Russland: Forskning takket være utlandet

- Tidligere ønsket Russland å bli best i verden, også innen vitenskap. Nå er russisk forskning i en elendig forfatning, forteller Natalia Ponomarenko. Som de fleste andre russiske forskere lever hun på stipend fra utlandet.

Selv om vilkårene for russisk forskning er elendige, søker fortsatt Natalia Ponomarenko, Lesha Soldatov og Tatiana Belenkaya etter nye forskningsresultater innen molekylærbiologi og genbiologi. Foto: Marianne Tønnessen

Stipendet har hun fått fra Universitetet i Oslos medisinske senter i Moskva. Siden lønnen fra den russiske staten er altfor lav til at man kan leve på den, er det mange unge forskere som reiser til utlandet eller finner seg et annet arbeid i Russland i stedet for å bruke tiden sin til vitenskap. Men med et stipend på 2600 kroner i måneden kan Natalia Ponomarenko konsentrere seg om forskningen i sitt eget hjemland.

- Forskerlønnen i Russland er på om lag 300 kroner i måneden, og det er umulig å klare seg på dette når husleien i Moskva ligger på 1500-2000 kroner, sier hun. - Av og til er dessuten denne lønnen forsinket, det kom ikke lønn verken i juni, august eller september.

- Vitenskapsfolk her i Russland har enten stipender fra utlandet, rike slektninger som kan fø på dem, eller så reiser de på korte turer til Europa som gjesteforskere og sparer opp penger, forteller hun.

Bor på laboratoriet

Bilde

Den offentlige fattigdommen i Russland står i kontrast til den velstand Vasilijkatedralen ved Den røde plass i Moskva vitner om. Katedralen ble oppført på midten av 1500tallet under Ivan den grusomme. (Foto: Marianne Tønnessen)

Ponomarenko er stipendiat ved Institutt for molekylær biologi i Moskva. Både på hennes institutt og på Institutt for genbiologi er det flere unge forskere som lever på stipender fra Universitetet i Oslo. En av dem er Lesha Soldatov. Han vurderte å reise til utlandet før han fikk stipendet fra Norge, men nå er han glad for at han ble i Russland.

- Forholdene for forskning er dårligere her enn i Vesten, blant annet går mye av tiden min med til å kontrollere at alt det tekniske og praktiske fungerer. Men etter hvert har vi fått bygd opp en god forskningsgruppe her, og jeg er nokså uavhengig og kan bestemme selv hva jeg vil gjøre, sier han. - Stipendet fra Norge er «beautiful money», for de kommer jevnlig.

Soldatov bor egentlig i den lille byen Mozhaysk, som ligger ti mil vest for Moskva. Der har han kone og en sønn på tre og et halvt år. Men reisen hjemmefra til instituttet tar tre timer, derfor overnatter han som regel på laboratoriet.

- Siden leilighetene i Moskva er så dyre, er det mest praktisk å sove her. Jeg legger bare en bordplate oppå to stoler, og plasserer en madrass over. Men det er dumt for sønnen min at jeg bare er hjemme én eller to ganger i uken, sier han.

Kald høst

Det har vært en kald høst for Ponomarenko og Soldatov. I en lang periode hadde ikke myndighetene råd til å betale verken telefon, strøm eller varmtvann på laboratoriene.

- Temperaturen har vært nede i 12 grader. Nå har instituttet begynt å bruke noen av lønnspengene til fyring, sier Ponomarenko. - Det kan høres ille ut, og det er svært ille. Men hvis du sitter i et rom og taket plutselig faller i hodet på deg, da løper du ut og roper om katastrofe. Her føles det som om taket faller ned bit for bit. Vi slår opp en paraply og håper på bedre tider, men taket fortsetter å falle ned, og til slutt sitter vi der uten tak. En slik utvikling har vi hatt de siste seks-sju årene. Men myndighetene sier hele tiden at vi må vente, vente, vente, og at alt vil bli bra.

Det er også mangel på oppdaterte vitenskapelige tidsskrifter i dagens Russland, og mange av forskerne må be kolleger i utlandet om å sende dem kopier av de nyeste artiklene på sine fagfelt.

Må arbeide hardere

Professor Yuri Kozlov er prosjektkoordinator for de åtte stipendiatene som får penger fra Universitetet i Oslos medisinske senter i Moskva.

- Da senteret var i startfasen, var jeg sikker på at det bare ville ta noen få år før russisk forskning var på beina igjen. Nå er jeg mer usikker, sier han.

Han forteller at forskerne i Russland må arbeide hardere enn sine kolleger i Vesten for å være i forskningsfronten:

- Vi har en del praktiske hindringer som tar mye tid. For eksempel er det vanskelig å få tak i utstyr som vi er helt avhengige av. Og politikerne forstår ikke hvor viktig det er å drive med forskning. De tenker på nåtiden, mens vitenskap dreier seg om framtiden.

Kozlov mener forholdene er ekstremt dårlige for alle typer forskning i Russland.

- Men verst er det nok for den militære forskningen som tidligere hadde høyest prioritet. Som man vel kan forstå, har de militære forskerne vanskeligere for å samarbeide like mye med utlandet som oss andre.

Han forteller at sjefen for en militær forskningsinstitusjon begikk selvmord for et par måneder siden fordi han ikke kunne betale lønn til sine ansatte.

Ikke lettvinte penger

Yuri Kozlov er selv professor i molekylærbiologi og mener at ordningen med stipender fra Norge er svært vellykket:

- I et land fullt av byråkrater er det viktig at hjelpen er personlig. Stipendene skal dessuten ikke bare hjelpe den enkelte stipendiat, men også være et bidrag til internasjonal forskning, sier han og forteller at de har sagt opp noen av stipendiatene som ikke gjorde en god nok innsats. Stipendiatene kan miste stipendet sitt med tre måneders oppsigelse.

Natalia Ponomarenko er klar over at hennes og familiens framtid avhenger av at hun gjør en skikkelig jobb på instituttet. Hun jobber fra halv ni om morgenen til ni om kvelden, da henter hun sin minste sønn på tre år i barnehagen. Hjemme har hun en tolv år gammel sønn, som moren hennes passer på. Både barna og de pensjonerte foreldrene hennes lever på stipendet fra Norge. Takket være disse pengene slipper hun å forlate Moskva for å fortsette forskningen i utlandet:

- Jeg kan ikke se for meg et liv utenfor Moskva, jeg er født og oppvokst her. Og Russland trenger forskere. Mister Russland sine hjerner, er det begynnelsen på slutten.

Universitetet i Oslos medisinske senter i Moskva ble stiftet i 1993. Senteret finansierer i dag åtte stipendiater innen molekylærbiologi og genbiologi. Stipendiatene forsker blant annet på genregulering i bananflua (Drosophila melanogaster) og på virkningene av Shigagiftstoffet fra dysenteribakterien.

I tillegg arrangerer senteret flere symposier for russisk helsepersonell sammen med Sechenovakademiet i Moskva.

Senteret har et budsjett på om lag 2,5 millioner kroner årlig. Disse pengene kommer hovedsakelig fra Norges forskningsråd, Utenriksdepartementet og Det medisinske fakultet ved Universitetet i Oslo.

Emneord: Medisinske fag, Klinisk medisinske fag Av Marianne Tønnessen
Publisert 1. feb. 2012 12:18
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikke UiO- eller Feide-bruker?
Opprett en WebID-bruker for å kommentere