Ønsker bedre debattklima i klimadebatten

I forrige nummer lot Apollon to astrofysikere kaste et kritisk sollys på klimadebatten . Denne gang lar vi en kjemiker og en atmosfærekjemiker komme til orde. Begge er knyttet til CICERO Senter for klimaforskning ved Universitetet i Oslo. Klimadebatten rommer mange fag og interesser - kanskje også verdikonflikter. I neste nummer vil vi la flere syn brytes mot hverandre.

Ønsker bedre debattklima i klimadebatten

I faglig debatt er det lite fruktbart når den ene parten nøyer seg med å repetere argumenter som mangler faglig belegg. Men funnene om solas betydning for klimaet, som ble presentert i forrige nummer av Apollon, er interessante. Det sier forskerne Hans Martin Seip og Jan S. Fuglestvedt.

Seip og Fuglestvedt støtter hovedkonklusjonene til FNs klimapanel og har i flere år vært aktive deltakere i den norske klimadebatten.

- Mange har en følelse av at røster som er kritiske til klimapanelet, har vondt for å slippe til i klimadebatten. Har dere forståelse for dette?

Fuglestvedt: - Nei, jeg skjønner ikke helt hva en slik følelse bygger på. Ikke minst i Norsk Oljerevy og i Teknisk Ukeblad kommer kritikere stadig vekk til orde. Det er heller ikke lenge siden man jevnlig fant debattinnlegg i storaviser som Aftenposten. Problemet er at mange av de kritiske påstandene bygger på materiale som aldri har vært skikkelig vitenskapelig vurdert - i motsetning til klimapanelets materiale, som har vært gjenstand for en omfattende, faglig vurdering. Samtidig vil jeg understreke at denne innvendingen ikke gjelder de interessante danske funnene om sammenhengen mellom solforandring og klima, som ble omtalt i forrige nummer av Apollon. Også de kritiske innvendingene mot temperaturmåling fra satellitter, har betydelig interesse.

- Men er ikke temperaturen unødig høy i en debatt hvor det først og fremst er snakk om å prøve argumenter mot hverandre?

Seip: - Rent generelt kan jeg være enig i at det ikke er bra med en sterk polarisering i slike debatter. Selv var jeg aktiv i den internasjonale diskusjonen om sur nedbør for noen år siden. Her var det en fase hvor språkbruken tidvis ble unødig kvass på begge sider av Nordsjøen. Dette bedret seg etter hvert, og det var bra også for miljøpolitikken.

Fuglestvedt: - Vi har forsøkt å bidra til en saklig og balansert debatt ved å møte argumenter med motargumenter. Men da har vi også forventet at de vi diskuterer med, tar våre argumenter på alvor, i stedet for bare å gjenta egne påstander. I faglig debatt er det lite fruktbart når den ene parten nøyer seg med å repetere argumenter uten å lytte til andre.

- Kan det ikke tenkes at en bekymring for opinionens holdninger til CO2-begrensninger fører til at kritikken mot FNs klimapanel undertrykkes?

Fuglestvedt: - Noen slik undertrykking har ikke funnet sted, så vidt jeg kan se. Spørsmålet blir vel heller om nyansene i den vitenskapelige diskusjonen kommer fram. Men jeg synes ikke det er de som stiller seg bak konklusjonene i klimapanelets rapport, som har opptrådt unyansert i denne debatten.

Seip: - Den faglige uenigheten om klima er egentlig ikke særlig stor. Alle er enige om at det er svært mye vi ikke vet om klimaendring, og at vi stadig må søke mer og sikrere kunnskap. Den politiske diskusjonen gjelder hvilke konsekvenser man vil trekke av den kunnskapen vi allerede har. Her vil folk innta forskjellige holdninger, ikke bare etter partipolitisk farge, men også litt etter hvilken legning de har. Noen liker å ta sjanser, andre er mer forsiktige. Selv tilhører jeg den siste gruppen, og mitt miljøpolitiske syn blir preget av det.

Vi må huske på at manglende kunnskap ikke nødvendigvis betyr at virkningene blir mindre enn vi tror i dag. Man vet at det tidligere har vært store temperatursvingninger over korte perioder - noen tiår eller mindre. Det er ikke sannsynlig at menneskelige aktiviteter skal sette i gang slike endringer, men det kan ikke utelukkes.

- Etikkforskeren Torben Hviid Nielsen hevdet i forrige nummer av Apollon at forskere ikke lenger kan «skjule sitt etiske ansvar bak verdifrihetens maske og skyve alt ansvar for sine handlinger og deres konsekvenser over på politikerne». Kommentar?

Seip: - Jeg mener at det er viktig å skille mellom en rent faglig diskusjon, hvor spørsmålet er «hva vet vi?» og en politisk diskusjon om konsekvensene av hva vi vet. Men forskere bør delta i begge typer debatter.

Emneord: Matematikk og naturvitenskap, Fysikk, Miljøkjemi, naturmiljøkjemi, Kjemi Av Johan L. Tønnesson
Publisert 1. feb. 2012 12:15
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikke UiO- eller Feide-bruker?
Opprett en WebID-bruker for å kommentere