Når mat kan fremkalle psykoser

Noen mennesker er genetisk disponert for alvorlige sinnsforstyrrelser, og anleggene forsterkes ved inntak av mel og melk. Det hevder overlege og forsker Karl-Ludvig Reichelt ved universitetets Institutt for pediatrisk forskning.

- Som nevrokjemiker ønsker jeg et nært samarbeid med psykologer og psykiatere, sier Karl-Ludvig Reichelt. (Foto: Xenia Isaksen)

Er det en feil i fordøyelsessystemet som gjør at noen mennesker utvikler alt fra schizofreni, autisme, hyperaktivitet, anoreksia til alvorlige depresjoner?

Skyldes det rett og slett at noen mennesker mangler enzymer som bryter ned visse proteiner fra mel- og melkebaserte matvarer? Og kan en streng diett legge forholdene til rette for å kurere psykoser?

Karl-Ludvig Reichelt ved Institutt for pediatrisk forskning ved Rikshospitalet svarer bekreftende på dette. Han er nevrokjemiker og leder en prosjektgruppe som forsker på kosthold og psykoser.

Arv og miljø

Teoriene som Reichelt bygger sin forskning på, står ikke uimotsagt i forskermiljøet. Det er liten uenighet om at disposisjon for alvorlige sinnslidelser ligger nedfelt i arveanleggene våre. Men det er mange sprikende oppfatninger av hva det er i miljøet som virker inn. Noen heller til forklaringer i det biologiske miljøet, som Reichelt med sin kostholdsteori. Andre legger større vekt på det psykologiske miljøet og mener for eksempel at opplevelser i barndommen har størst betydning.

Reichelt hevder blant annet at så ulike sykdommer som schizofreni, hyperaktivitet, anoreksia og alvorlige depresjoner danner et slags syndrom som han sammenfatter under begrepene psykoser og alvorlige sinnslidelser. Dette fordi de har det til felles at de er resultat av ulike enzymmangler og et galt kosthold.

En viss prosent

Det er om lag en prosent av befolkningen som utvikler schizofreni. Reichelt kan ikke si noe sikkert om hvor mange prosent han regner som til sammen er disponert for alvorlige sinnsforstyrrelser. Det er kun for disse at mel- og melkebaserte matvarer er farlige. For de fleste av oss er melk og brød til lunsjen like så sunt som vi alltid er blitt fortalt.

- Flesteparten, kanskje rundt 95 prosent av befolkningen, kan innta så mye melk og mel de bare vil. For å ta et eksempel: De aller fleste mennesker kan spise reker uten problemer, men for allergikere er det et mareritt.

- Kan undersøkelser av alle spedbarn fortelle oss en gang i framtiden hvem i samfunnet som har enzymdefekter og hvem som ikke har det?

- Det vet vi selvfølgelig ingenting om foreløpig. Men jeg tror det. Kanskje det vil bli mulig å oppdage enzymdefekter allerede hos spedbarn.

- Kan vi da forhindre at det utvikles sinnsforstyrrelser ved å sette disse barna på streng diett?

- Ja, jeg tror det. Ved å sette spedbarna på diett for resten av livet, vil de ikke rekke å utvikle hjerneskader. Dermed vil de bli i stand til å leve et fullverdig liv. Kanskje vil det også bli mulig å reparere enzymdefekter ved hjelp av genteknologi, slik at en diett blir overflødig.

Konstant «rus» av mel og melk

Reichelt bygger mye av kostholdsteorien sin på spesielle funn av peptider i urinen hos mennesker med alvorlige sinnslidelser.

Når proteiner fra melet (gluten) og melken (casein) fordøyes, vil ulike enzymer i kroppen splitte disse proteinene ned i mindre deler, som kalles peptider. De forskjellige peptidene blir i sin tur spaltet videre ned til enda mindre peptider, helt til alt er brutt ned til de minste byggesteinene: aminosyrer.

Noen mennesker mangler ett eller flere enzymer. Hos dem vil noen av peptidene hope seg opp i kroppen, fordi den ikke klarer å kvitte seg med dem. Enkelte peptider som dannes fra gluten og casein, er opioide, det vil si at de virker på liknende måte som opium.

Sammen med kolleger i inn- og utland har Reichelt undersøkt peptidmønsteret i urinen hos mennesker med alvorlige sinnsforstyrrelser.Det viser at blant annet schizofrene, autister og anorektikere har en uforholdsmessig høy konsentrasjon av peptider i urinen i motsetning til «friske» mennesker.

- De opioide peptidene som hoper seg opp i kroppen hos mennesker som mangler enzymer, ser ut til å virke som en evigvarende rus, som på lengre sikt forårsaker alvorlige hjerneskader. For den prosenten av befolkningen som har enzymdefekter, virker mel- og melkebaserte varer som rene giften. En streng og langvarig diett kan motarbeide dette, sier han.

- Jeg har sett barn som er satt på streng diett snike seg ned i kjøleskapet mens foreldrene sover, for å drikke melk. Disse barna opplever abstinenser på linje med det tørrlagte heroinmisbrukere får.

På grunn av knappe forskningsmidler mangler det tilstrekkelige undersøkelser av hvordan en casein- og/eller glutenfri diett virker på mennesker som mangler enzymer.

- Mange avviser forskningen vår som tøv. Og det gjør de på bakgrunn av sin egen mangelfulle forskning, hvor barn med autistiske trekk er blitt satt på en 14 dagers utilstrekkelig diett, uten synlig virkning. Et forsøk jeg utførte sammen med en kollega på Eg sykehus i Kristiansand, viste at det tok 28 uker å få utskillelsen av peptider i urinen normal. Først da kunne man se en bedring hos pasientene, sier Reichelt.

Kosthold og kjærlighet

Det finnes flere konkurrerende teorier om årsaken til og behandlingsmuligheter for alvorlige sinnsforstyrrelser. I eldre tider var det flere som hevdet at kostholdet kunne ha sammenheng med sinnslidelser. I et verk fra 1630 skriver R. Burton blant annet at: «Melankoli (...) skyldes et høyt konsum av melk og meieriprodukter.» Rundt århundreskiftet var pellagra (B-vitaminmangel) hovedårsaken til at folk ble innlagt på sinnssykehus, og også andre mangelsykdommer har vært kjent for å kunne gi mentale forstyrrelser. Et av de vanligste symptomene på ubehandlet cøliaki, en tarmsykdom som forårsakes av et høyt gluteninntak, er psykiske forstyrrelser både i form av depresjoner og av psykotiske tilstander. På 1930-tallet oppdaget den norske legen Asbjørn Følling at mange tilbakestående barn hadde en enzymdefekt. Ved å sette dem på diett fra de er spedbarn, forhindres de fra å bli psykisk utviklingshemmede. Vanlig mat gir disse barna alvorlige hjerneskader. I dag testes alle nyfødte barn over hele den vestlige verden for Føllings sykdom.

- Da psykologien oppsto som vitenskap sent på 1800-tallet, ble disse forklaringene mer eller mindre uaktuelle i forskermiljøet. Etter Freud ble det lagt større vekt på hvordan personligheten formes av miljøet og hvordan opplevelser i barndommen preger sinnet. Særlig i min studietid ble autisme og andre sinnslidelser forklart ved at barn reagerer på en vond barndom med å vende omgivelsene ryggen og skape sitt eget indre univers. Den jødiske psykoanalytikeren Bettelheim mente at autistiske barn har fått skader på sjelen, fordi mødrene er følelseskalde og har gitt dem en utrygg og kjærlighetsløs oppvekst. Dette er med på å gi mødre med sinnslidende barn enorme skyldfølelser. Det er lite som tyder på at det er hold i denne forklaringen, når autistiske barn vokser opp med normale søsken. Det psykologiske miljøet kan ikke være hele årsaken.

- Som nevrokjemiker ønsker jeg et nært samarbeid med psykologer og psykiatere. Selv om psykoser er genetisk betinget og forsterkes av et mel- og melkebasert matinntak, trenger psykotiske pasienter også atferdsterapi. Et hyperaktivt barn, for eksempel, har lært seg at han får makt over andre ved å opptre aggressivt og truende. Vi kan kanskje fjerne det som opprinnelig forårsaker det voldsomme sinnet hos disse barna, men de må samtidig lære seg å bruke andre midler enn vold. Vi kan legge forholdene til rette for at psykiatere og psykologer kan oppnå enda bedre resultater med psykotiske pasienter, sier Reichelt.

«Sorrow» av Vincent van Gogh, 1882. (Van Gogh Collection, The Museum of Modern Art, N.Y.)

Kritisk svar: Reichfelt har ingen bevis .

Emneord: Medisinske fag, Klinisk medisinske fag, Pediatri, Helsefag, Ernæring Av Marit Schulstok
Publisert 1. feb. 2012 12:18
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikke UiO- eller Feide-bruker?
Opprett en WebID-bruker for å kommentere