Selvrealisering gjennom sex

Noen mennesker eksperimenterer med seksuelle leker og seksuell identitet på samme måte som de prøver ut moter og klær. De kaller det selvrealisering når de blåser opp kjønnsdrift og seksuelt image til menneskets kjerne. Dypest sett handler det om noe annet, nemlig om skillet mellom ånd og kropp, mellom religion og seksualitet i vår kultur, skriver dr. theol. Jone Salomonsen.

I vår tid skjer det en påfallende kobling mellom det å estetisere og seksualisere seg selv. Vi kaller det "estetisering" når en person konstruerer sin identitet på samme måte som man skaper et kunstverk. I kunstens verden er ingenting i seg selv vakkert eller stygt, ondt eller godt, kvinnelig eller mannlig. Vi velger og skaper selv utfra preferanser som smak, følelser og kultur. Vi kaller det "seksualisering" når den samme personen hevder å ha en ikke-konstruert, innerste kjerne, og kaller den seksuell fantasi eller preferanse. Når fantasi omsettes til handling, blir personen realisert. Deretter "kler" hun seg i sin "kjerne" ved hjelp av kunstneriske symboler som klær og mote. Hvis hun blir lei dette ytre imaget, vil fantasien endres. Hun kan da gjøre et nytt valg og realisere en ny indre kjerne.

Det er min påstand at overfokusering og "stiliggjøring" av seksualiteten ikke er veien til selvets frihet og realisering, men til dets tingliggjøring. Konsekvensen er at mellommenneskelige relasjoner blir fattigere. Kjærlighetsbegrepet mister betydning, og kroppens og seksualitetens iboende hellighet blir verdsliggjort.

Vestlig religion bærer et ansvar for vårt syn på sex

Motsetningsforholdet mellom gud og sex i vestlig religion bærer noe av ansvaret for tingliggjøringen av sex i vår kultur. Det er ikke slik at noen "der ute" i subkulturen er helt på bærtur mens vi "her inne" i massekulturen har vårt på det tørre. Kultur er skapelse og prosess på mange nivåer og i innfløkte mønstre, der alle både vever og blir vevd. Stilig-sex-bevegelsene og de mer ekstreme sexmiljøene er derfor et anliggende også for teologien.

For svært mange vestlige mennesker står "religion" i et motsetningsforhold til "seksualitet". De to begrepene representerer ett av mange uttrykk for skillet mellom ånd og kropp. I dette todelte eller dualistiske univers representerer derfor asketen den ene ytterligheten, pornografen den andre. Det interessante er den enighet som definerer de felles premissene som ligger til grunn for denne oppsplittingen, nemlig enigheten om at gud og sex ikke hører sammen. Seksualiteten betraktes ikke som hellig verken fra asketens eller pornografens synspunkt, men utelukkende som en profan, ikke-religiøs kategori som er knyttet til viktige etiske og samfunnsmessige dilemmaer: hva er forbudt, hva har vi lov til, hvilke etiske rammer bør gjelde og hvem har tillatelse til å elske med hvem?

Sex er kun en jordisk glede

Ifølge en tradisjonell, kristen tankegang er sex etisk forsvarlig kun innenfor rammene av et forpliktende heteroseksuelt forhold, forhåpentligvis et kjærlighetsforhold, med forplantning som ønskverdig mål. Stridsspørsmålet i det meste av kirkens historie har vært hvorvidt denne attråverdige ekteskapelige handling, som først og fremst forøker ætten og som man må ty til all slags plagsomme grep for å komme utenom, også kan nytes og utfoldes i ren lyst, uten noe mål om forplantning? Svarene på dette har som kjent vært forskjellige. Likevel har én ting tilsynelatende stått fast, enten lysten er blitt betraktet som ren eller uren: erotikken tilhører de jordiske gleder gud tenkes å ha skapt, ikke de himmelske, og oppfattes positivt på linje med vennskap, helse, mat og frisk luft. I himmelen derimot, verken tar man eller gir man til ekte.

Asketens syn på sex, og pornografens

Saken er at slik tenker også pornografen. Også for ham er sex en profan handling som tilhører det verdslige livets goder. Tanken om at gud - som med den danske teologen Løgstrup kan forstås som makten til å være til i alt som er til - også skulle være kraften i orgasmen, fortoner seg like absurd både for asketen og pornografen. Ikke nok med det, asketens verdslige syn på sex synes faktisk å være en av forutsetningene for at noe kan bli betraktet som pornografisk. For hva gjør pornografen? Han bare omdefinerer bruken og sier at seksualiteten ikke lenger er et redskap for forplantning og mål på kjærlighet og sedelighet, men et middel til å oppnå kroppslig nytelse og avkobling. Pornografens sex er en kroppslig ting som kan fristilles som leketøy eller vare og som enkeltindividet fritt bestemmer over. Denne sexen kan deles, byttes eller selges slik vi for eksem-pel gjør det med vår arbeidskraft.

Kirken og seksualiteten

Pornografens symbolisering av sex som fysiologisk behovstilfredsstillelse og lek, passende for en playboy, upassende for gud, berører oss alle og kan leses som et logisk svar på kirkens århundrelange religiøse degradering av seksualiteten. At gud og sex ikke hører sammen, blir aller sterkest forkynt oss av den katolske kirke. Den krever sølibat for den mann som vil være prest og forvalte de hellige sakramenter. For den mann som nyter sex, er ikke lenger en hellig mann, en guds mann på jorden. Slik blir asketisme og promiskuitet faktisk to sider av samme sak, nemlig av seksualitetens verdsliggjørelse. Reformasjonens opprør mot dette dualistiske menneskesynet og Luthers insistering på at ekteskapets gleder også var ment for prestestanden, førte til en radikal oppvurdering av seksualiteten. Men ett problem gjenstod: seksualiteten ble fortsatt betraktet som verdslig. Som sådan lever den sitt liv innenfor etikkens og identitetens variable hagegjerder, men utenfor spiritualitetens og erkjennelsens rom. Når så etikken tøyes og bøyes med en menneskelig, frihetssøkende begrunnelse, følger seksualiteten bare med. Til syv-ende og sist sier derfor tidens "sex & mote"-kultur lite om vår religiøsitet, men desto mer om nivået på den etiske tenkning: så lenge jeg ikke skader andre, gjør jeg som jeg vil.

"Stilig sex" - fra USA til Norge

Det siste året har fenomenet "stilig sex" dukket opp oftere og oftere i norsk offentlighet - i filmer, kontaktannonser, nye sexfikserte ungdomsblader, i medienes beskrivelser av Oslos housekulturer, subkulturer og nattlige klubbtilbud, og ikke minst malende i boka Oslos underliv fra Grøndahl Dreyer (1997). Ifølge forfatterne av Oslos underliv blomstrer for tiden en norsk subkultur der man i tillegg til klær, frisyre, sminke, tatoveringer og piercinger velger seksuelt image som en siste, avgjørende finesse i det å virkeliggjøre seg selv estetisk som unikt kunstverk.

Den norske versjonen av "stilig sex" er importert fra USA, der den vokste fram i kjølvannet av 1960- og 70-tallets motkultur. I utgangspunktet er stilig sex bare en av mange radikale tolkninger av ideen om menneskets frihet og uavhengighet, og et av mange forsøk på å realisere forestillingen om en paradisisk, umiddelbar vellyst og seksualitet som endelig, i det moderne samfunn, kan frisettes fra ekteskapets, reproduksjonens, heterosexismens og kulturens fengsel. Men i motsetning til de tolkningene vi kjenner fra kvinnebevegelsen og delvis fra homsebevegelsen, forkynte stilig sex-bevegelsen estetikkens frihetlige evangelium.

Vestlig frihetsbevegelse

Stilig sex er altså ikke et kommersielt skapt fenomen, men en moderne, vestlig frihetsbevegelse som sverger til fri mote, fri sex, fri legning og fri kjønnsidentitet. Innenfor motebransjen refererer det amerikanske ordet "stylesurfing" til det å være helt fri i valg av ytre identitet, ikke minst i valg av klær og frisyre. I stedet for å la seg diktere av motetrender, sosiale konvensjoner og kjønnsrolleforventninger, "surfer" man på sine egne følelsesmessige bølger og lar dem helt og holdent bestemme dagens antrekk og stil. Det presumptivt frie individ skaper med andre ord sitt "estetiske selv" daglig og plukker blant myriader av historiske og samtidige stilarter det hun eller han føler for å se ut som og realisere av seg selv akkurat her og nå. Stylesurfing er også nøkkelen til å forstå de samme "frie" individenes seksuelle smak og uttrykksformer.

Altelskende

Friheten til å surfe fra valg til valg er noe annet og mer enn friheten til å praktisere såkalt "kinky" eller "skjev" sex - selv om dette også kan være et aktuelt valg. I USA brukes ordet "pan-seksuell" for å betegne den person som velger å være helt fri. En slik person er verken hetero-, homo- eller bi-fil, verken streit eller kinky, men "pan" i betydningen altomsluttende, altinntrengende, altelskende og global. Det vil si at vedkommende har en så flytende identitet, tøyelig følelsesliv og frihetlig smak at hun eller han kan velge å ha sex med folk av alle kjønn, legninger, raser og aldersgrupper, og delta i varierte sexleker, enten i tosomhet eller i gruppe. Innenfor et panseksuelt univers regnes den som kreativ som har et bredt seksualteknisk spekter og som tør omsette alle fantasier til virkelighet, enten i form av gruppesex, transvestisme og kjønnsvarierte sexrelasjoner, eller i retning av mer "kinky sex" som fetisjisme og sado-maso-chisme. Kjedsommelig og fordomsfull er den som har et vanlig A4- parforhold der sex er forbeholdt sengen, natten, tosomheten og forplantningen. Da heterosex kan føre til svangerskap, er den ideelle seksualpartner i det panseksuelle univers steril eller samkjønnet - eller tapet med kondomer.

Ikke kommersiell

En viktig forskjell mellom "stilig sex" og kommersiell pornografi og sexindustri er at "stilig sex" ikke kjøpes og selges som vare og at aktørene ikke er horer, halliker og kunder. Deltakerne møtes ikke i basarene eller de kriminelle bakgatene, men i høyst lovlige "teatersaler" for felles lek og likeverdig bytting av goder. Sexen selv er ikke til salgs; det som selges, er inngangsbilletten til klubben, partiet, rollespillet, "teatersalen".

Stilig sex-bevegelsen i Oslo

Høsten 1997 lanserte Grøndahl Dreyer Oslos underliv, laget av tekstforfatterne Anya, Brage Bragli Alstadheim og fotografen Anders Aabel - lett tilgjengelig for alle gjennom Bokklubben Nye Bøker.

I pressemeldingen ble boka lansert som en spennende reise i byens alternative livsstils- og utemiljøer. "Dette er en bok som åpner hemmelige rom du ikke trodde fantes i Oslo. Det er på samme tid en personlig reise. Bokens bilder og tekst åpner disse rommene i oss selv rom man trodde var stengt for alle andre." Dette er kanskje en noe drøy påstand, og får stå for forleggerens egen regning. I alle fall er bokas stolte og entusiastiske budskap at Oslo nå ligger på verdenstoppen når det gjelder å åpne hemmelige rom som fritt "leves ut". Gjennom reklamerende tekst og sterke bilder innvies vi i hvordan denne nye friheten ser ut og hva den innebærer.

Colorful People og Stricktly Kinky

Vi møter Dracula-klubben Gotham Nights, der menn på hver sin måte forsøker å udødeliggjøre grev Dracula og kvinnene grevinne Bathory. Vi møter houseklubben Doris Love Club og fetisjklubbene Stricktly Kinky, Colorful People, Cat People og SLM, der folk som tenner på underbukser, støvler og andre aparte ting, skal kunne møtes for å "ha det moro" og teste ut sine egne grenser. Vi lærer at når det festes i Stricktly Kinky, går kvinner og menn gjerne i bare overkropper, med lærtruser som strammer rundt hoftene. For øvrig er de overstrødd med tatoveringer og piercinger i ører, neser, lepper, øyenbryn, navler og brystvorter. Ansiktene er malt med teatralsk sminke. Vi får høre at Dag er plassert i et stålbur som henger ned fra taket. Der sitter han med rumpa bar, lenket med et hundehalsbånd rundt halsen og snerrer mot publikum. Bøtter med kondomer er satt fram til gjestene.

Kinky Geir

I stadig mer esoteriske kapitler introduseres vi for byens strippemiljø, dragmiljø og gummimiljø. I intervjuet med byens transvestittklubb får vi vite at den har 140 trofaste medlemmer. Likevel regner klubbmedlemmene med at 20 000 nordmenn egentlig har "denne legningen", og ser seg selv som åndelige representanter for dem alle. Videre møter vi kinky Geir. "Kinky" vil si at vedkommendes seksuelle praksis er sterkt avvikende fra en konvensjonell, heteroseksuell norm. Geir er både gift og har barn, samtidig som han beskriver seg selv som masochist, gummi-, plast- og voksen baby-fetisjist. Han tenner på regnfrakker og lukta av urin og kler seg gjerne i dameklær. Kona Anne pisker ham og leier ham noen ganger ut til andre. Bak sofaen i kjellerstua har Geir og Anne hengt opp et forheng som skiller ut et rom med gynekologseng, pisker og håndjern. Taket i stua er utstyrt med kroker for å lenke gjestene fast. Det at han "elsker å spille baby" når han har sex, mener han kan forklares med at "vi mennesker liker å ha det godt. Det var vel ingen tid jeg hadde det bedre enn da jeg var baby. Ble stelt med og fikk ligge inntil puppen".

Sado-masochisten Kari

Vi møter også swingersklubbene, der folk kan ha sex med flere enn partneren i gruppe eller trekanter. Og vi møter alenemoren Kari som har vært med på det meste og som nå er med i sado-masoch-klubben SMil. Hun startet i Swingers fordi "Swingers var en fantasi jeg hadde gått med lenge". Hun synes det var spennende i starten. De drakk vin og lekte "flasketuten peker på" for å få sving på sexen og bryte bluferdighetens barrierer. Nå synes hun det bare er A4-sex der også. "Framover blir det bare SM på meg," sier hun. Hun betror oss at det å "ta på hverandre, knulle og sove har jeg alltid synes er kjedelig, men aldri våget å fortelle partneren". Kari tror dette gjelder mange par. Hun anbefaler SM fordi det ikke behøver å ende i sex. På spankingrommet i SMil kan Kari i stedet bli pisket med nihalet katt og vekselvis klappet mykt på rumpa. Det er for tiden hennes spesialitet. Også SMil-folkene tror de har mange skapsympatisører. Ikke mindre enn hver fjerde nordmann påstås å være interessert i SM.

Som et karneval

I innledningen til denne boka om Oslos underliv slås det fast at selv om Oslo er en liten by, er kjedsomhet valgfritt; det stammer utelukkende fra tiltaksløshet. Alternativet er kreativitet i mote og seksuell stil, og i å skape seg selv i en helt individuell rolle. Det er dette som fører til utvikling og selvrealisering. Forfatterne mener at Oslonatten kan minne om et karneval, og sammenlikner klubbarenaen med et teater som sprer seg over hele byen; neste scene er aldri langt unna. Klubben definerer konseptet, setter rammer og tar inngangspenger, mens gjestene selv fyller ut innholdet. De er både skuespillere og publikummere, men sjelden bare observatører. Scriptet er gitt og enkelt å følge, "individualisme er alt, fetisj er fashion, trash er mote". På denne scenen råder full harmoni og lykke. Tanken om at det muligens skjuler seg stygge skjebner bak den pene overflaten, kunne ikke være mer uestetisk.

Et sexy tenåringsliv

Disse klubbene og avartene av housekulturen som er beskrevet i Oslos underliv, er stort sett for voksne, til og med godt voksne. Hva så med tenåringene? I november 1997 oppdaget norske aviser at det er kommet en rekke ungdomsblader på markedet som helt og holdent konsentrerer seg om å gi tips om sex og kropp til gutter og jenter. Her kan alle få vite alt om samleiestillinger, om hvordan sæd smaker, hvordan de skal onanere, sjekke og flørte. Kjetil Johnsen er redaktør for bladene Babe, Vi og Gutta, Du og kroppen din og Gettit. "Sex skal være gøy," sier han i et intervju med Dagbladet 30. november 1997, og bladenes mål er å fortelle ungdommen "hvordan de kan leke med kropp og seksualitet".

Budskapet i bladene er at alle har seksuelle fantasier, at dette verken er skadelig eller forbudt, og at målet for et godt liv er å omsette fantasi til virkelighet. Sex er en stilig ting som du kan lære deg å bruke på mange måter og gjøre til kjernen i konstruksjonen i din egen stil og identitiet. Alt under forutsetning av at prevensjonen virker.

Ungdommelig identitetssøking - voksen kjærlighet

Ifølge psykologen Erik H. Erikson kjennetegnes ungdomstiden av det å finne og skape sin egen identitet. Å bli voksen derimot, er å nå utover, hinsides identiteten, og utvikle evnen til å miste seg selv i et intimt møte med en annen kropp og sjel. Kjærlighet i betydningen "gjensidig hengivelse" er hinsides den unges lyst. Før en slik modenhet oppnås, vil det seksuelle liv i stor utstrekning være av en selvsøkende identitetshungrende art, der begge parter egentlig bare prøver å nå fram til seg selv. Her er det mye som står på spill, for hvis et ungt menneske vedblir å være usikker på sin identitet, vil hun også som voksen sky mellommenneskelig intimitet og nærhet. Hun eller han vil i stedet kaste seg ut i intimitetshandlinger som er promiskuøse, men uten virkelig forening og sann hengivelse.

Erotikk og lyst

Erikson skiller mellom "erotikk" og "lyst". Erotikk uten den selvovergivende kjærligheten er lyst, og lysten er selvopptatt og mental. Promiskuiteten går etter lysten, ikke etter erotikken. Hvis den voksne ikke erfarer kjærlighetens berikelse, skjer det en regresjon til lystens pseudointimitet og til en følelse av stagnasjon, kjedsomhet og medmenneskelig forarming. Ifølge Erikson ender da mennesker i den totale selvopptatthet og begynner å tilfredsstille seg selv som om de var sine egne barn, eller hverandres barn.

På bakgrunn av Eriksons psykologiske analyser kan stilig sex-bevegelsen leses som en gigantisk ungdomsbevegelse der deltakerne ikke har kommet gjennom den første intimitetskrisen og lager frihetsideologi rundt sin manglende evne til en meddelende identitet. De sverger til evig ungdom, evig karneval og evig lek blandet med en like barnlig tro på at de kan skape og konstruere seg selv helt fritt, slik man på film kan leke seg i laboratoriet, uten å bøye seg for grenser og avhengigheter, hva enten de er materielt-kroppslige eller psykologiske. Denne barnetroen understøttes også av en romantisk tro på den gode Naturen: det frie mennesket er et etisk godt menneske slik at dets selveksperimentering og valg utelukkende utvider vår fargeskala og estetikk, ikke vår ondskap.

Kjærligheten, en enhet mellom kjønnsdrift og ånd

Hva kan teologien si om stilig sex-bevegelsen? La oss vende tilbake til tesen om at dette fenomenet bare maler todelingen mellom ånd og kropp i vestlig religion og kultur i tykke streker. I et lite essay om "Blufærdighed og kønsdrift" fra 1961 har Løgstrup forsøkt å gripe fatt i kjernen i dette dualistiske menneskesynet. Han kaller ganske enkelt splittelsen og rangeringen av religiøs åndelighet opp mot kroppslig sensualitet for "gnostisisme". Og noe av det fatale med gnostisismen er at det ikke gjøres forskjell på kjærlighet og kjønnsdrift (eller mellom erotikk og lyst i Eriksons terminologi). Den skiller ikke mellom den erotiske kjærligheten mellom to elskende og det vellystige begjæret som søker sin egen tilfredsstillelse, begge type krefter rubriseres kort og godt som "kropp" og som mindreverdig i forhold til "ånd". Dette er kjerneproblemet i dualismen, og det er et kjempeproblem. Ifølge Løgstrup er kjærligheten nemlig en tredje, syntetiserende pol og ikke et underbruk av kjønnsdriften. Kjærligheten er intet mindre enn den makt som skaper enheten mellom kjønnsdriften og menneskets åndelige selv og som dermed overkommer dualismen og splittelsen i menneskets vesen. Men enheten er skjør og menneskets integritet kontinuerlig truet. Mennesket trenger hjelp for å leve "i kjærlighet", det vil si som et helt selv, og ikke ende som gnostiker og dyrke åndeligheten eller som pornograf og dyrke kjønnsdriften. Den medfødte hjelperen heter "bluferdighet", og det er den som "søger at forebygge, at personen kommer i den situation, at enheden krænkes", skriver Løgstrup. Hvis og når den erotiske bluferdigheten ødelegges, står bare vellysten og dualismen tilbake. Og dualismen krever alltid valg: enten asketisk avvisning av vellysten eller pornografisk opphøyelse av den samme.

Å oppvurdere kropp og erotikk

Løgstrups tekst er et bidrag til hans utrettelige oppgjør med åndeliggjort kristendom, og på forbilledlig måte viser han hvordan kjærligheten ødelegger valgalternativet askese/pornografi. Dessuten framstår kjærligheten som erotisk i sitt vesen, og i dette ligger en klar oppvurdering av kropp og seksualitet. Likevel er vi ikke kommet så mye lenger med Løgstrup enn vi kom med Luther. For titusenkronersspørsmålet gjenstår: er seksualitetens kilde hellig? Det er åpenbart at kjærligheten som syntetiserende pol har sin kilde "i gud" og derfor er brobygger mellom ånd og kjønnsdrift. Men hva med driften selv? Er sex og kjønnsdrift passende eller upassende for vår gud? Mennesker framstiller alltid sin gud i analogier og med språk fra menneskelig levd liv. Derfor er vår gud skapende, god, faderlig, moderlig, krigersk, rettferdig og nådig, slik vår gud også er kjærlighet, er ånd. Hvorfor er ikke vår gud også seksuell?

Et nærliggende svar er at vi da guddommeliggjør menneskelig erotikk og seksualitet. Og når vi ser hvor mye ondt som skjer i erotikkens navn, er det ingen grunn til helliggjørelse. Men dette er jo en innvending som kan brukes mot alle de menneskelige kategorier vi bruker for å tegne det hellige i analogi til noe kjent. Årsaken til dette fravær er snarere at vi fortsatt er så fanget av dualismen at vi ville følt at gud ble profanisert og trukket ned i søla hvis vi gjorde bruk av seksuell analogi. Her står teologien overfor en utfordring som kan minne litt om økoteologiens store prosjekt. Som kjent dreier ikke dette prosjektet seg om en guddommeliggjøring av naturen, men om å flytte naturkategorien fra det profanes til det helliges domene i den hensikt å oppvurdere og beskytte alt naturlig liv. Mitt poeng er heller ikke en guddommeliggjøring av erotikken (eller av noe menneskelig fenomen som sådant), men å foreslå en ommøblering på verdien av "sex og kjønnet drift" i forhold til "gud". På sikt tror jeg en oppgradert ommøblering kunne bidra til å svekke de gnostiske kreftene som fortsetter å profanisere kroppen og tingliggjøre seksualiteten i vår kultur.

Emneord: Samfunnsvitenskap, Sosiologi, Språk og kultur, Teologi og religionsvitenskap, Teologi Av Jone Salomonsen
Publisert 1. feb. 1998 00:00
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikke UiO- eller Feide-bruker?
Opprett en WebID-bruker for å kommentere