- Reichelt har ingen bevis

Professor Einar Kringlen på Psykiatrisk institutt ved Universitetet i Oslo har lenge forsket på arv og miljø i sammenheng med psykoser. Han er kritisk til Reichelts forskning.

- Alle systematiske arv/miljøstudier hittil har vist at det er en klar genetisk komponent ved schizofreni. Hvor sterk den er, diskuteres. Ved infantil autisme er genetiske faktorer og fødselsskader de mest sannsynlige årsakene. Ingen har hittil demonstrert hvor på kromosomene disse genetiske anleggene ligger. En tilsvarende situasjon har man innenfor miljøforskningen. Man vet at miljøfaktorer spiller en rolle. Sannsynligvis er organiske miljøfaktorer knyttet til svangerskap og fødsel dominerende ved infantil autisme. Når det gjelder schizofreni, har det vært fokusert mest på det sosiale miljøet, barndom og ungdomstid. Når man ikke har påvist spesifikke miljøfaktorer, kan det være at disse ikke forekommer. Kanskje dreier det seg snarere om et samspill av «alminnelige» påkjenninger i kombinasjon med en genetisk disposisjon som er årsaken.

- Reichelt mener åpenbart at den genetiske komponenten manifesterer seg i visse enzymdefekter. Dette er spekulasjoner uten særlig empirisk støtte. Han mener videre at kostholdsfaktorer er av betydning, noe som har liten empirisk dekning. Det forhindrer ikke at man skal være åpen overfor hans forskning som går ut på at bestemte peptidmønstre finnes hos pasienter med alvorlige psykiske lidelser som schizofreni, autisme og andre tilstander.

Kringlen antar at Reichelt har for stor tro på at det peptidmønsteret som finnes i urinen, reflekterer hjernens peptidnivå. Kringlen tolker det slik at Reichelt er særlig opptatt av modellen til Føllings sykdom, hvor sykdommen er uttrykk for en recessiv arvelig lidelse, det vil si at enkeltgener er direkte ansvarlig. Kringlen påpeker at dette er en modell som få forskere ser som sannsynlig for schizofreni.

- I det hele tatt tyder alt på at årsaksforholdene ved schizofreni er langt mer kompliserte enn mange tror. Bare genetisk og miljømessig forskning i samarbeid vil løse dette vanskelige problemet, sier han.

Emneord: Medisinske fag, Klinisk medisinske fag, Psykiatri, barnepsykiatri Av Einar Kringlen
Publisert 1. jan. 1997 00:00
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikke UiO- eller Feide-bruker?
Opprett en WebID-bruker for å kommentere