Etikkforskning

Ved den første jappetidens sammenbrudd poppet etikk-kursene opp i Vesten. I 90-åra skaffet alle virksomheter seg sine egne yrkesetiske retningslinjer hvis de ville være med i det gode selskap. Dette var til gagn for mange - ikke bare for hotelleierne der kursene foregikk og for de grafiske firmaer som nå lagde etikkhefter i alle tenkelige formater: For ledere og forskere i knallhard konkurranse er det langt fra selvsagt at en ikke skal plage andre, men være grei og snill. Vi trenger alle at noen leser oss kardemommeteksten. Og nå kommer Verdikommisjonen.

Men det er ikke først og fremst dette etikkforsking dreier seg om. Mest av alt er etikkforskerne opptatt av de virkelig vanskelige problemene, hvor det ikke er mulig å sette opp allmenne regler og retningslinjer. For det andre er etikkforskeren mer opptatt av prosess og prosedyre enn av å gi endelige svar på hva som er rett og galt. Til sist - og dette henger sammen med de to første punktene: Etikkforskerne gir oss nye begreper å tygge på i vår daglige etiske refleksjon: «Moralsk hell» og «studentmoral» er to slike begreper.

Apollon er fornøyd med at en nestor i norsk etikkforsking, Dagfinn Føllesdal, har skrevet introduksjonsartikkelen om dette temaet. Han leder et nasjonalt etikkprogram som blant annet har gitt Øyvind Kvalnes og Anne Helene Utgaard anledning til å bruke doktorgradsarbeidet til etisk refleksjon. På Universitetet i Oslo er etikk et innsatsområde, som blant annet har stimulert det arbeid som Karen Jensen har satt i gang for å lære om studentenes moral og Lene Bomann-Larsens kasuistiske granskning av forskingsetikk. Men vi har også vendt oss til universitetets etat for internrevisjon - og til tegneren Jason - for å få høre og se deres perspektiv.

Emneord: Språk og kultur, Filosofiske fag, Etikk, Filosofi Av Johan L. Tønnesson
Publisert 1. mars 1998 00:00
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikke UiO- eller Feide-bruker?
Opprett en WebID-bruker for å kommentere