Masseundersøkelse mot livmorhalskreft

Det starter som en liten celleforandring i livmorhalsen. Sakte, men sikkert utvikler flere celler i livmorhalsen seg på samme måte. Med tiden vil kvinnen få blødninger, smerter og dårlig allmenntilstand. Da har livmorhalskreften fått et skikkelig tak. En enkel celleprøve på et tidligere stadium kunne ha forhindret dette.

Tone Bjørge viser i sin undersøkelse at mødre som har fått barn før de fylte 21 år, har økt risiko for livmorhalskreft. (Foto: Ståle Skogstad)

Mens andre europeiske land har hatt organiserte masseundersøkelser av kvinner siden slutten av 60tallet, kom Norge i gang med dette først på 90tallet. Mangelen på organisering av celleprøvene som ble tatt ved underlivsundersøkelser, er sannsynligvis årsaken til at utviklingen både i forekomst og dødelighet har vært mindre gunstig her i landet enn i de andre nordiske landene.

Dette mener Tone Bjørge, som nylig forsvarte sin doktoravhandling på emnet. Bjørge har hentet data fra Kreftregisteret i Oslo og gjort en studie på livmorhalskreft fra 1950tallet og fram til 1990.

- Jeg ønsket å se hvilke utviklingstendenser vi kan spore i denne kreftformen som rammer mellom 300 og 400 kvinner årlig. Kreftregisteret har et enestående materiale som strekker seg helt tilbake til 1953, og gjør det mulig å gjøre slike undersøkelser, sier Bjørge.

Til tross for utstrakt «uorganisert» celleprøvetaking og en relativt høy forekomst av sykdommen i Norge, besluttet Sosialdepartementet først i 1990 å starte et nasjonalt screeningprogram. Alle kvinner mellom 25 og 70 år ble invitert å ta en celleprøve ved underlivsundersøkelse hvert tredje år. Programmet besto de første tre årene av en sentral registrering av prøvesvar fra kvinner som søkte helsetjenesten spontant for å få tatt en celleprøve. Samtidig ble det gjennomført et prøveprosjekt i Vestfold og SørTrøndelag der kvinner ble invitert til dette ved brev.

- Ved å innføre en organisert masseundersøkelse håper man å redusere forekomsten og dødeligheten ytterligere, og å utnytte det store antall celleprøver bedre, sier Bjørge.

Hun viser med sin studie at myndighetene med denne masseundersøkelsen kan nå ut til flere kvinner i risikogruppen, få bedre oppfølgingsrutiner og gi ut mer informasjon om faktorene som påvirker utviklingen av sykdommen.

Unge har økt risiko

Bilde

Organiserte masseundersøkelser reduserer sannsynligvis antall tilfeller av livmorhalskreft. (Foto: Ståle Skogstad)

Human papilloma virus, eller HPV, er betegnelsen på viruset som er en av hovedårsakene til livmorhalskreft. Dette overføres ved seksuell kontakt og kan hos noen kvinner forårsake utviklingen av kreft i livmorhalsen. Allerede på 1800tallet var forskere klar over forbindelsen mellom seksuell aktivitet og livmorhalskreft. Tilfeller ble oftere funnet hos gifte kvinner enn hos dem som var ugifte. På 1960tallet oppdaget man at nonner og andre som ikke hadde vært seksuelt aktive, ikke hadde dette viruset. Noe som igjen påviste sammenhengen mellom seksuell aktivitet og livmorhalskreft.

Nyere studier viser at ikke alle kvinner som har HPVviruset, utvikler kreft. Kreftforskere mener derfor at også andre faktorer betyr noe for utviklingen av denne kreftformen. Røyking, ppiller og hvorvidt man har hatt andre underlivsinfeksjoner er blant de viktigste. Kvinner som bor i byer og har dårlige sosioøkonomiske kår, har størst risiko for å utvikle denne kreftformen.

Utvikler andre kreftformer

Bjørges undersøkelse viser at mødre som har fått barn før de fylte 21 år, har økt risiko for livmorhalskreft. Denne gruppen har imidlertid bedre utsikter for å overleve sykdommen enn kvinner som fikk barn da de ble eldre.

- Hvorfor unge mødre har økt risiko, kan vi bare spekulere i. Trolig har dette å gjøre med nårde debuterte seksuelt og hvor mange partnere de har hatt. Men egentlig kan det være tilstrekkelig at de har hatt seksuell omgang med en som har HPV, sier Bjørge.

Hun har også sett på hvordan det har gått med kvinner som har hatt forstadier til livmorhalskreft. Undersøkelsen viser at disse ikke har større risiko enn andre for å utvikle andre kreftformer, men det ser ut til at de er mer utsatte for kreft i enkelte organer.

- Kreft i spiserøret, lunger, hud, nese, bihuler, blære og urinveier er mer utbredt blant dem som har hatt forstadier til livmorhalskreft, enn ellers.

Manglende registrering

Norge var sist av de nordiske landene til å tilby organiserte masseundersøkelser. Her til lands ble prøveprosjektet først påbegynt høsten 1991. Fra januar 1995 er det bestemt at alle kvinner mellom 25 og 70 år skal inviteres til å ta en celleprøve hvert tredje år. Over 500 000 celleprøver blir nå registrert hvert år.

- Man vil sannsynligvis få en nedgang i antall tilfeller av livmorhalskreft ved å organisere celleprøvetakingen. Da blir det mulig å oppdage denne kreftformen på et tidlig stadium, noe som igjen fører til bedre prognoser for dem det blir oppdaget hos. Færre vil dø og flere vil bli helt friske, sier Bjørge.

Når ut til flere

Bjørges evaluering av det norske prøveprosjektet viser at ved å invitere kvinner til å ta celleprøve, har helsevesenet både klart å nå ut til flere kvinner, samtidig som man har fått en jevnere fordeling i aldersgruppene.

Hvordan man organiserer og administrerer screeningen, er viktig for hvor godt programmet vil fungere. - Ved å sende ut personlige brev oppnår man en større oppslutning. Det erfarte man i Vestfold og SørTrøndelag der over 70 prosent av kvinnene i aldersgruppen 25 til 70 år tok en celleprøve, og andelen av eldre var høyere enn ellers.

- Er det mulig å forebygge livmorhalskreft?

- Å få tatt celleprøver jevnlig vil få ned antall tilfeller. Det optimale målet ville være å beskytte kvinnen mot HPVinfeksjon ved vaksinasjon. Klarer man å påvirke risikofaktorene, vil man kunne nå langt. Men det er vanskelig å få folk til å endre livsstil, sier Tone Bjørge.

Fakta om livmorhalskreft

  • Livmorhalskreft er den fjerde største dødsårsak ved kreft hos kvinner i verden i dag.
  • I 1990årene døde 150 kvinner av denne kreftformen årlig i Norge, mens det ble registrert 380 nye tilfeller.
  • I verden dør over 200 000 kvinner av livmorhalskreft årlig.
  • Organiserte masseundersøkelser reduserer sannsynligvis antall krefttilfeller.
  • Fra 1995 blir alle kvinner i Norge i alderen 25 til 70 år invitert til å ta en celleprøve hvert tredje år.
Emneord: Medisinske fag, Klinisk medisinske fag, Onkologi, Gynekologi og obstetrikk Av Bente Iversen
Publisert 1. feb. 2012 12:18
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikke UiO- eller Feide-bruker?
Opprett en WebID-bruker for å kommentere