print logo

God moral kan bero på flaks

At en person handler moralsk riktig, kan til dels skyldes «moralsk hell». Han eller hun kan ha en god oppvekst bak seg, kan ha sluppet å bli utsatt for fristelser til å begå noe moralsk klanderverdig og kan ha hatt flaks i situasjoner der utfallet av en handling kunne blitt et annet.

Ifølge Øivind Kvalnes' vurdering har Arne tredobbelt moralsk uflaks: han fikk en dårlig oppdrager til far, han kom forbi en ulåst Jaguar med nøklene i tenningen, og han kjørte Jaguaren i høy hastighet akkurat da et barn kom løpende ut i veien. (Foto: Ståle Skogstad ©;)

Øyvind Kvalnes har skrevet doktoravhandling i filosofi med tittelen «Living with Moral Luck». Han bruker følgende historie for å illustrere forskjellige former for moralsk hell:

Arne er en ung mann som elsker å kjøre raske biler. Faren hans har oppmuntret ham til dette, og lært ham å ha et avslappet forhold til fartsgrenser. En morgen, da han er på vei til jobben, går Arne forbi en ulåst Jaguar ved fortauskanten. Bilnøklene står i tenningen. Han bestemmer seg for å prøvekjøre bilen. Han setter seg inn i bilen og setter opp farten. Lysten til å teste ut bilens krefter, gjør at han bryter fartsgrensene. Det er tidlig morgen og han kjører gjennom et boligområde. Han regner med at det er lite sannsynlig at noen vil krysse gaten på denne tiden av dagen. Men plutselig, idet han runder et hjørne, ser han et barn stå midt i gata. Han bremser opp, men til ingen nytte. Arne kjører på barnet, som dør momentant. Hvis Arne hadde holdt seg til fartsgrensene, ville ikke dette ha hendt.

Historien illustrerer hvordan en person kan være uheldig med oppdragelsen. Det kalles «konstitutivt moralsk hell». Arne ville ikke vært så uforsiktig i trafikken hvis han hadde blitt oppdratt av en mer ansvarsbevisst person. Dermed ville heller ikke ulykken ha skjedd.

Han har også vært uheldig med omstendighetene. Ulykken ville heller ikke skjedd hvis Jaguaren ikke hadde stått klar ved fortauet. Han ville i så fall ikke hatt anledning til å handle moralsk galt.

En tredje form for moralsk hell kalles «resultathell». Arne rammes også av et slikt uhell. Hvis ikke barnet hadde kommet ut i veien, ville han ikke ha drept noen. Utfallet av villmannskjøringen hadde vært et annet. Når noen har hell eller uhell med utfallet av en handling, snakker vi om «resultathell».

Kvalnes drøfter i sin doktoravhandling hvorvidt hell og uhell kan påvirke moralske vurderinger av holdninger og handlinger. Kan en uheldig person bebreides mer enn en heldig person? Det kan virke irrasjonelt å forskjellsbehandle på dette grunnlaget, men vi har en tendens til å gjøre det likevel.

Konstitutivt hell - hell i bakgrunn

De fleste vil bebreide et menneske som har hatt en vanskelig barndom og begår en moralsk forkastelig handling. Men den vanskelige barndommen vil legge en demper på bebreidelsene. Vi oppfatter det slik at han har vært konstitutivt uheldig. Kanskje vi også ville ha gjort det samme hvis vi hadde hatt en tilsvarende oppvekst. Ideene om hell i bakgrunn kan dempe vår eventuelle stolthet over å ha «gode» moralske holdninger og egenskaper. Det oppstår en spenning mellom de impulsene vi har til å bebreide noen og de tankene vi har om at den andre har vært moralsk uheldig.

Henvisninger til en vanskelig oppvekst trekkes gjerne inn i rettssalen når straffen for en forbrytelse skal utmåles. Hvordan henger dette sammen med dine studier i moralsk hell?

Vi som tar opp den moralske siden av handlingen, står friere enn de som ser på den juridiske. Jussen skal også ta preventive hensyn. Straffen skal hindre at andre får lyst til å gjøre det samme. Mine studier tar først og fremst for seg hvordan hver enkelt person bør forholde seg til sine egne holdninger og oppfatninger. Jeg drøfter om det er akseptabelt å henvise til sin egen oppvekst for å unnskylde moralske svakheter. Et annet spørsmål er om samfunnet, representert ved rettsvesenet, bør godta slike unnskyldninger.

I avhandlingen tar Kvalnes også inn forskjellige tolkninger av Immanuel Kants syn på forholdet mellom fornuft og følelse hos den som begår en eller annen handling:

En alminnelig tolkning av Kant er at vi ikke kan gjøre noe med de følelsene som gitte situasjoner utløser hos oss. Vi kan bare gjøre noe med hvordan vi reagerer med fornuften. I den seinere tid er det kommet nye tolkninger. De amerikanske filosofene Nancy Sherman og Marcia Baron utlegger Kant slik at vi også kan gjøre noe med hvordan vi reagerer følelsesmessig. Alle mennesker har en plikt til å kultivere seg selv moralsk. Enkeltindividet bør derfor strebe etter moralsk forbedring, sier Kvalnes. Han regner seg som en tilhenger av Kant på dette punktet.

Enkelte kantianere vil avvise begrepet «konstitutivt hell» fordi de mener at det innebærer at vi passivt overtar holdningene til våre omgivelser. Dette er ikke Kvalnes enig i.

Det er mulig å holde fast ved at hver enkelt bør ta ansvar for sine holdninger, samtidig som vi innrømmer at noen har vært heldige og andre uheldige med sine konstitutive utgangspunkt.

Kvalnes skiller mellom det å ha kontroll eller ikke over sine karaktertrekk:

Kant mener at en person som betrakter sine egne karaktertrekk, bør tenke at han har kontroll over disse, og dermed forsøke å endre dem til det bedre. Når vi derimot betrakter en annens holdninger, kan vi se det slik at denne personen er uheldig, for eksempel med oppveksten. Dette handler om å være moralsk ansvarlig.

Kant skiller altså mellom førstepersons perspektiv og tredjepersons perspektiv. Dette er også et interessant skille når man skal se på fenomenet skyldfølelse, mener Kvalnes: - En person som bebreider seg selv for å ha begått en moralsk klanderverdig handling, vil normalt ha skyldfølelse for dette. Andre mennesker som vurderer ham vil forvente at han har skyldfølelse, selv om de kanskje går inn for å trøste ham.

Omstendighetshell

- eller «leilighet gjør tyv»

"Arne" var uheldig med de fristelsene han møtte den ulykksalige dagen. Hadde det ikke stått en Jaguar i hans vei, ville han ikke drept barnet. Andre personer med tilsvarende holdninger til trafikk og sikkerhet blir ikke utsatt for en moralsk prøve av den art som Arne måtte. Kvalnes viser til at tyske borgere på 1930-tallet ble utsatt for sterkt press for at de skulle engasjere seg i naziaktiviteter. De som levde i andre land på samme tid, ble ikke utsatt for dette presset, og dermed ikke stilt på den samme moralske prøven.

Hvis vi tar omstendighetshellet i betraktning, kan vi dempe tilbøyeligheten til å gratulere oss selv fordi vi ikke har gjort noe galt. Ofte skyldes det at vi ikke er blitt utsatt for de samme fristelsene til å handle moralsk klanderverdig.

Kvalnes viser også til at mange i Vesten ser på seg selv som moralsk uskyldige, samtidig som de fordømmer vold og overgrep i andre deler av verden. Her er vi stort sett forskånet fra å møte situasjoner der vi må ty til vold for å overleve. Det er ikke sikkert vi ville ha klart oss bedre dersom vi hadde vært i den samme pressede situasjonen som folk i fattige og krigsherjede land.

I doktoravhandlingen bruker Kvalnes korrupsjon og utroskap som eksempler når han drøfter spørsmålet om omstendighetshell.

Vi bebreider dem som har vært utro sterkere enn dem som sier at de ville ha vært utro hvis de hadde hatt muligheten til det. Jeg synes dette kan være en riktig måte å reagere på. Vi kan ikke bevise at de som kunne tenkt seg å handle slik, virkelig ville ha gjort det om anledningen bød seg.

Resultathell

Arne var uheldig fordi det stod et barn i veien, slik at kjøreturen fikk et uheldig utfall.

- Juridisk sett blir det avgjørende at det stod et barn i veien. Arne kan straffes for å ha kjørt på barnet. Men spørsmålet er om det spiller noen moralsk rolle om det står et barn i veien eller ei. Arne har uansett utsatt andre mennesker for risiko ved å kjøre fort. Noen mener at Arne ikke ville ha vært å bebreide dersom det ikke hadde vært et barn der. Vi bedømmer gjerne en person som kjører på noen i fylla hardere enn en som kjører i fylla uten å forårsake en ulykke, sier Kvalnes.

Han mener at den som kjører i fylla uten å drepe noen, ikke er mindre å bebreide enn den som kjører i fylla og dreper noen. Styrken på bebreidelsen er ikke forskjellig:

Begge har utsatt andre mennesker for en uakseptabel risiko. Noe annet er det at utfallet påvirker hvilke forhold de to skal bebreides for. Den ene kan bebreides for både å kjøre i fylla og kjøre på et menneske. Det er to atskilte forhold. Den andre kan kun bebreides for å kjøre i fylla. Forskjellen på de to er at den ene har moralsk hell og den andre ikke har det. Men begge bilførerne utsetter med åpne øyne andre mennesker for risiko, sier Kvalnes.

Begrepet ikke nytt

Begrepet «moralsk hell» er 20 år gammelt. Det var den britiske filosofen Bernard Williams som innførte begrepet. Sammen med den amerikanske filosofen Thomas Nagel satte han fokus på temaet på midten av 1970-tallet. De mente at det er en motsetning mellom de generelle oppfatningene de fleste har om hva som skal til for å bebreide noen for å handle umoralsk, og de vurderingene de gjør når de støter på situasjonen i virkeligheten. Folk mener gjerne at en person bare kan bebreides for holdninger og utfall av handlinger i den grad han har hatt kontroll over de relevante hendelsene. Likevel bebreider de en fyllekjører mer dersom han tilfeldigvis forårsaker en ulykke. Dermed oppstår det en motsetning mellom deres generelle oppfatninger og deres enkeltvurderinger. Kvalnes mener at det ikke er noen slike motsetninger. De forsvinner når vi reflekterer filosofisk over dem.

Williams mener at de gamle greske filosofene ville ha akseptert fenomenet «moralsk hell», mens vår tids moralske oppfatning er påvirket av Immanuel Kant, som han ikke tror ville ha akseptert det. Kvalnes, derimot, mener at moralsk hell er forenlig med Kants lære.

Kvalnes har markert seg internasjonalt ved å ta et selvstendig standpunkt i forhold til forskningsdebatten på feltet «moralsk hell». Han gir sin veileder Thomas Pogge noe av æren. Den internasjonale kapasiteten, som er professor ved Columbia University i New York, er nylig ansatt som professor II ved Filosofisk institutt ved Universitetet i Oslo. Kvalnes ser også deltakelsen i Norges forskningsråds etikkprogram som en forutsetning for at han har lykkes med doktoravhandlingen om moralsk hell. Han disputerer i høst.

Emneord: Språk og kultur, Filosofiske fag, Etikk Av Margareth Bredal Bentsen
Publisert 1. mar. 1998 00:00