Vitenskapskrigen

- Pojkerna och flickorna i vitt kommer att klara sig ganske bra! sa historikeren Thorsten Nybom på Seminaret i vitenskapsteori i vår. - Det vil være klokt av kulturviterne å samarbeide med dem, i stedet for å motarbeide dem.

Den tidligere lederen av det svenske rådet for forskning om universiteter og høyskoler er bekymret over motsetningene mellom naturvitenskap og kulturvitenskap. ("Kulturvitenskap" er et samlebegrep for humaniora og samfunnsvitenskapene.)

- Denne motsetningen begynner å bli destruktiv i hele den vestlige verden, sa han. Amerikanerne kaller motsetningen for "science war", eller "vitenskapskrigen". Det er en dyp krise innen humaniora og samfunnsvitenskapene. Det er disse fagene som først får problemer, mente han.

Årsaken til krisen tror Nybom vi kan finne langt tilbake i tiden. Utfordringen fra de naturvitenskapelige fagene kan kulturviterne delvis møte ved å ta for seg naturviternes normsystem. Kulturviterne kan også fokusere på nytteverdien av naturvitenskapene. De kan underkaste seg naturviternes ideologier eller de kan erklære naturvitenskapene krig ved å forsøke å frata naturvitenskapene all kulturell verdi, slik det skjedde på 1970-tallet.

Naturviterne ikke intellektuelle

- I Sverige inkluderte ikke begrepet intellektuell naturviterne. Det har ført til et pinlig nederlag som er selvforskyldt. Etter å ha deltatt aktivt i debatten, trakk naturviterne seg ut. De brydde seg ikke lenger om hva kulturviterne sa. På 1950-tallet oppstod begrepet "de to kulturer". Det var C.P. Snow som lanserte det.

- Dette skillet anser jeg for å være den største ulykken i vitenskapshistorien. Det bidro til at naturvitenskapene ble fratatt sin kulturelle verdi, noe som representerte et brudd med en 500 år lang vesterlandsk tradisjon der for eksempel Gallilei inngår, sier Nybom.

Nybom ser det som utenkelig at nobelpristakerne i medisin skulle regnes til kultureliten i Sverige, mens de som publiserer artikler i avisene eller en liten diktsamling, blir det. Han la til at han tror universitetet står sterkere i Norge enn i Sverige.

Kulturviterne skal være kritiske

Nybom mener at kulturviterne har en viktig oppgave:

- Vi må representere samfunnets eneste institusjonaliserte kritiske ressurs. Denne oppgaven er viktigere i dag enn noensinne, siden journalistikken har utviklet seg til å bli en selvstendig, og i grunnen ansvarsløs, maktfaktor i samfunnet med en egen dagsorden, som ikke sammenfaller med forskningens og vitenskapens interesser. Journalister og forskere slåss ikke lenger i samme armé. Journalistene kjemper ikke lenger i opplysningens tjeneste. Kulturviternes eneste legitimeringsgrunnlag består i at de skal være en kritisk ressurs.

Akterutseilte leger og ingeniører

Men naturviterne må også tilegne seg kulturviternes tankegods:

- Et samfunn som vil forene håndverk med kunnskap, har ikke råd til å ha to kulturer. Den legen eller ingeniøren som ikke innser dette, vil om noen år ikke bare bli betraktet som uten dannelse, men som akterutseilt i det praktiske liv, sa Nybom.

Av Margareth B. Bentsen
Publisert 1. feb. 1998 00:00
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikke UiO- eller Feide-bruker?
Opprett en WebID-bruker for å kommentere