Hva har Biologisk institutt gjort for menneskeheten?

Bestyreren ved Biologisk institutt, Norbert Roos, hevdet i forrige Apollon at det er «stor allmenn interesse for den såkalte IT-revolusjonen, mens det virkelig interessante skjer innenfor biologi».

- Stemmer det? Hva har Biologisk institutt egentlig gjort for menneskeheten de siste tiårene?

Med dette spørsmålet på blokka entret Apollon instituttbestyrerens kontor en torsdag i høst. «Svar seinest mandag» var vårt beskjedne krav.

Mandagen kom, og Roos hadde plukket ut tre forskergrupper av påstått høy internasjonal standard. Sammen med redaktøren ble han hurtig enig om at det fantes flere særs aktuelle kandidater til en slik liste. Ikke minst gjaldt dette Nils Christian Stenseth, men denne svært aktive økologen ble fyldig portrettert her i tidsskriftet for få årganger siden, og har lenge vært en av forskningens kjendiser.

Dermed satte vi oss ned og grov noen dager i dokumenter om virksomheten til de tre for oss ukjente forskergruppene, før vi turde vise oss på kontorene og laboratoriene deres. Vår uvitenhet om cellebiologi, atferdsforskning og genetikk ble ingen hindring - her møtte vi forskere som gjerne ville meddele seg.

Det forskes og forskes. Ikke all forskning er like interessant og viktig, verken på Blindern, Cambridge eller M.I.T. Mye forskning er mest trening for forskerne, noe er nødvendige blindgater. Apollon vil i de kommende numre ta for seg et knippe institutter ved Universitetet i Oslo for å forsøke å formidle noe av det viktigste som er gjort.

Emneord: Matematikk og naturvitenskap, Basale biofag Av Johan L. Tønnesson
Publisert 1. apr. 1998 00:00
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikke UiO- eller Feide-bruker?
Opprett en WebID-bruker for å kommentere