print logo

1998

Publisert 1. feb. 2012 12:16

Solen er energikilden til alt liv på jorden. Den driver værsystemer, opprettholder havstrømmer og påvirker sannsynligvis også den globale skymengde. Alle disse prosesser er av det internasjonale klimapanelet (IPCC) nevnt som de viktigste usikkerhetene i klimamodellene. Likevel holdes solen i stor grad utenfor klimadebatten, og mange er av den oppfatning at IPCC grovt har undervurdert solens rolle som klimapåvirker på jorden. I denne artikkelen kommer vi inn på noe av kritikken som er fremkommet mot klimapanelets resultater, og utdyper solens mulige innvirkning på klimaet. Kort fortalt tyder de siste måleresultatene mot at solen via sitt variable aktivitetsnivå virker som en «av-og-på»-bryter for skylaget rundt jorden. Dette skylaget virker i sin tur på energiinnstrålingen ned til bakken og kan på denne måten bidra vesentlig til en eventuell global oppvarming.

Publisert 1. apr. 1998 00:00
Norske biologer i fronten: - Det begynte med at vi ville studere partnervalget hos svarthvit fluesnapper. Dette førte oss over i nye og spennende fagområder, forteller professor i biologi, Tore Slagsvold og forskerkollega Glenn-Peter Sætre.
Publisert 1. apr. 1998 00:00
Bestyreren ved Biologisk institutt, Norbert Roos, hevdet i forrige Apollon at det er «stor allmenn interesse for den såkalte IT-revolusjonen, mens det virkelig interessante skjer innenfor biologi».
Publisert 1. apr. 1998 00:00
Publisert 1. apr. 1998 00:00
Professor Dagfinn Føllesdal og hans medarbeidere har i Apollon nr. 3/1998 gitt velformulerte og leseverdige innlegg om dagens etikkforskning. Det er imidlertid et aspekt som mangler - det onde.
Publisert 1. apr. 1998 00:00
I vår gruppes forskning har vi benyttet arvestoffet (DNA) til å avdekke nye deler av utviklingshistorien. Forskningen har også resultert i ny, matnyttig kunnskap og teknologi. Men utgangspunktet er hele tiden noen spørsmål som pirrer vår nysgjerrighet.
Publisert 1. apr. 1998 00:00
Hvordan formidler studenter forskning for studenter? Vi stakk innom de trange og alltid travle redaksjonslokalene til Universitas i Velferdsbygningen på Blindern og tok med oss vårens utgaver av avisen.
Publisert 1. apr. 1998 00:00
- Eg kjenner ganske stor avstand til det vitskaplege personalet også etter fleire år som heiltidsstudent. Mange studentar blir nok skuffa over undervisninga, og dette at ho er forskingsbasert, som det står i festtalane, merkar ein ofte ikkje så mykje til.
Publisert 1. apr. 1998 00:00
Knut Inge Riksen disputerte våren 1998 for den filosofiske doktorgrad. Hans avhandling - Im Anfang war die Scham - I begynnelsen var skammen - er ment som et bidrag til å rehabilitere skammen som en siviliserende kraft i mennesket. Riksens avhandling har fått atskillig presseomtale. I denne artikkelen presenterer Riksen selv for første gang sine synspunkter på norsk. Tidvis blir dette århundre omtalt som skamløshetens århundre. Det er nå både tid for å skamme seg og å erkjenne at skammen virker siviliserende på oss.
Publisert 1. apr. 1998 00:00
Når vi diskuterer formidling av vitenskap, snakker vi nesten alltid om massemediene.
Publisert 1. apr. 1998 00:00
- Det er en nesten fullstendig mangel på samtale over kulturgrensene på Universitetet i Oslo. Apollon burde bli en arena for slik samtale. Men før dialogen kan komme i gang, må samfunnsvitere og humanister slutte å kokettere med sin uvitenhet om hva vi matematikere og naturvitere driver med.
Publisert 1. apr. 1998 00:00
I forrige nummer lot Apollon to astrofysikere kaste et kritisk sollys på klimadebatten . Denne gang lar vi en kjemiker og en atmosfærekjemiker komme til orde. Begge er knyttet til CICERO Senter for klimaforskning ved Universitetet i Oslo. Klimadebatten rommer mange fag og interesser - kanskje også verdikonflikter. I neste nummer vil vi la flere syn brytes mot hverandre.
Publisert 1. apr. 1998 00:00
Det interessante innspillet fra en gruppe danske forskere om sammenhengen mellom solflekker og klima som ble presentert i Apollon 3/98, er ofte blitt tolket dit hen at drivhusgassenes effekt er ubetydelig. Det er ikke vitenskapelig grunnlag for å hevde dette. I klimadebatten er det overraskende få som har sett at drivhus- og solflekkteoriene supplerer hverandre. Det er enighet om at endringer både i solaktivitet og konsentrasjonene av drivhusgasser har innvirkning på klimaet, men den relative betydning av de to faktorene er ikke avklart.
Publisert 1. mar. 1998 00:00
Ved den første jappetidens sammenbrudd poppet etikk-kursene opp i Vesten. I 90-åra skaffet alle virksomheter seg sine egne yrkesetiske retningslinjer hvis de ville være med i det gode selskap. Dette var til gagn for mange - ikke bare for hotelleierne der kursene foregikk og for de grafiske firmaer som nå lagde etikkhefter i alle tenkelige formater: For ledere og forskere i knallhard konkurranse er det langt fra selvsagt at en ikke skal plage andre, men være grei og snill. Vi trenger alle at noen leser oss kardemommeteksten. Og nå kommer Verdikommisjonen.
Publisert 1. mar. 1998 00:00
Idet jeg er i ferd med å pakke ryggsekken for noen dager i felt (populasjonsundersøkelser av antatt sjeldne plantearter i Oslofjorden), mottar jeg manuskriptet «Fargerik urokråke», en presentasjon av liv og lære formidlet av instituttbestyrer ved Biologisk institutt, professor Norbert Roos. Apollon har pekt ut biologi som tema. Den nye redaktør ønsker debatt, og han ante at synet på hva biologisk forskning er og bør være, kanskje ikke er fullkomment homogent og harmonisk innen MN-fakultetets største institutt. Han hadde på forhånd spurt meg om jeg ville lese intervjuet før det gikk i trykken og eventuelt kommentere og opponere. Norbert Roos er laboratorie-biokjemiker, og jeg er hovedsakelig feltbotaniker. Jeg sa ja.
Publisert 1. mar. 1998 00:00
Mange mener mye kritisk om dagens studenter. Ofte bygger de på en nostalgisk oppfatning av hvordan ting bør være. De tar en erindring fra da de selv var unge og opphøyer den til moralsk målestokk, uten særlig kritisk omtanke.
Publisert 1. mar. 1998 00:00
De viktigste etiske problemer er ofte de som er skjulte, de man ikke tenker over. Når vi skal bringe dem frem i dagen og bygge etisk teori rundt dem, er tradisjoner, følelser og dogmer utilstrekkelige veiledere. Det er nødvendig med argumentasjon.
Publisert 1. mar. 1998 00:00
Utvidet intervju med Gerd Thorsen Intervju med redaktør Johan Laurits Tønnesson 21.08.98
Publisert 1. mar. 1998 00:00
Liland-saken er en av flere kjente saker som er blitt tatt opp igjen av rettsvesenet i 1990-årene. Privatpersoner oppdaget mer eller mindre tilfeldig at domfellelsen bygd på utilstrekkelig bevismateriale, og engasjerte seg. Det viste seg at tvil ikke hadde kommet tiltalte til gode.
Publisert 1. mar. 1998 00:00
- Som arbeidsplass, men med forskning, undervisning og formidling som spesielle oppgaver, er universitetet gjennomsyret av praktisert moral. Vi ønsker å bidra til at denne levde moral blir synlig og til at den vurderes gjennom reflektert etikk. Det sier Torben Hviid Nielsen, som leder styringsgruppen for innsatsområdet etikk ved Universitetet i Oslo.
Publisert 1. mar. 1998 00:00
Det kunne vært interessant hvis etikkforskere så nærmere på universitetets «beslutningskultur». Jeg tenker særlige på aspekter knyttet til objektivitet, forsvarlighet, rimelighet, redelighet, grundighet og habilitet. Jeg tror bevisstheten på dette området kunne vært større, og det kunne derfor vært et viktig område for etikkforskning.
Publisert 1. mar. 1998 00:00
Lene Bomann-Larsen ved Filosofisk prosjektsenter mener at bevissthetsnivået omkring etiske spørsmål blant forskere og universitetsansatte er for lav. Hun ønsker å få i gang en kreativ og saklig debatt.
Publisert 1. mar. 1998 00:00
At en person handler moralsk riktig, kan til dels skyldes «moralsk hell». Han eller hun kan ha en god oppvekst bak seg, kan ha sluppet å bli utsatt for fristelser til å begå noe moralsk klanderverdig og kan ha hatt flaks i situasjoner der utfallet av en handling kunne blitt et annet.
Publisert 1. feb. 1998 00:00
Det er i år ti år siden den store oppblomstringen av planktonalgen Chrysochromulina polylepis. Store algeoppblomstringer har forekommet både før og senere. Men denne oppblomstringen var langt mer dramatisk enn andre, den var enestående i sitt slag, og den hadde viktige konsekvenser.
Publisert 1. feb. 1998 00:00
Hval og sel har en egen evne til å vekke folks vrede og glede, tabloidpressens blodtørst og politikernes avmakt i forhold til en debatt som virvler sammen ideologi, synsing og viten i et øredøvende brøl. Men gjennom bråket har det presset seg fram et behov for sikker kunnskap - og svaret kom i form av Sjøpattedyrprogrammet under Norges forskningsråd.