Ny handelsavtale kan true biologisk mangfold

Det legges for tiden press på land verden rundt for at de skal privatisere sine ressurser og kunnskaper. Det hevder forskeren Bhanumathi Natarajan i denne artikkelen. Hun viser til at selskaper nå har muligheter for å monopolisere det som har vært gratis tilgjengelig som fellesskapets ressurser: planter, frø og mikroorganismer. Ifølge Natarajan kan dette få alvorlige konsekvenser for ulike samfunn og for bevaringen av biologisk mangfold.

Området på bildet er fra Himachal Pradesh, India, hvor det finnes mange verdifulle medisinske planter som lokalbefolkningen nyter godt av. Ifølge artikkelforfatteren forsvinner disse i en rasende fart fordi etterspørselen etter medisinske planter øker. Stort sett blir plantene sendt videre til Vesten. (Foto: B.Natarajan)

Selskaper bruker nå såkalte Intellektuelle eiendomsrettigheter  (Intellectual Property Rights eller IPR) til å kreve monopol på visse prosesser og produkter for en periode på 17-20 år av gangen. Monopolet kan kreves på forskjellige måter, blant annet ved å ta patenter på plantekjemikalier, dvs. naturens egne kjemikalier og deres egenskaper.

Forskjellige land har hatt ulike IPR-lover fram til nå. Hvert land har kunnet bruke disse til å fremme sin teknologiske utvikling og gjøre investeringer på en slik måte at de har kunnet dra fordeler av sine kunnskaper og ressurser. I dag må ulike nasjoner henvise til Verdens handelsorganisasjons (World Trade Organisation, WTO) avtale om handelsrelaterte, intellektuelle eiendomsrettigheter (Trade Related Intellectual Property Rights - TRIPs) som beskriver lover og regler på området.

For jordbruksselskaper og farmasøytiske og bioteknologiske firmaer gir den nye TRIPs-avtalen løfter om å tjene penger. Ifølge Rural Advancement Foundation International (RAFI) har en kommersialisert frøindustri en årlig verdi på om lag 15 milliarder dollar per år. De ti største selskapenes andel utgjør 5,520 milliarder dollar eller 37 prosent av verdensmarkedet. Den samlede verdien av verdens farmasøytiske industri er på ca. 197 milliarder dollar i året. De ti største selskapenes andel av den samlede verdien er 43 prosent. Alle disse selskapene er lokalisert i industrilandene i Nord.

Etterspurt mangfold og kunnskap

Det er antatt at det finnes fra 5 til 30 millioner ulike arter i verden (Biodiversity, E.O. Wilson, 1988). En stor del av mangfoldet befinner seg i tropiske strøk som dekker bare sju prosent av jorda. Ni av ti arter finnes i tropene, og en stor del av dem er endemiske (opptrer i et bestemt område). Biologisk mangfold kan beskrives som mangfoldet av verdens organismer, det vil si planter, dyr, bakterier, osv. Det omfatter også genene som artene inneholder.

Tradisjonelt har plantenes genetiske ressurser utviklet seg i naturen og i et samspill mellom bønder og andre lokale/innfødte mennesker. Disse menneskene gir i dag også viktige bidrag til industriell jordbruk og til farmasøytiske og bioteknologiske firmaer.

Et eksempel på bidrag til matvareindustri er oransjepoteten. Denne spesielle varianten av poteten fra Andesfjellene er blitt studert av nordamerikansk matindustri. Der fant man ut at den hadde et stort markedspotensial som grunnlag for nye typer potetsnacks. Ifølge en studie av den globale industrien som er basert på rotknoller, er den beregnet til en verdi av 8,5 milliarder dollar (UNDP, 1994).

I India dyrker bønder omtrent 50 000 varianter av ris. Regler i TRIPs-avtalen kan hindre bønder i å høste og gjenbruke frøene til alle de variantene av ris som er patentert. Den manglende kontrollen med og tilgangen til frø kan resultere i at bønder gir opp sin mangfoldige praksis. Til slutt kan disse variantene forsvinne for godt.

Medisinske planter har bidratt vesentlig til vestlig vitenskap. Et kjent eksempel er det muskelavslappende middelet curare, som er utvunnet av gift til piler som blir brukt i Amazonas. Et annet eksempel er medisinen quinine mot malaria. Dette er utviklet fra cinchona-barken fra Sør-Amerika. Et nyere eksempel er quinghao, som er utviklet av en kinesisk urt og også brukt mot malaria.

Den raske vitenskapelige utviklingen innen bioteknologi og genmanipulasjon, øker etterspørselen etter avlinger, medisinske planter, dyr, sopp, marine organismer, osv. En ganske stor del av disse er blitt utviklet, gitt næring eller har vært kjent i lokale/innfødte samfunn.

Ifølge Verdens helseorganisasjon (WHO) er om lag 80 prosent av jordas befolkning avhengig av lokale/innfødte menneskers kunnskap for å dekke sine medisinske behov. I India er for eksempel nesten 70 prosent av befolkningen avhengig av lokale medisinske tradisjoner. To tredeler av verdens befolkning kunne kanskje ikke overleve uten mat som er utviklet på bakgrunn av disse menneskenes kunnskap om planter, dyr, insekter og mikrober.

Multinasjonale selskaper forsyner seg

Bioteknologiske selskaper gjør bruk av det genetiske mangfoldet som finnes i de «genrike» landene i Sør, dvs. hovedsakelig i utviklingsland. Selskapene anvender den tradisjonelle kunnskapen som bønder og lokale/innfødte mennesker har tilegnet seg ved å praktisere jordbruk på forskjellige økosystemer i århundrer. Selskapene skaper nye varianter av avlinger og medisiner på grunnlag av ressurser som lokale/innfødte menneskers jordbruk og medisinske tradisjoner er avhengige av.

Det er ingen grenser for hvordan de multinasjonale selskapene - bioteknologiske eller farmasøytiske - forsyner seg av biologisk mangfold, enten det er avlinger eller medisinsk mangfold. Dette kan være en trussel både for matvaresikkerhet og helsesikkerhet for de millioner av mennesker som er avhengige av biologisk mangfold. USA har tjent 11 milliarder dollar på mais og soyabønner. En ny studie viser at av 150 av de hyppigst foreskrevne resepter, var mer enn 50 prosent av drogene basert på biologisk mangfold. Av disse var 23 prosent basert på dyr, 18 prosent på planter og 16 prosent på mikrober og det marine mangfoldet.

I 1990 tjente den globale farmasøytiske industri 32 000 millioner dollar. Av denne summen fikk utviklingslandene bare 551 millioner dollar (UNDP, 1994) , selv om en stor del av ressursene og kunnskapen kom fra disse landene. I 1992 kom 25 prosent av medisinene som ble solgt i USAs apoteker, fra plantebaserte droger og lokale/innfødte menneskers kunnskaper.

Som en følge av TRIPs-avtalen kan lokale, nasjonale selskaper få problemer med å konkurrere med ressurssterke multinasjonale selskaper. Verdens handelsorganisasjon kan derfor komme til offisielt å legitimere den etablerte praksisen med utnytting, noe som kan føre landene i Sør inn i en klassisk kolonisituasjon. Disse landene kan havne i den situasjonen at de eksporterer råvarer i form av biologisk mangfold og kunnskap og får tilsendt foredlede produkter i form av for eksempel medisiner.

Artikkelforfatteren med planten Perandai

Artikkelforfatteren med planten Perandai, eller Cissus quadrangularis (latin) er brukt av Irula-kvinner fra Sør- India mot dårlig fordøyelse. Bladene blir ristet, malt og spist på tom mage i to dager. Dette preparatet kan også inntas med ris som er laget dagen før. Når pasienten blir sulten betyr det at hun/han er helbredet.(Foto: Kirsten Faustino)

«Genrøveri»

Utviklingen av nye medisinske produkter har ført til noe som er blitt betegnet som en ny «gullfeber». Dette kalles også bioprospektering: Etnobiologer - som studerer hvordan planter er brukt av folk - henvender seg til lokale/innfødte mennesker og får informasjon om planter. Denne kunnskapen blir ofte brukt som grunnlag for videre forskning eller aktiviteter i forbindelse med utvikling av nye varianter.

Lokale/innfødte mennesker blir ofte ikke betalt eller informert av forskere om hvilket motiv de har for sin forskning. Tradisjonelle samfunn ønsker i stor grad velkommen den interessen som blir vist for kunnskapene deres så lenge det innebærer respekt for hvilke rettigheter de har som eiere av denne kunnskapen. Men de blir gjerne motarbeidet av kommersielle firmaer og vitenskapsmenn som ikke kan gi garantier for at det blir ført noe tilbake til disse samfunnene, eller for at de kan hjelpe til med å stanse ødeleggelsen av tradisjonene deres. De tradisjonelle samfunnene oppfatter IPR-lover som en trussel fordi disse bidrar til å legitimere fremmedgjøring og uautorisert kommersiell utbytting av deres kunnskaper og biologiske ressurser. Denne bioprospekteringen omtales også som biopiracy. Et slikt genrøveri kan føre til at folk mister kontroll over rettighetene til bruke og forvalte naturressurser slik de alltid har gjort. Når de mister denne kontrollen, kan det true bevaringen av det biologiske mangfold.

Konvensjonen om biologisk mangfold fra Rio de Janeiro i 1992 slår fast viktige prinsipper for å beskytte dette mangfoldet. Samtidig erkjenner konvensjonen den enorme kommersielle verdien til mangfoldet. Imidlertid kan en utvidelse av internasjonale handelsavtaler som TRIPs-avtalen, føre til at det blir tatt initiativer som kan true det biologiske mangfoldet. I tillegg kan kunnskap som er knyttet til dette, forsvinne. Det kan igjen legge hindringer i veien for sosiale og økonomiske utviklingsmuligheter og det kulturelle mangfoldet. Hvis det biologiske mangfoldet skal overleve, må det bli forvaltet på en bærekraftig måte slik det har vært gjort i generasjoner. Biologisk mangfold og kunnskap må være et område som kan utvikles videre i fellesskap i stedet for å bli privatisert. Skal man tillate multinasjonale selskaper å oppnå kontroll over felles eiendommer, helse, mat og kulturer?

Etnobiologi er et tverrfaglig felt som omfatter studier av planter og dyr som lokale/innfødte mennesker og andre samfunn bruker. Etnobiologi dreier seg ikke om planters nytteverdi for mennesker, men om det helhetlige samspillet mellom mennesker og planter. Feltet omfatter disipliner som botanikk, zoologi, kjemi, farmasi, antropologi, sosialvitenskap, osv.

Kilde: Bhanumathi Natarajan

Litteratur:

RAFI. 1997. No cure for patents. Timely news and opinion briefs. 2nd July.

RAFI, IDRC / CBDC. Ikke-datert. Enclosures of the mind: Intellectual monopolies. A resource kit on community knowledge, biodiversity and intellectual property. Canada.

UNDP. 1994. Conserving indigenous knowledge: Integrating two systems of innovation. UNDP. New York.

Bhanumathi Natarajan er forsker (og såkalt etnobotaniker) ved Farmasøytisk institutt, Universitetet i Oslo. I sine feltstudier har hun registrert kvinners bruk av medisinske planter i noen få utvalgte landsbyer i tre forskjellige deler av India.

Emneord: Teknologi, Bioteknologi Av Bhanumathi Natarajan
Publisert 1. feb. 2012 12:16
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikke UiO- eller Feide-bruker?
Opprett en WebID-bruker for å kommentere