Fysikeren: - Fruktbar problemstilling avgjørende

- En fruktbar problemstilling er en forutsetning for at noe skal kunne kalles fremragende forskning, sier professor Jens Feder ved Fysisk institutt. Han har selv mottatt mange priser for sin forskning.

Forskere blir nå like mye bedømt ut fra hvor de publiserer, som ut fra hva de publiserer. Jens Feder trekker fram blant annet tidsskriftene «Physical Review Letters», «Nature» og «Science». (Fotomontasje: Ståle Skogstad)

Sammen med Torstein Jøssang leder Jens Feder gruppen «Kooperative fenomener».

- I gruppen har vi vært så heldige å finne en fruktbar problemstilling: «Hvordan kan vi forstå helheten i verden rundt oss ut fra det vi vet om dens atomer, lys og vekselvirkninger?» Dette spørsmålet har blant annet ført oss til studier av hvordan oljen strømmer i reservoarer, hvordan materialer og fjell sprekker opp og hvordan ras i sand og i hauger av ris foregår. Alle disse fenomenene handler om noe vi kaller «fraktaler», «deterministisk kaos» og «selvorganisert kritisk oppførsel». Vi mener at disse begrepene gir oss en ny måte å se naturen på, sier Feder.

Allerede ved århundreskiftet bidro Henri Poincaré, Albert Einstein og senere Sunil Sinha til forståelse av det vi i dag kaller «deterministisk kaos». Denne utviklingen ble avbrutt av kvantemekanikken før krigen.

- Kvantemekanikken ga oss et nytt syn på naturen, på atomenes oppbygging og vekselvirkning av atomer, elektroner og lys. Kvantemekanikken er et resultat av en uvanlig fruktbar problemstilling - nemlig forsøket på å forstå hvorfor det er spektrallinjer i lyset fra solen, fra lamper og andre lyskilder. Kvantemekanikken er i dag en veletablert del av fysikken - så å si en del av fysikerens verktøykasse, sier han.

Verdien måles i ettertid

- Det er vanskelig å vite på forhånd hva som er en fruktbar problemstilling. Her kreves det intuisjon og flaks, sier Feder.

Det kan gå mange år før hypotesens verdi blir konstatert. Feder nevner at Nils Bohrs forskning ble anerkjent da han levde, men man forsto for alvor rekkevidden av den først i ettertid. Bohr har hatt stor betydning, ikke bare for kvantemekanikken og annen fysikk, men også for filosofi og synet på naturen. Han har også spilt en vesentlig rolle i utviklingen av dansk fysikk.

«Publish or perish»

Etter at et prosjekt er gjennomført, ser man hva vitenskapsmannen har publisert og om han blir sitert, altså brukt, av andre forskere i deres arbeid. Dette kan fagfolk finne ut av ved å søke i store internasjonale databaser som Science Citation Index. Men for å vurdere kvaliteten på produksjonen til en vitenskapsmann, må man gjøre mer enn å telle antall publikasjoner og siteringer.

Amerikaneren John Bardeen er et eksempel på en som har publisert svært lite, men det han har publisert, er av meget høy kvalitet. Han fikk en nobelpris for at han bidro til å utvikle transistoren, som jo har forandret hverdagen for oss alle. Senere fikk han enda en nobelpris for en teori for supraledning, sier Feder.

«... in a prestigous journal»

Tidsskriftene sender de vitenskapelige artiklene til fagfolk som selv er aktive forskere på området artikkelen omhandler. Disse vurderer dem før de publiseres eller avvises. Stipendiat i nordistikk, Gunnar Sivertsen, skriver i boka Forbildets forbilder: «En artikkel som kommer ut i et anerkjent tidsskrift, regnes som evaluert. Tidsskriftenes navn i en vitenskapsmanns publikasjonsliste har derfor meget stor signalverdi.

Man taler gjerne om et sterkt publiseringspress i naturvitenskap og medisin. Den mest iøynefallende utviklingstendensen nå, er imidlertid ikke de økende publikasjonstall, men at manuskriptene i økende grad sendes til de tidsskriftene hvor det er vanskeligst å komme inn, hvor det er høyest rejection rate. (...) Forskerne blir nå like mye bedømt ut fra hvor de publiserer, som ut fra hva de publiserer.»

Feder presiserer at det viktigste er innflytelsen arbeidet får, altså om det blir brukt av andre eller om det i beste fall gir oss et nytt syn på naturen. Einsteins relativitetsteori er et eksempel på det siste. Hvor arbeidet blir publisert, er ifølge ham mindre viktig. Imidlertid er det klart at artikler i viktige tidsskrifter når langt flere lesere, og det er skarp konkurranse om å få publisert i disse tidsskriftene.

Fysikk er enkelt å etterprøve

Fysikken regnes som den mest eksakte av naturvitenskapene.

- Vi kombinerer eksperimenter under vel kontrollerte betingelser, med presise matematiske modeller og teoretiske utledninger. Derved kommer vi fram til en indre konsistens som vanskelig oppnås i andre naturvitenskaper, sier Feder og fortsetter: - Vi fysikere velger de prosjektene som vi har håp om å kunne gjennomføre. Vi velger problemstillinger som er mulig å presisere nøye. Det gjør også at de blir lettere å etterprøve for andre.

Sivertsen skriver i sin artikkel at etterprøving av nye forskningsresultater så å si aldri forekommer i moderne vitenskap: «Det er for dyrt og tidkrevende å gjenetablere en laboratoriesituasjon, en apparatur, et feltarbeid eller et klinisk arbeid helt på nytt et annet sted, bare for å kontrollere andre forskeres resultater. Det skjer bare i de ytterst sjeldne tilfellene hvor et funn er helt sensasjonelt, som for eksempel i «Kald fusjon»-saken i USA noen år tilbake, hvor andre forskere gikk til laboratoriet, prøvde det samme og fant at det var en flopp.» Sivertsen mener at det er få av de enorme mengdene med publiserte resultater fra naturvitenskapen som blir etterprøvd.

- I mitt fag er det slik at alle resultater av betydning blir etterprøvd. Etterprøving av resultatene er ikke så enkelt i andre fag, for eksempel i biologien eller de fagene som bygger på feltarbeid eller klinisk arbeid. Derfor kreves det større integritet av vitenskapsmenn i mindre eksakte naturvitenskaper enn fysikk, konstaterer Feder.

Ifølge Feder forsvinner de resultatene som ikke etterprøves, ganske raskt. De blir ikke en del av fysikken.

Ideer og penger

Mye må klaffe for at en fysiker skal lykkes i sin forskning:

- Han må ha en slags intuisjon om noe han vil undersøke. Det er nok av dem som har ideer. Men det er ikke tilstrekkelig. Forskeren må også være i stand til å forfølge dem, og noen må være villige til å gi penger til å sette ideene ut i live. Dessuten må man ha gode samarbeidspartnere, sier Feder.

Litteratur

Gunnar Sivertsen 1996: «Publish in a prestigous journal or perish» - publisering i norsk naturvitenskap og medisin» i boka Forbildets forbilder.

Emneord: Matematikk og naturvitenskap, Fysikk Av Margareth Bredal Bentsen
Publisert 1. feb. 2012 12:18
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikke UiO- eller Feide-bruker?
Opprett en WebID-bruker for å kommentere