tantens fødselsdag? Husker de nevøens og niesenes? Jeg tror det er en positiv utvikling på gang ved at mennene engasjerer seg som fedre, men at det er et stykke igjen før de ivaretar de videre slektskapsrelasjonene i samme grad som kvinnene.

Familieforskerne Rossi og Rossi

Familieforskerne Rossi og Rossi peker på at de sterkeste familiebåndene går mellom kvinner i rett nedadstigende linje fra bestemor til datter til datterdatter. (Foto: Helle Bakke)

"Family first"

- Nå opplever nok mange som vokser opp og stifter familie i dag, at det er vanskelig å forene kravene til karrieren på den ene siden og kravene til hjemmet og familien på den andre siden. Hvordan gjøre disse kravene mer forenlige?

- Arbeidslivet er lite tilpasset et likestilt foreldreskap - det at begge skal være økonomisk selvforsørgende og ta seg av barna. Når den normale arbeidsdagen og antall ferieuker fortsatt er omtrent slik det var da mødrene var hjemme på fulltid og bare den ene av foreldrene hadde forsørgeransvar, er arbeidslivet lite tilpasset. Viktige familiepolitiske reformer har gjort at fødselspermisjonen er blitt bortimot ett år, og at tidskontoordning, fleksible arbeidstider, osv. er innført. Likevel står vi igjen med det forholdet at arbeidsdagen er lang i forhold til skoletiden og de arbeidsoppgavene som skal gjøres hjemme. Og ferieukene er korte i forhold til skoleferiene. Man må tenke familie i større grad når man organiserer arbeidslivet og produksjonen. Og kortere normalarbeidsdag ser jeg som en nødvendig reform som vil bidra til bedre tilpasning til et likestilt foreldreskap.

- Er det noen eksperimenter som tyder på dette?

- Det har vært eksperimentert med seks timers dag i omsorgsyrker i noen distrikter i Sverige. Sykefraværet gikk ned, og det var mange positive virkninger av den reformen. Akkurat hvordan det har slått ut i familien, har jeg ikke sett noen studier på. Men i mødreutvalget i min nye undersøkelse (se neste artikkel) er det en betydelig andel av dem som reduserer arbeidstiden med 20 prosent når de får barn. De finner at det er for stritt å arbeide fulltid, og flere av dem vil gjerne redusere arbeidstiden ytterligere. Men et likestilt foreldreskap må innebære at det blir kortere dag for begge foreldre. Så er det spørsmål om småbarnsforeldre vil komme dårligere ut med kortere dag. Jeg mener at kortere dag generelt i arbeidslivet må være en vinning, sier Schou Wetlesen og trekker fram budskapet som kommer fra flere som arbeider på dette feltet:

- Family first! er slagordet. Vår sivilisasjon har lenge satt materiell framgang og velstand først. Nå er det på tide å prioritere familierelasjonene. Det er nok av tegn på problemer med barnemishandling, stoffmisbruk og barn som faller ut av skolesystemet, sier hun. Men hun understreker samtidig at det ikke er tilstrekkelig å gi foreldrene gode nok materielle vilkår til å ta seg av barna.

- Man må arbeide på mange plan. Det trengs veiledning i det å være foreldre når barnet er kommet. Man må begynne å tenke foreldre-barn-relasjoner i større grad. Mye kan gjøres i bydelene og i den enkelte bedrift. Det kan legges til rette for aktivitetsrom i forretninger, slik at foreldrene kan gjøre sine innkjøp mens barna har tilsyn og mulighet til å aktivisere seg. Ikke alle butikker har råd til det, men det vil jo kanskje være et konkurransefortrinn for dem som prøver det.

Schou Wetlesen føyer til at det fins eksempler på at bedrifter utarbeider familievennlige reformer som likevel ikke blir benyttet av småbarnsforeldre. I en undersøkelse viser sosiologen Arlie Hochchild at småbarnsforeldre i stedet for redusert arbeidstid foretrekker å komme tidlig på jobb for å ta en kaffekopp med sine kolleger. De har heller ingen hast med å komme hjem til "det andre skiftet".

- Det viser hvor vanskelig det er å gjøre noe bare på enkelte områder, i stedet for at det tas initiativ over et bredt spekter og på nasjonalt nivå, sier familieforskeren. Samtidig understreker hun betydningen av å sette opp "støtdempere" mellom samfunnet og familien for å beskytte pardannelsen.

- Beck og Beck-Gernsheim har et viktig poeng her: hvis en av partene må flytte på grunn av arbeid, skal det også tas hensyn til den andres jobbsituasjon. Det gjelder å tenke relasjonelt, og ikke så individuelt. En arbeidsgiver ansetter mennesker som har familierelasjoner og må tenke på løsninger som gjør at også disse blir ivaretatt. Familierelasjonene er viktige for alle. Uansett om vi for tiden lever i parforhold eller ikke, har barn eller ikke, har vi hatt foreldre og vokst opp i en familiesituasjon. Også mange enslige har en familie å forholde seg til.

Emneord: Samfunnsvitenskap, Sosiologi Av Harald Hornmoen
Publisert 1. feb. 2012 12:17
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikke UiO- eller Feide-bruker?
Opprett en WebID-bruker for å kommentere