TMV-senteret

Senter for teknologi og menneskelige verdier (TMV) er blitt evaluert eksternt etter ti års drift. Uttalelsen er ubetinget rosende. Det er små sjanser for at TMV oppløses, men det er en risiko for at senteret nedbygges eller får en mindre selvstendig stilling fra årsskiftet 1998/99.

TMV får favnen full av blomster av evalueringsutvalget, som ble ledet av professor Hans Fink ved Aarhus Universitet, og som også teller Martin Kylhammar ved Universitetet i Linköping og Bjarne Hodne ved Universitetet i Oslo. Deres rapport, som ble framlagt i slutten av mars 1998, følger opp en tidligere, også positiv, evaluering fra 1993.

"Vi er nået frem til fuld enighed i vore vurderinger og anbefalinger, som kort fortalt går ud på at TMV i vid udstrækning har opfyldt de forventninger, som med rette kunne stilles for fem år siden. Det er lykkedes at skabe et velfungerende, produktivt og vidtfavnende forskningssamarbejde, som har frembragt gode resultater og har virket inspirerende såvel indadtil på center og universitet som udadtil - lokalt, nationalt og internationalt. Vi finder at Universitetet i Oslo ubetinget bør bevare og videreudvikle det etablerede forskningssamarbejde så vidt muligt som en enhed med egen opgave og egen identitet," står det blant annet å lese i rapporten.

Utvalget skriver at organisasjonsformen må være opp til universitetet, men legger ikke skjul på at den beste løsningen vil være at senteret fortsetter i fem nye år som en selvstendig enhet under Det akademiske kollegium. Etter utvalgets mening er det "ennu mere påtrængende" nå enn da senteret ble startet å "sammentænke det teknisk/naturvidenskabelige med det humanistisk/samfundsvidenskabelige, som ligger bag TMVs oprettelse". Evalueringsgruppen understreker at dette bør være en oppgave av overordnet betydning for Universitetet i Oslo.

En varig ordning?

Det er ikke alltid like populært at tverrfaglige forskningssentre blir permanente. Mange ved universitetet ser på sentre av typen TMV som fremmedlegemer i organisasjonsstrukturen. For ikke lenge siden ble Senter for kvinneforskning gjort permanent, etter å ha eksistert i ti år. Men ellers er det vanlig praksis at sentrene er tidsbegrenset.

Teknologi og demokrati har stått sentralt

Professor Francis Sejersted har vært senterets leder i ti år.

- Hvilke prosjekter i løpet av disse ti årene vil du helst trekke fram?

- Først kunne jeg tenke meg å nevne et mindre prosjekt som omhandlet teknologisyn i domspremissene i straffesaker etter ulykker ved tekniske systemer. Til seminarene i denne forbindelse kom toppfolk fra Riksadvokaten, Arbeidstilsynet, LO, næringsliv, jusprofessorer osv. Det var tydeligvis stort behov for tiltaket. Vi har vært engasjert i aluminiumsindustrien og oljeindustrien, forskning som til dels har tatt opp verdiproblematikk. Vi har også arbeidet mye med marked og moral og om næringslivets legitimitet, blant annet på oppdrag fra NHO. I disse innspill har vi lagt vekt på analyser av næringslivets plass i samfunnet, og på den kamp om normhegemoniet som foregår. Enhver etikk har sin sosiologi. Vi har altså rettet oppmerksomheten mot næringslivsetikkens sosiologi. Forsøk på moralsk opprydding og etiske regler er bra, men løser ikke alle problemer. Og da er det viktig å vite hva problemet består i. Ellers kan jeg nevne utgivelsen av fembindsverket Technology and Democracy med alle bidrag fra vår store internasjonale konferanse i fjor. Denne problemstillingen - teknologi og demokrati - kan sies å samle trådene fra flere av de områder vi har arbeidet med i mange år, slik som et feministisk inspirert teknologi- og kulturprosjekt og et stort teknokratiprosjekt.

- Er du optimist når det gjelder senterets framtid etter denne hyggelige evalueringen?

- Jeg er optimist på den måten at jeg tror senteret vil fortsette på en eller annen måte, men det er uheldig at avgjørelsen skal tas i en situasjon da universitetet kutter i sine budsjetter. Jeg håper at vi kommer over den absolutte minimumsløsningen.

- Og den er?

- For å holde et akseptabelt nivå må vi i hvert fall kunne fortsette på samme nivå som i dag, men jeg hadde gjerne sett en større grunnbevilgning og flere seniorforskere, sier Sejersted, og minner om at TMV-senteret ikke er påfallende dyrt i drift. For hver krone senteret får av universitetet, tjener de inn to til tre selv, sier professoren, som uansett TMVs skjebne trer av som senterleder ved neste årsskifte for å skrive et svensk-norsk verk om forholdet mellom de to land til feiringen av unionsoppløsningen i år 2005, sammen med svenske Göran B. Nilsson.

Dette er TMV

Senter for teknologi og menneskelige verdier (TMV) er opprettet for å utøve og stimulere til forskning og formidling om forholdet mellom teknologi og menneskelige verdier i samfunnet. Det er et tverrfaglig senter med tyngdepunkt i humanistiske fag. Senteret har gjennom de ti år det har eksistert, vært ledet av professor i historie, Francis Sejersted.

Det årlige totalbudsjettet har de siste årene vært på mellom 7,5 og 10 millioner kroner, hvorav 2,8 er det faste grunntilskuddet fra universitetet. TMV skaffer altså det meste av grunnlaget for sin drift selv. I 1997 hadde TMV 20 forskere, hvorav tre seniorforskere, og to ansatte i sekretariatet pluss sivilarbeider. I tillegg kommer lesesalsplass for 20-25 hovedfagsstudenter fra forskjellige fag. Flere av forskerne har vært engasjert i hovedfagsseminar og hovedfagsveiledning. For tiden er 13 doktorgrader under arbeid.

Det er utkommet over 20 bøker i TMVs Skriftserie og over 100 skrifter i Arbeidsnotatserien siden 1988. Senteret har hatt et høyt antall gjesteforskere og gjesteforelesere gjennom årene. TMV-forskere har vært med på å redigere tidsskrifter som ARR og Nytt Norsk Tidsskrift. Universitetet har hentet styreledere til to av sine fire innsatsområder ("Etikk" og "Kommunikasjon: Teknologi og kultur") fra TMV.

Blant de viktigste publikasjoner fra TMV i 1997 var Oljevirksomhet som teknologiutviklingsprosjekt (i samarbeid med Rogalandsforskning), Bind 3 av Norsk oljehistorie, Et forsøk verdt (Norsk Hydros forskningshistorie), En historie om risiko (Knut Haukelids doktorgradsavhandling), Ulrich Becks Risiko og frihet i norsk oversettelse med kommentarer av Torben Hviid-Nielsen, LOS-publikasjonen Fra styring til ledelse med sentrale bidrag fra Sissel Myklebust og Francis Sejersted, og Thomas Kroghs bok Technology and Rationality. I januar i fjor arrangerte TMV en stor internasjonal konferanse, "Technology and Democracy". I rekken av bøker som oppsummerer TMVs kjerneområder, foreligger blant annet Systemtvang eller politikk av Francis Sejersted og Teknikk og modernitet av Andrew Feenberg. Et av de mange pågående TMV-prosjekter dreier seg om bio- og genteknologien i Norge, med vekt på etiske, sosiale, vitenskapshistoriske sider. Prosjektet ledes av professor Torben Hviid-Nielsen.

Emneord: Samfunnsvitenskap, Sosiologi, Språk og kultur, Filosofiske fag, Filosofi Av Nina Kraft
Publisert 1. feb. 1998 00:00
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikke UiO- eller Feide-bruker?
Opprett en WebID-bruker for å kommentere