Grønland - Tullinløkka tur-retur

Så kom de endelig hjem til Grønland etter å ha vært 60 år på Tullinløkka i Oslo. Og hvilken hjemkomst de fikk. Ledsaget av en assisterende universitetsdirektør, dekan og førsteamanuensis, og mottatt av en utdanningsminister og en museumsdirektør, ble de behandlet med den største ærbødighet. Filmet for TV og film ble de også.

Søren Richter dro til det øde Nordøst-Grønland for å drive arkeologiske utgravninger etter tidligere inuitiske samfunn. Her er Richter i midten som en av fangstmennene for Arktisk Næringsdrift A/S inne på Sverresborg fangststasjon. De andre er Sverre Sørensen (t.v.) og Thor Halle. Disse tre overvintret på Sverresborg fra 1929 til 1930. (Foto: © Sverre Sørensen, Norsk Polarinstitutt)

Nei, det er nok ikke alle harpuner, kniver, skjeer og sleder som oppnår en slik status. Så er det ikke hvilke som helst fangstredskaper og husgeråd det dreier seg om heller, men derimot den såkalte Richter-samlingen fra Institutt og museum for antropologi (IMA) ved Universitetet i Oslo. Samlingen ble i høst tilbakelevert til grønlandske myndigheter ved Nationalmuseet i Nuuk (tidligere Godthåb).

Omstridt område

Søren Richter (1903-1970) var en hovedfagsstudent som i 1929 dro til det øde Nordøst-Grønland for å drive arkeologiske utgravninger etter tidligere inuitiske samfunn. Bak ekspedisjonen stod Universitetet i Oslo og Norsk Polarinstitutt. Men også politiske interesser var inne i bildet ved siden av de rent faglige, mener visebestyrer og museumsansvarlig ved IMA, førsteamanuensis Tom G. Svensson.

- Dette området var omstridt, og det var ennå før suverenitetsspørsmålet var avklart. Derfor passet det Norges interesser å være til stede der, enda det aldri har vært gjort noen funn som kunne tyde på en norrøn bosetning i denne delen av Grønland, sier Svensson.

Det forhindret imidlertid ikke en gruppe nordmenn (finansiert av selskapet Arktisk Næringsdrift) fra å erklære området som norsk i 1931 under navnet Eirik Raudes land - en anneksjon underkjent av Den internasjonale domstolen i Haag et par år senere. Med blant nordmennene var også Søren Richter, men Svensson mener at han var mest opptatt av sine arkeologiske utgravninger. Disse foregikk i årene 1929-31 i området mellom Kong Oscars Fjord og Sabine Ø. Det omfattende arbeidet ble grunnlaget for Søren Richters senere magistergrad i etnografi - den første i Norge - som for øvrig vakte interesse i det internasjonale fagmiljøet fordi avhandlingen ble utgitt på engelsk.

Bilde

Et mindre utvalg av diverse fangstredskaper fra Søren Richters samling.(Foto: Tom G. Svensson)

Tidens tann

Gjenstandene Richter gravde ut, viser at det fantes en spredt inuitisk bosetning i alle fall fram til 1800-tallet på Nordøst-Grønland. Dette området har et svært tøft klima og er i dag så å si folketomt. På 1930-tallet var tidfestingen av arkeologisk materiale vanskelig, men det ble anslått at de eldste redskapene kunne stamme fra 1500-tallet. Takket være den såkalte C-14-metoden, er dette anslaget i dag stadfestet. Metoden består i å måle kulls nedbryting i organisk materiale og kan med stor nøyaktighet tidfeste et arkeologisk funn.

Kanskje viktigere enn selve tidfestingen av Richter-samlingen, er alle de ulike, og til dels unike, gjenstander den inneholder. Derfor er det en nasjonal kulturhistorisk skatt grønlendingene nå har fått tilbake, som kan utfylle eksisterende samlinger på Grønland. Ser man bort fra Danmark, er Norge det første landet som leverer tilbake funn av en slik størrelsesorden til Grønland, forteller Svensson.

Av de om lag 900 gjenstandene finner man alt fra fangstredskaper som harpuner, deler av sleder og kajakker og husgeråd som lamper og skjeer, foruten smykker og leketøy. De flate ulo-knivene i samlingen er de samme som fremdeles brukes av kvinnene på Grønland til å flå skinnet av selene og dele opp kjøttet.

Interessant er det også at flere metallgjenstander ble funnet på Nordøst-Grønland. Det viserat det allerede på 1600-1700-tallet foregikk en byttehandel mellom nederlandske og norske hvalfangstekspedisjoner på den ene siden og inuitene på den andre.

Hvalfangerne hadde ofte baser på Svalbard, og derfra var det ikke langt å krysse over til Nordøst-Grønland.

Flagget heises

Flagget heises i Myggbukta, 27. juni 1931. Okkupasjon av Erik Raudes Land. Fra venstre: Hallvard Devold, Eiliv Herdal, Ingvald Strøm, Søren Richter og Thor Halle. (Fotograf ukjent, © Norsk Polarinstitutt)

Hvorfor så sent

Så kan man spørre seg hvorfor Universitetet i Oslo frivillig har gitt fra seg en så verdifull samling, eller kanskje heller snu på flisa og undre seg: Hvorfor er ikke Richter-samlingen blitt tilbakeført tidligere, når den betyr så mye for grønlendingenes innsikt i egen kulturhistorie. Liksom spørsmålet, har svaret (minst) to sider.

- I 1992 traff jeg direktøren ved Grønlands Nationalmuseum og Arkiv, Emil Rosing, på en internasjonal museumskonferanse, forteller Svensson. - Vi diskuterte litt fram og tilbake hva man kunne gjøre med samlingen i Oslo, der plassmangelen ved Etnografisk museum var et moment. Da nevnte jeg muligheten for at den kunne tilbakeføres, hvis grønlandske myndigheter og Nationalmuseet var interessert og en faglig begrunnelse forelå, erindrer Svensson.

Året etter kom en grønlandsk delegasjon, i tillegg til en representant for Grønlandsministeriet i København, på befaring til Etnografisk museum i Oslo. Delegasjonen fant samlingen svært interessant, og etter en formell henvendelse ble en «utleveringsavtale» inngått mellom Universitetet i Oslo og Grønlands Nationalmuseum og Arkiv med godkjennelse av Kirke- og undervisningsdepartementet. Avtalen sikret universitetet rett til forskning og lån til utstillinger av materialet for framtiden. Et nybygg til Nationalmuseet i Nuuk stod ferdig i 1992, og besørget en tilfredsstillende oppbevaring av den store samlingen.

Nettopp skikkelige lokaler har i mange tilfeller forhindret liknende tilbakeleveringer av samlinger fra Etnografisk museum til land som nylig er blitt selvstendige og ikke har hatt nasjonale institusjoner, som for eksempel et historisk eller etnografisk museum. Selv fikk Grønland «Hjemmestyre» i 1979, og overtok med det ansvaret for å bygge opp egne statlige institusjoner som tidligere hadde ligget i København. Deretter har en rekke gjenstander og annet materiale kommet tilbake til Grønland fra museer i Danmark.

Svensson, som selv er svensk, minner om at en gedigen norsk samling (om lag 10 000 gjenstander) var å finne på Nordiska Museet i Stockholm inntil for få år siden. Da kunne Norsk Folkemuseum ta imot den, og Nordiska Museet har siden den gang utelukkende vært et museum for svenske gjenstander, navnet til tross.

Richter-samlingen

Fra den høytidelige overleveringen av Richter-samlingen til Grønnlands Nationalmuseum og Arkiv (GNA) 16.9.1997. Fra v.: Aanund Hylland, dekan ved SV, Konrad Steenholdt, utdanningsminister på Grønnland og Emil Rosing, GNA. Anders Richter, sønn av Søren Richter, på talerstolen.

Flybåren

I september i år var avskjedsdagen endelig kommet. Den 12. ble kassene med alle gjenstandene omhyggelig innpakket og registret, for så å bli ført om bord i flyet med kurs for Nuuk. En egen kurér, teknisk konservator Eivind Bratli, var med fra IMA. Oppdrag: Sørge for at ingenting tilstøtte den dyrebare lasten. Det gjorde det ikke, og den høytidelige overlevering kunne skje 16. september på Grønlands Nationalmuseum og Arkiv.

Museumsbestyrer Tom G. Svensson hadde med seg både dekan Aanund Hylland ved Det samfunnsvitenskapelige fakultet og assisterende universitetsdirektør Inger Stray Lien for å markere begivenheten. Ikke mindre topptungt stilte vertene, med minister for utdanning, kirke og kultur, Konrad Steenholdt, foruten museumsdirektør Emil Rosing.

Til stede var også filmfotograf Kim Holm som sammen med Svensson, lager en dokumentarfilm og et TV-program som kommer våren 1998, om tilbakeleveringen.

Så var Søren Richters samling tilbake på Grønland. Richter selv er død, men sønnen, Andreas Richter, var Hjemmestyrets gjest og representerte sin far. Søren Richter viet resten av sitt liv til arbeidet i og med de arktiske områdene. Under den andre verdenskrig var han garnisonssjef for den lille norske styrken på Jan Mayen - et stykke Norge som tyskerne aldri lyktes å besette. Etter krigen arbeidet han som bibliotekar ved Norsk Polarinstitutt.

Likevel er nok navnet hans i universitetskretser først og fremst knyttet til de 900 inuitiske gjenstandene som brukte 60 år på reisen Grønland-Tullinløkka tur-retur.

Emneord: Språk og kultur, Arkeologi Av Trond Olav Gjerdrum
Publisert 1. feb. 2012 12:16
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikke UiO- eller Feide-bruker?
Opprett en WebID-bruker for å kommentere