Fra trollpakk til nasjonalsymbol

Ut av de norske skoger i svære sjumilsstøvler har trollene trampet seg til en helt sentral plass i vår kulturarv. Men de er blitt både snillere og søtere med årene. De stygge og farlige trollene selger ikke i samme grad.

«Nå kommer jeg og tar deg!» Barnet stirrer storøyd bort på pappa som for noen øyeblikk er blitt et stort, stygt troll. Med dyp, mørk stemme fortelles det samme eventyret for 20. gang, til like stor begeistring.

I dag tror vi kanskje ikke lenger at disse mystiske vesenene finnes ute i skogen. Likevel fortelles historiene om troll, rise og jutul til barn og barnebarn. Om igjen og om igjen. Det er en viktig del av vår kulturarv som formidles ved tusenvis av barnesenger hver kveld. Vi har alle våre bilder av disse spesielle figurene som tilhører norsk natur og tradisjon.

Selv om de fleste nasjoner har overnaturlige vesener i sine eventyr, er trollene i folkeeventyrene enestående norske figurer, ifølge franske Virginie Amilien. Hun har skrevet doktorgrad i folkloristikk om norske troll og andre overnaturlige vesener i våre eventyr.

- Vi finner historier i andre land som har trollliknende vesener, men trollene har noe særegent norsk. De har fått helt spesielle karaktertrekk som gjør dem norske, forteller Virginie Amilien fra et lite kontor helt uten troll på Institutt for kulturstudier.

Troll uten hale

Men hvordan så de ut? Hvor kom de fra? Hva betydde de? Og hvorfor har de spilt en så viktig rolle i det norske samfunnet? Dette var spørsmål Amilien ønsket å få svar på da hun begynte arbeidet med oppgaven.

- Eventyr har spilt en betydelig rolle i Norge. Både den historiske, politiske og kulturelle utviklingen har vært med på å forme fortellingene, samtidig som fortellingene ble viktige når vi trengte nasjonalsymboler for å samle landet. Eddadiktene og norrøn saga har opplagt hatt betydning for hva eventyrene forteller og hvordan de blir fortalt.

I våre forestillinger om troll er de ofte storvokste med trær på nesa, hull i buksene og en hale som stikker såvidt fram bak buksebeinet. I de gamle fortellingene er disse vesenene skildret upresist. Stort sett er det bare beskrivende ord som «stor», «sterk» og «stygg» som går igjen. Amilien mener vår oppfatning av troll i dag er preget av illustratøren Theodor Kittelsens mange tegninger av disse fenomenene.

- Kittelsen har hatt en stor betydning for hvordan folk ser for seg troll. Jeg har for eksempel ikke funnet ett eneste troll med hale før han tegnet dem slik. Han var flink til å tegne troll og knytte dem til naturen. Sammenlikner vi et fotografi av kornstaurer og Kittelsens tegning av et tilsvarende motiv, ser vi tydelig sammenheng mellom troen på det overnaturlige og arbeidslivet til folk. Kornstaurene er blitt trollliknende figurer sett med Kittelsens øyne.

Materialet til oppgaven har Amilien hentet fra eventyr samlet inn av folklorister som blant annet Asbjørnsen og Moe, i perioden fra 1840 til 1920.

Norrøne troll

I alle samfunn representerer overnaturlige vesener det ukjente, noe folk ikke kan forstå. De er ofte et produkt av frykt og angst hos menneskene, og ofte er de en del av folks religiøse tro.

- Høye fjell, dype fjorder, store skoger og mørke vinternetter kan lett knyttes opp mot det overnaturlige. Det folk ikke forsto, måtte de forklare på en eller annen måte.

Amilien mener at mange av forklaringene som eventyr og sagn gir på fenomener i dagliglivet, stammer fra norrøn tid og religion. Fortellingene er kanskje ikke helt like, men forklaringene og handlingene er de samme.

- Fortellertradisjonene klarte å holde i hevd mange menneskers tro på overnaturlige vesener. Folk brukte eventyr for å beholde kontakten med den eldre kulturen, noe den statlige kulturen og religionen egentlig ikke tillot. Under dansketiden, for eksempel, ville folk gjerne beskytte sin egen kultur, og da var det viktig å fortelle eventyr for barna.

- Har troll noen betydning i dagens samfunn?

- De har fortsatt en kulturell betydning, men denne har utviklet seg mot et nasjonalsymbol som gir kroner i kassa for dem som selger dem.

Deler av Amiliens doktorgrad er samlet i en bok og gitt ut i Frankrike.

- Er franskmenn spesielt opptatt av troll siden du har gitt ut en bok om dem på fransk?

- Nei, franskmenn har liten tro på slike overnaturlige vesener, men som en del av den norske kulturen kan trollene være interessante.

Trollet i natur og kultur

Troll og andre vesener er ofte knyttet til elementer i naturen. De bor som regel i skogen, og troll lever alltid ved et vann, selv når de bor inne i berget. Da eventyrene hadde større plass i hverdagen til folk, bodde mange nær skogen og levde av det naturen ga dem. Nærheten til naturen mener Amilien er en viktig årsak til at troen på overnaturlige vesener overlevde i så mange år.

- Naturen får en overnaturlig dimensjon i fortellingene, noe jeg tror skyldes nettopp den norske naturen selv. Den er storslått, mystisk og skjuler det mange oppfatter som ubegripelige hendelser. Ved å forstå hvordan folk tenkte, deres religion, ritualer og historie har jeg forsøkt å skjønne meningen med disse overnaturlige vesenene. De er særlig knyttet til død og forfedrekult.

Det dumme trollet

Det er spesielt to grupper av folkeeventyr hvor overnaturlige vesener deltar aktivt, det er de magiske eventyrene og eventyrene om det såkalte «dumme trollet».

- De magiske eventyrene er korte historier som er blitt overlevert muntlig fra generasjon til generasjon. Disse historiene har en allmenn menneskelig struktur, men historiefortelleren forandrer ofte på den slik at den blir hans. Historiene om Askeladden er typisk magiske historier.

- Hvilken rolle spiller trollene i eventyrene?

- Etter min mening har de en sentral rolle. Uten dem har vi ikke noe eventyr. Trollets rolle i forhold til helten og prinsessen ser liten ut, men den er avgjørende for at helten skal få fullført oppdraget sitt. Slik jeg ser det, har trollene en handlingsrolle. Enten stimulerer eller så provoserer de helten til handling. I noen tilfeller er de hjelperen, mens i andre er de motstanderen.

Amilien mener at vi kan tenke oss helten, motstanderen og hjelperen som én og samme person med tre ansikter.

- Disse tre rollene finner vi igjen hos Hamr, Hugr og Fylgja i norrøn mytologi. Mye tyder på at rollene har overlevd fra norrøn tid og helt fram til romantikken, da mange av folkeeventyrene ble samlet inn. Troll kan dermed forstås som en del av heltens personlighet.

Troll som nasjonalsymbol

Etter at kristendommen ble lovgivende for folks tenke og væremåte, måtte troll og andre overnaturlige vesener vike plassen. Men da nasjonen Norge skulle skapes, ble det om å gjøre å finne nasjonalsymboler som kunne forene folket. Norske folke

eventyr av Asbjørnsen og Moe kom ut i 1841 og ble en stor suksess. De ble et viktig samlingspunkt, og troll ble en fellesbetegnelse for de overnaturlige vesenene.

- I gamle fortellinger, for eksempel før Norge ble krisnet på tusentallet, hadde trollene ofte en helt annen rolle. De kunne være både kloke og snille, men også litt farlige. For at folk skulle forlate sin ukristelige overtro, måtte kristendommen sette ned verdien av troen på de overnaturlige. Noen særtrekk fikk trollene likevel lov til å ha, men troll ble etter hvert beskrevet som dumme og lettlurte.

- Tror noen at det finnes troll i dag?

- Faktisk ville ingen av dem jeg spurte benekte det, selv om ingen svarte ja, forteller Virginie Amilien og smiler lurt.

På barnerommet nærmer eventyret om det store, stygge trollet seg slutten. Det dumme trollet taper kampen mot helten. Pappatrollet er igjen blitt bare pappa. En fornøyd liten krabat kan sove trygt.

«Happy endings» er ikke noe filmindustrien har funnet på.

Et fotografi med kornstaurer i forgrunnen (til venstre) og Theodor Kittelsens tegning av et beslektet motiv. Kornstaurene blir trollliknende figurer i Kittelsens strek. (Foto: Knud Knudsen, 1882)

«Gammelt trold» av Theodor Kittelsen. I våre forestillinger hører trollene til i storskogen og fjellet og tar ofte form av naturen de opptrer i. (Foto: O. Væring ©)

«Bergtrold» av Theodor Kittelsen (utsnitt).

Emneord: Språk og kultur, Folkloristikk, etnologi, Folkloristikk Av Bente Iversen
Publisert 1. jan. 1997 00:00
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikke UiO- eller Feide-bruker?
Opprett en WebID-bruker for å kommentere