Utvandring på nettet

På Internett er nå tilgjengelig en database med vel 55 000 innførsler med opplysninger om norsk-amerikaneres liv og levned. Thor M. Andersen-basen gir deg ikke bare informasjon om din slekt, den gir opplysninger om utvandrerlivet i Amerika helt fram til 1930.

Sjefsbibliotekar Thor M. Andersen arbeidet i mange år med en omfattende bibliografi over hva som var skrevet av og om norsk-amerikanere. (Universitetsbiblioteket ©)

Sjefsbibliotekar Thor M. Andersen (1897-1979) arbeidet i mange år med en omfattende bibliografi over hva som var skrevet av og om norsk-amerikanere (og kanadiere), fra de første emigranter dro fra Norge til det amerikanske fastland og fram til år 1930. Han samlet opplysninger fra bøker, pamfletter og aviser både i Norge og i Amerika. Bibliografien har en steds- og personnavnindeks.

De siste årene av sitt liv hadde Andersen sitt arbeidssted på Universitetsbiblioteket (UB). Da han døde, besto bibliografien av vel 55 000 kartotekkort. Denne kortkatalogen levde sitt stille liv på UB som en av våre mange spesialkataloger. Professor i amerikansk, Sigmund Skard, var svært opptatt av at en slik skatt skulle gjøres kjent for et stort publikum, og hans etterfølger, professor Per Seyerstedt, fortsatte arbeidet med å skaffe midler til å gjøre informasjonen mer tilgjengelig. Ved et tett samarbeid mellom Universitetsbiblioteket og Institutt for britiske og amerikanske studier, er dette målet nådd. Kortene er konvertert slik at basen nå er tilgjengelig på Internett. Det har kostet års slit å fortolke Andersens ofte kryptiske notater. Mange penger er gått med, men informasjonen vil være til glede for mange mennesker i inn- og utland.

Flere innførsler på Hamsun

Vil du vite hva «Skilpaddens kjærlighedssorg» har med Knut Hamsun å gjøre (en parodi på Hamsun, forfattet av Matheus Altern, trykket i Skandinaven 7/4 1926) eller hvor Hamsuns dikt til Gønner Torgerson på hans 34-års fødselsdag ble trykket (i bladet Norden 22/2 1882, Chicago), er det nå bare å slå på din datamaskin, koble deg opp til universitetets datanett (eller til Internett), gå inn i TMA-basen, som har følgende adresse: http://www.nb.no/baser/tma/ .

Der finner du 47 innførsler på Hamsun, mange av dem med henvisning til navn man ellers kan støte på i Hamsuns forfatterskap og som det har vært vanskelig å finne fram til.

Slaver og gresshopper

Vil du vite noe om norske emigranters syn på slaveri, kan du søke på ordet «slaveri». Noen av emigrantene som dro til Amerika for å kunne dyrke sin tro i fred der, hadde ikke så mye sans for andres frihet. Når det gjaldt slavenes frihetsønske, viser 65 innførsler i bibliografien at spørsmålet opptok mange, og at deler av det norske miljøet i Amerika snarere ønsket hjemlandets støtte til at slaveriet skulle fortsette enn til at det skulle oppheves.

Gresshopper forbindes gjerne med noe i Bibelen. Men ikke bare: TMA-basen har ni treff på græshoppe, blant annet en av Michael Olsen Borge: Om Understøttelsen af de ved Græshoppeødelæggelserne forulykkede Landsmænd og Troesbrødre i Vesten (Evangelisk-luthersk kirketiende 1. 11/9 1874). Det er nesten ingen grense for hvilke emner fra det norsk-amerikanske miljøet man kan få mer opplysning om ved å søke i basen.

TMA-basen starter med en introduksjon som forklarer hvordan den skal brukes. I basen kan du søke på forfatter, tittel, personnavn og stedsnavn, og dessuten hvilket som helst ord i den biografiske eller den bibliografiske innførselen. Ulike søketermer kan også kombineres.

Forsiden til «Ungdommens Ven», «Tilegnet Den Norske Ungdom i America», No. 4, April 1891. (Universitetsbiblioteket ©)

Betydning for forskning

Thor M. Andersen fattet kanskje interesse for arbeidet fordi hans far, Magnus Andersen, en av stifterne og redaktør av Norges Sjøfartstidende (utkom med første nummer onsdag 1. januar 1890), i 1893 seilte over Atlanterhavet i en kopi av Gokstadskipet. Hensikten med ferden var å delta i Verdensutstillingen i Chicago samme år og ellers «å få istand et iøinefallende og sikrere grunnlag for en eventuell propaganda for Leiv Erikson som opdager av Amerika». (Magnus Andersen: 70 års tilbakeblik. Oslo 1932, s. 132., og Bjørn Hougen: Magnus Andersens vikingferd 1893. I Viking. Tidsskrift for norrøn arkeologi, XVII, ss. 119-142, Oslo 1955.) Farens liv både i Norge og i utlandet var meget aktivt og turbulent. Han var blant annet vår første sjøfartsdirektør en kort tid. Stortinget tvang ham til å si opp sin stilling, senere ble han mønstringssjef.

Mens faren ønsket å skape historie, er det åpenbart at sønnen ønsket å registrere historie. For både far og sønn gjelder at deres aktiviteter har fått betydning for framtidig forskning. Og for sønnen, Thor M. Andersen, er nå hans arbeid tilgjengelig for hele verden.

Elisabeth Eide er avdelingsleder ved Samlingsavdelingen, Universitetsbiblioteket.

Emneord: Samfunnsvitenskap, Biblioteks- og informasjonsvitenskap, Språk og kultur, Historie, Moderne historie (etter 1800) Av Elisabeth Eide
Publisert 1. feb. 2012 12:17
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikke UiO- eller Feide-bruker?
Opprett en WebID-bruker for å kommentere