Etikk - med revisorblikk

Det kunne vært interessant hvis etikkforskere så nærmere på universitetets «beslutningskultur». Jeg tenker særlige på aspekter knyttet til objektivitet, forsvarlighet, rimelighet, redelighet, grundighet og habilitet. Jeg tror bevisstheten på dette området kunne vært større, og det kunne derfor vært et viktig område for etikkforskning.

Det sier Gerd Thorsen, som er avdelingsdirektør ved universitetets Enhet for Intern revisjon - altså den institusjonaliserte selvjustis.

- Hva er oppgaven til internrevisjonen?

- Enhet for Intern revisjon er en støttefunksjon for universitetets øverste ledelse i tilsynet med alle universitetets virksomheter. Fra et uavhengig ståsted skal vi bidra til at universitetet kan drive sin virksomhet formåls- og kostnadseffektivt. Gjennom kartlegging, evalueringer og analyser gir vi informasjon, anbefalinger og råd om mulige forbedringer. Enheten har ingen instruksjonsmyndighet.

Kommer dere bort i delikate saker?

- Det ligger i internrevisjonens oppgaver å måtte gå inn i kontroversielle saker med høyt støynivå og komplekse og vanskelige problemstillinger. Nylig har enheten foretatt en omfattende utredning om universitetsansattes biarbeid med tanke på avklaring av universitetets policy på området. Som den våkne avisleser vil ha fått med seg, inneholder dette temaet en god del konfliktstoff.

- I hvilken grad må dere basere deres anbefalinger på skjønn?

- Mange saker må vurderes, og i vurderingene ligger det skjønn. Dette skjønnet er ikke fritt, det påvirkes blant annet av regler gitt i lover, forskrifter og interne retningslinjer, og av menneskelig erfaring og normer. Ingen saker er like, selv om det i utgangspunktet kan synes så. Vi legger vekt på objektivitet og integritet. Den lokale ledelsens holdninger til det aktuelle saksforholdet er av stor betydning for saken, og vårt mål er å komme frem til fornuftige løsninger i samarbeid med dem.

- Mange av lederne ved universitetet er ikke profesjonelle ledere. De er valgt som instituttbestyrere på åremål. Er de seg sitt etiske ansvar bevisst?

- Ja, i all hovedsak. Men la meg tilføye dette: Å påta seg ansvar for utvikling av en god virksomhetskultur krever ikke bare personlig mot av en leder, det krever også initiativ og observasjonsevne. Blant annet i forbindelse med mislighetssaker og feil og mangler ved de administrative systemer, mener jeg å ha observert noe svak vilje blant ledere til å iverksette tilstrekkelige kontrolltiltak. Det er viktig å være oppmerksom på at det tilligger en leder å ta et slikt ansvar. Apropos «profesjonelle»: Når jeg selv er med å ansette medarbeidere, legger jeg vel så stor vekt på søkerens integritet, uavhengighet og ansvarsfølelse som formell utdannelse. Slike kvaliteter finnes nok likelig fordelt mellom administrative og valgte ledere.

- Hvilke etiske overveielser ligger til grunn for det skjønn du utøver som avdelingsdirektør for Enhet for Intern revisjon?

- Først må jeg presisere at IR ikke skal dømme, men bedømme. Generelt vil jeg si at jeg har stor nytte av den livserfaringen jeg har opparbeidet meg gjennom 48 år i arbeidslivet og privat. Jeg er en meget praktisk sjel som forsøker å se rimeligheten av mine vurderinger, men iblant kan jeg oppfattes som en «hård negl». Enheten må i sitt arbeid være objektiv og evne å sette seg inn i en annen parts situasjon. Det er viktig å kunne se en sak fra flere sider. Det har tatt meg år for å komme til erkjennelse av dette, her som ellers er sunt «bondevett» viktig.

Det er viktig å huske at selv om egen moral sier at du ikke skal gjøre noe den ene dagen, så kan situasjonen ha forandret seg mye til den neste, at du da gjør ting du ellers ikke ville ha gjort. Det er alltid en risiko for at ting skjer som du ikke trodde kunne skje.

Det er en god regel å erkjenne at vi i internrevisjonen ikke er bedre enn andre mennesker. Og ikke mindre viktig: Vi kan ta feil som alle andre. Men det er nok mer riktig å si at vi prøver å være ekstra forsiktige, enn at vi opererer etter spesielle etiske eller moralske overveielser. Med den posisjonen som Enhet for Intern revisjon har, er det svært uheldig om vi skulle gjøre feil.

- Du nevnte universitetsansattes biarbeid som en særskilt utfordring.

- Ja, dette er et felt hvor de ansattes etiske bevissthet kan bli hårdt prøvet. Grunnen er nok at de i sin kontakt med næringslivet ser at mulighetene til å opptre fleksibelt og rundelig er så mye større der. Noen vil da kunne falle for fristelsen å tilordne sin virkelighet etter en slik «modell», fordi de - ofte sikkert med god grunn - føler at lønns- og arbeidsvilkårene ved Universitetet i Oslo ikke står i noe rimelig forhold til deres kompetanse og arbeidsinnsats.

- God vitenskap har kritikk og vederheftighet som fellesnevnere. Betyr det etter din mening at det påhviler universitetsforskerne et særlig krav om etisk refleksjon?

- Mitt svar er et klart ja. Dels fordi de som forskere og fagpersoner nyter en spesiell tillit og dels fordi det ligger som et krav i god vitenskapelig metode. Dette gjelder selvsagt forskere generelt, ikke bare dem på universitetet. Helt allment bør det kanskje ikke være nødvendig å stille høyere krav til forskere enn til andre mennesker. Men resultatene av forskernes arbeid har konsekvenser for samfunnet og for enkeltindivider på et nivå som tilsier at det påhviler forskerne et særlig ansvar. Et klassisk eksempel der forskning har gitt resultater med uetiske konsekvenser, er atomforskning som resulterte i atombomben. Brennaktuelle er spørsmålene om eventuell langsiktig risiko ved dyrking og forbruk av genmodifisert mat.

Undervisning ved universitetet er forskningsbasert, og det er ikke bra hvis uetisk forskning danner grunnlag for undervisning. Studentene skal dessuten gjennom sin universitetsutdannelse læres opp i kritisk refleksjon. Det er jo et paradoks dersom læreren her er en uetisk universitetsforsker.

- Det er blitt sagt at etikkforskning særlig trengs der hvor de etiske spørsmål synes mest uklare og uavklarte. Etikk er for tiden et særskilt innsatsområde ved Universitetet i Oslo. Finnes det områder av din virksomhet hvor du hadde ønsket innsats av etikkforskere?

- Ja, spesielt på tendenser til «ukultur», som synes å ha vokst frem i noen miljøer, og hvor det skjer en uheldig sammenblanding av egeninteresser og forskningens interesser. Ellers kunne det vært interessant hvis etikkforskere så nærmere på «beslutningskultur». Jeg tenker særlig på aspekter knyttet til objektivitet, forsvarlighet, rimelighet, redelighet, grundighet og habilitet. Det er vesentlig at den som legger frem en sak, er tilstrekkelig nøytral og ikke legger vekt på egne meninger og prestisje på bekostning av hva som er til beste for universitetsmiljøet. Jeg tror bevisstheten på dette området kunne vært større, og det kunne derfor vært et viktig område for etikkforskning.

I forberedelsen til dette intervjuet har Enhet for Intern revisjon levert en rekke utdypende svar på spørsmålene ovenfor - som samlet sett er blitt en hel liten informasjonstekst om enheten. Denne teksten finner du her . Du kan også lese et utvidet intervju .

Emneord: Språk og kultur, Filosofiske fag, Etikk Av Johan L. Tønnesson
Publisert 1. feb. 2012 12:16
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikke UiO- eller Feide-bruker?
Opprett en WebID-bruker for å kommentere