Internett: Demokratisk forum eller markedsplass?

Statsministeren møter folket via høringer på Internett. Kjente forfattere publiserer sine bøker her i protest mot forlagsbransjen og uinteresserte kulturpolitikere. Én million nordmenn har nå tilgang til Internett. Er «nettet» i ferd med å bli en viktig kanal for offentlig debatt eller bare en ny markedsplass?

Skjermdump av statsminister Thorbjørn Jaglands hjemmeside.

- På tross av en sterk kommersialisering de senere årene er Internett en viktig politisk kanal. Meningsutvekslingene som finner sted på de mangfoldige nyhets- og diskusjonsgruppene på Internett, dreier seg svært ofte om dagsaktuelle spørsmål, sier Terje Rasmussen, førsteamanuensis ved Institutt for medier og kommunikasjon.

- Det er fritt fram for enhver å komme med ytringer og innlegg, og presentasjonsformen gjør debatten mer tiltrekkende for mange som ikke er så opptatte av tradisjonelle nyhetsmedier. Nye grupper, ofte yngre mennesker, blir dermed trukket med i debattene. Internett, eller mer populært «nettet», er dessuten en billig og effektiv kanal for ulike organisasjoner som vil fremme sin sak. Amnesty International bruker Internett aktivt og har egne områder for meldinger om overgrep og brudd på menneskerettighetene, sier han.

Romsligere offentlighet

Tradisjonelle medier påvirker innholdet i diskusjonsgruppene på Internett. Samtidig påvirkes innholdet i aviser og TV av de nettdiskusjonene som går. Rasmussen mener denne vekselvirkningen gjør at Internett bidrar positivt til utformingen av vår felles dagsorden.

- All diskusjon og kommunikasjon, både små og store samtaler, om allmenne forhold danner til sammen vårt offentlige rom. Elektroniske medier har utvidet disse rommene. I tillegg til de vanlige sliterne i avisspaltene kommer nye opinionsdannere med i debattene. Nettets internasjonale struktur legger også grunnlaget for et større mangfold enn tradisjonelle avisdebatter, sier han.

- Internett er samtidig et viktig symbolflagg for politikerne. Når Jagland velger å møte folket via Internett, er dette en gimmick som gir flere viktige politiske poenger. Han viser åpenhet for sine velgeres holdninger og markerer dessuten at han behersker moderne teknologi. Med dette antyder han et generasjonsskifte i politikken, noe som kan gi troverdighet også i nye velgergrupper, sier kommunikasjonsforskeren.

Bildet er fra en norsk nettside med reklame for Dressmann(TM)

Reklamebyråene står klare med aktiv markedsføring via nettet. Bildet er fra en norsk nettside med reklame for Dressmann(TM).

Nettiquette

Diskusjonsgruppene på Internett er verdens største brukerstyrte offentlighet. Det finnes opp mot 15 000 ulike diskusjonsgrupper, og det postes anslagsvis et sted mellom en halv og en million meldinger daglig. Selvjustisen er hard, og det hersker strenge brukerstyrte konvensjoner, alle uskrevne, men i høyeste grad virksomme. Normene har fått det dekkende navnet «Nettiquette».

- Overtramp i diskusjonsgrupper, eksempelvis salgsframstøt, blir ikke sett på med blide øyne og medfører ofte sanksjoner fra øvrige medlemmer i diskusjonsgruppene, sier Bård Kjetil Engen, nybakt magister i sosiologi med en avhandling om Internetts strukturelle endringer, sett i lys av den tyske sosiologen og filosofen Jürgen Habermas' offentlighetsteori.

- Vanligvis bryter synderens datamaskin sammen etter utallige elektroniske postmeldinger fra sinte brukere av diskusjonsgruppene. Dette kalles «flaming» på Internett-sjargong og sikrer både form og innhold i de elektroniske diskusjonsforaene, forteller han.

Elektronisk markedsplass

Engen har i sin avhandling sett på Internetts utvikling gjennom en snart 30-årig levetid. I denne perioden har det utviklet seg fra et militært datanettverk og et nettverk mellom forskningsmiljøer, til et nettverk som i dag er sterkt voksende, men prisgitt kommersielle interesser. For å sikre nettets videre drift åpnet amerikanske myndigheter i 1986 Internett for kommersiell bruk. Samtidig forsvant kravet om bruk av nettet i forskningsøyemed.

- Muligheten for å tjene penger på nettet la grunnlaget for en fysisk utvidelse. Få år senere ble grafikkbaserte grensesnitt mellom maskin og brukere, som blant andre World Wide Web, introdusert. Antallet brukere økte voldsomt.

- Dette har selvsagt også påvirket innholdet, noe som har skapt kulturkonflikter mellom de gamle og de nye brukerne, sier Engen.

På den ene siden står de kommersielle selskapene og reklamebyråene klare med aktiv markedsføring via nettet. På den andre siden er de tradisjonelle og mer diskusjonshungrige brukerne.

- Det blir ytret skepsis over utviklingen, når profittjag og salg av varer og tjenester tar over og Internett blir en elektronisk markedsplass. Samtidig hersker det bekymring over at tunge aktører går sammen og styrer utviklingen basert på kommersielle hensyn. Internetts tidlige pioner- og fellesskapsånd er borte, og mange mener at nettets rolle som et reelt diskusjonsforum er i ferd med å forsvinne, sier han.

Fiktiv medbestemmelse

- Det kan lett bli en fiktiv følelse av medbestemmelse når vi kan møte statsministeren på Internett. Dette er et spill for galleriet som gir den enkelte liten mulighet til reell maktpåvirkning, sier Anders Kluge, forskningsleder ved Norsk Regnesentrals gruppe for elektronisk markeds- og virksomhetsutvikling.

- Det er dessuten skjevheter i brukergruppene. Velutdannede, unge menn med god økonomi utgjør ennå hovedtyngden. Disse blir også gjerne gitt høy prioritet i tradisjonell markedsføring, og har ofte viktige roller som opinionsdannere. Hvordan vil en slik brukerfordeling innvirke på Internett som en felles plattform for demokratiet? spør han.

Kluge arbeider med et prosjekt med navnet Åpne nett som framtidens markedsplass. Målet er å utvikle piloter for elektronisk handel. Forskningslederen spår at nettets spekter av tjenester vil øke og at Internett vil bli en viktig salgskanal for mange produkter.

- Tenk bare på mulighetene dette gir for boligsalg. I stedet for en liten annonse kan kjøpere klikke seg fram til ønsket bolig og få beskrivelser av bosted, nærmiljø, avstand til skole, offentlig kommunikasjon, butikker, kart og kanskje en videosnutt. Er kjøperen interessert, kan et bud sendes via elektronisk post, sier han.

Kluge forutser at det vil bli vanligere å bestille billetter, digitale varer og undervisningsmateriell via Internett. Også det offentlige kan etter hvert tilby slike tjenester, som elektroniske selvangivelser og skattekort.

- Slik vil Internett bli en endringsfaktor i samfunnet. Elektronisk handel og kommunikasjon gir nye kanaler som forandrer forholdet mellom forbrukere og bedrifter.

Nettet gir også nye muligheter til å utføre arbeid med geografisk uavhengighet. Dagens bedrifter må endres og tilpasses nye elektroniske muligheter. Bokbransjen er et eksempel.

- Forfatteres publisering og direktesalg av bøker på Internett viser at fordyrende mellomledd lett kan omgås. Forlagene må være forberedt på store omstillinger for å overleve, sier han.

Mange har ifølge forskningslederen også for store forhåpninger til nettets gjennomslagskraft. Dette gjelder i særlig grad markedsførere og reklamefolk, men også politikere, som ofte for «enhver pris» skal på nettet.

- Forventningene er ofte urealistiske, rett og slett fordi man ikke treffer målgruppene. Bruk av nettet til rent kommersielle formål vil likevel ikke fortrenge de mange diskusjonsgruppene som er der. Det er ingenting i veien for at forskjellige nettsamfunn med forskjellige hensikter kan eksistere side om side, sier han.

Skjermdump

Boligsalg på nettet. Kjøperen kan klikke seg fram til ønsket bolig og få beskrivelser av bosted og nærmiljø. Er kjøperen interessert, kan et bud sendes via elektronisk post.

Allmennkringkasting på nettet

Med en liten datamaskin tilkoblet TV-en kan alle og enhver i nær framtid knytte seg til Internett. WEB-TV gir en pekepinn på utviklingen framover. Stadig enklere og bedre tekniske løsninger vil sannsynligvis sikre Internetts fortsatte vekst.

- Nettilgang er blitt en vare på linje med avisabonnement og TV-lisens, men det er fåfengt å anklage markedet for å ville tjene penger på nettet, sier Terje Rasmussen.

- Vi må heller arbeide for at Internett ikke bare forfaller til en markedsplass, men bruke nettet som kommunikasjonsrom, og ikke minst klasserom, sier han.

Den totale publiseringsfriheten på Internett gir et stort informasjonstilfang, både av tekst, lyd og bilder. Risikoen for å drukne i strie informasjonsstrømmer er betydelig for «nettsurfere». Kvaliteten på det man finner, kan det også være så som så med.

- Hvorfor ikke etablere egne kvalitetssikrede områder på Internett? spør forskeren.

- Her kan etterrettelig informasjon, litteratur og læremidler legges ut etter at innholdet er blitt vurdert redaksjonelt. Dette blir som en allmennkringkasting på nettet, på linje med vårt velkjente NRK. Det sikrer kvaliteten, og slike positive sanksjoner kan drive nettet i en positiv retning, i langt større grad enn de relativt misforståtte sensurforsøkene vi til nå har sett. En slik satsning burde være en opplagt oppgave for våre myndigheter.

Bruk av Internett

De ivrigste brukere av Internett er fremdeles universitetsutdannede menn med høy inntekt, men kvinneandelen øker. Det er større kjennskap til Internett i byer og tettsteder. Undersøkelser viser at noe over 10 % av norske brukere har handlet varer eller tjenester på Internett én eller flere ganger. CD-er, bøker og programvare er mest ettertraktet.

Kilde: Norsk Gallup Institutt A/S

Videre lesning

Strukturendring av Internett. - Internetts historie og utvikling sett i lys av Jürgen Habermas' offentlighetsteori. Magisteravhandling av Bård Kjetil Engen, Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi, høsten 1996. Avhandlingen finnes også på nettet: http://www.uio.no/~bkengen .

Emneord: Samfunnsvitenskap, Medievitenskap og journalistikk Av Morten Bremer Mærli
Publisert 1. feb. 2012 12:17
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikke UiO- eller Feide-bruker?
Opprett en WebID-bruker for å kommentere