Vil studere studenters moral

Mange mener mye kritisk om dagens studenter. Ofte bygger de på en nostalgisk oppfatning av hvordan ting bør være. De tar en erindring fra da de selv var unge og opphøyer den til moralsk målestokk, uten særlig kritisk omtanke.

Professor i pedagogikk, Karen Jensen, har tidligere studert studentmiljøet og holdninger blant Oslos jusstudenter og ønsker nå å gjennomføre en mer omfattende undersøkelse.

- Er moralen høy blant studentene ved Universitetet i Oslo?

- La meg svare slik: Når jeg vil undersøke studentmoral, er det ikke for å plassere studentene på en slags moralsk kjøttvekt, ei heller for å sette opp regler eller lage en yrkesetikk for studenter. Målet for undersøkelsen er å gi en beskrivelse av det norm- og verdsettingsmønstret som kjennetegner ulike studentgrupper og ulike studiemiljøer. Slik jeg ser det, er det nemlig behov for mer kunnskap om studentene og de likheter og variasjoner som finnes dem imellom for å føre en reflektert diskusjon om universitetet og dets moraldannende rolle.

- Men har du ingen faste normer og verdier som du kan måle studentenes holdning og atferd opp mot?

- Mange mener mye kritisk om dagens studenter. Ofte bygger de på en nostalgisk oppfatning av hvordan ting bør være: De tar en erindring fra da de selv var unge og opphøyer den til moralsk målestokk, uten særlig kritisk omtanke. En undersøkelse blant studenter må bryte med denne nostalgiske og høyst private måten å nærme seg moral på. Studentenes holdninger og verdier må sees i lys av dagens situasjon og de sosiale og yrkesmessige utfordringer dagens studenter vil komme til å stå overfor. Når det gjelder måter å fortolke endring på, tror jeg vi har noe å lære av ungdomsforskere - fremfor å betrakte endring som entydig positiv eller negativ, er de opptatt av å få frem det ambivalente i utviklingen. Ved å bevare et dobbeltblikk; der de veksler mellom å se utviklingen i lys av begreper som for eksempel forfall og fornyelse, oppløsning og konsolidering, likhet og mangfold, griper de det ambivalente i utviklingen. Anvendt på moral vil et slikt perspektiv kunne bidra til å gjøre oss mer sensitive overfor den dynamikk og de forandringer som preger utviklingen.

- Du planlegger en undersøkelse med både spørreskjemaer og individuelle intervjuer. Hva håper du å finne ut?

- For det første vil jeg undersøke i hvilken grad studentene har utviklet en egen identitet som studenter - og som framtidige fagpersoner. Opplever de seg selv som privilegerte? Hvilket samfunnsansvar mener studentene selv at det innebærer å ta en høyere utdanning? Dernest ønsker jeg å vite mer om hvilke normer, verdier og livsstilspreferanser studentene har. Er de materialistisk eller idealistisk orientert? Individualistisk eller fellesskaplig? Eller greier de å forene slike tilsynelatende motsetninger? For det tredje ønsker jeg å finne noe ut om den enkelte students forhold til andre. Hvilken toleranse viser studenter overfor andres livsstil og meninger? Hvilken evne har de til å klarlegge sine egne synspunkter og til å forstå hvordan de selv virker på andre? Jeg vil, som nevnt, også prøve å innhente kunnskap om forskjellene mellom studiemiljøer. I den sammenheng vil problemstillinger omkring prestasjonsjag og karakterer stå sentralt.

- Men alle disse spørsmålene er vel i seg selv fullstappet med normer og verdier?

- Ja, men disse må forstås i sin kontekst. Ta nå dette med individualisme og karakterstrev. For mange som oppfatter seg selv som moralsk bevisste, er nok dette negativt ladede begreper. Flere undersøkelser, blant annet en jeg selv gjennomførte i 1995 blant jusstudenter i Oslo, tyder ganske riktig på at de to stikkordene beskriver viktige trekk ved dagens studentmiljøer. Men slike trekk må forstås i sin sammenheng. Det er ikke gitt at verken en større jeg-sentrering eller individualisme fører til umoral. Faktisk kan det være slik at økt selvsentrering, eller det den engelske sosiologen Anthony Giddens kaller refleksivitet, er nødvendig for å sikre moral i et samfunn som vårt. I en tid der individers identitet er blitt stadig mer åpen og usikkert, ligger det en utfordring i å markere sin egen individualitet og integritet. Ved kontinuerlig å være i dialog med seg selv, utvikles evnen til å balansere mellom å være mottakelig og tilpasse seg andre på den ene siden, og føle seg prisgitt andres identitetsforslag på den annen. En slik balanse er nødvendig for å fungere som moralsk aktør.

Solidaritet + Individualisme = Sant

Det foreligger forresten også en del mer empirisk orienterte undersøkelser som berører forholdet mellom individualisme og moral. I en artikkel der han drøfter resultatene fra noen av disse, viser den norske sosiologen Willy Martinussen til en trend blant ungdommen til å være orientert både mot egneprestasjoner ogmot andres behov. Denne både/og-holdningen kan tyde på at dagens unge - på en annen måte enn tidligere - makter å forene en solidarisk og en individualistisk livsorientering.

Utviklingen er med andre ord ikke så entydig som en skulle tro. Det er derfor ikke sikkert at begreper som individualisme og prestasjonsorientering i det hele tatt bør ha negativ ladning i årene fremover.

- Kan du beskrive universitetets endring?

- Grovt sett har universitetet utviklet seg fra et eliteuniversitet via et forskningsuniversitet til et masseuniversitet, slik den svenske historikeren Bjørn Wittrock overbevisende har beskrevet utviklingen(1).

Fra elitedannelse via forskning til masseopplæring

- I det gamle eliteuniversitetet skulle samfunnets kommende embetsmenn foredle sin karakter, for siden å kunne fatte kloke og sindige avgjørelser, høyt hevet over partsinteresser. Arkitektonisk kan dette universitetet illustreres med Oxfords eller Cambrigdes lukkede verden hvor studentene skulle tilbringe all sin tid i noen viktige ungdomsår, for så å komme ut som «moralske menn og gode borgere», som den tyske universitetspioneren Wilhelm von Humboldt uttrykte det. I forskningsuniversitetet verdsettes intelligens høyere enn godhet, ettersom det vesentlige mål her er blitt å produsere betydningsfull forskning. Her er det forskningens etos, slik vi finner den i naturviterens prinsipp om etterprøvbarhet og historikernes kildekritikk, som settes i det moralske høysetet. Den moderne campus - som langt på vei kan illustreres ved Blindern-arkitekturen - er mer åpen enn eliteuniversitetet, men tilbyr likevel en felles ramme for forskerne og deres studenter. I dag befinner vi oss i overgangen til masseuniversitetet. Skal en arkitekt tegne et slikt universitet, kan han eller hun i og for seg plassere bygninger rundt omkring i byen - eller, som Roskilde Universitetscenter - som en øy ute på landet, som studenter og lærere daglig reiser til og fra, som en hvilken som helst annen arbeidsplass.

- Og hva er masseuniversitetets moralske innhold?

- Det er foreløpig vanskelig å definere positivt. Hvis vi holder oss til studentene, kan vi slå fast at det å studere langt på vei er blitt noe man er nødt til å gjøre for i det hele tatt å sikre seg en jobb. Dermed er det ikke forbausende om stadig færre studenter føler seg privilegert ved å «tre inn i lærdommens tempel», slik man snakket om i gamle dager. For enkelte fremtrer universitetsstudier som en dyd av nødvendighet - en praktikalitet nærmest på vei mot yrkeslivet. Men i motsetning til tidligere er ikke det å ta en utdanning tilstrekkelig. Man skal helst gjøre det godt og på en eller annen måte skille seg ut, nettopp fra "massene". I kampen for å utmerke seg, er både utdanningslengde og karakterer blitt stadig viktigere. Undersøkelser fra andre land tyder også på at studentene i langt større grad enn tidligere former sin livsstil og sine moralske ideer i miljøer utenfor universitetet. Deres primære identitet er ofte knyttet til en musikksmak og en klesstil mer enn til studenttilværelsen. På universitetet kan de komme og skaffe seg en eksamen, slik de kan skaffe seg andre goder på kjøpesenteret i nærheten, men utover det unngå å la seg påvirke. Men selvsagt har ikke alle.studenter et instrumentelt og utvendig forhold til studiene - poenget er mangfoldet. I dag er universitetet kjennetegnet ved at ulike "studenttyper" lever side om side, med høyst ulike ambisjoner og mål. Men det er altså slike ting det hadde vært fint å vite mer om.

- Hva fant du ut om jusstudentenes moralske verden anno 1995?

- For det første viste det seg at tanken på framtiden preget studentene på alle nivåer. De var seg meget bevisst at gode karakterer ga nøkkelen til suksess i framtiden, og dette lot til å styre deres tankegang. Bare sjelden viste de til interesse for juridiske spørsmål når de ble spurt om hva som motiverte dem for studiene. For det andre hadde jusstudenten en sterk bevissthet om å være sin egen lykkes smed. Dersom hun eller han oppnådde dårlige resultater eller mistet konsentrasjonen, var det deres egen skyld. De var klar over at både klesstil og væremåte var viktig for å lykkes som jurist, og flere ga uttrykk for en eksperimenterende og leken holdning til det å skape sitt eget uttrykk.

Kjærlighetens kraft

- For det tredje var det tegn til at studentene bekymret seg for om det var mulig å kombinere romantisk kjærlighet i et stabilt parforhold med den harde konkurransen de deltok i, og som de regnet med ville fortsette i yrkeslivet. Ja, det var bare disse kjæresteforholdene som tydeliggjorde hvor avmektig og utsatt studentene følte seg - og som fikk fram en slags systemkritikk.

Emneord: Samfunnsvitenskap, Sosiologi, Pedagogiske fag
Publisert 1. mars 1998 00:00
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikke UiO- eller Feide-bruker?
Opprett en WebID-bruker for å kommentere