1999

Publisert 1. feb. 2012 12:15
Institutt for informatikk er i vinden. Glassgårdbygningen i det rotete området vest for campus signaliserer samtid og business, der hvor den mer sobre mursteinsarkitekturen på Blindern kan virke traust. Nå skal informatikerne få et bygg til, og det skal aldeles ikke ligge på Fornebu.
Publisert 1. feb. 2012 12:15
Hun begynte på biologistudiet, men likte ikke kjemi og byttet det ut med informatikk. Men informatikken tok overhånd og dermed var kursen lagt. Nå er hun i ferd med å avslutte en hovedoppgave om «språkteknologi for blinde».
Publisert 1. feb. 2012 12:15
Det finnes ingen garanti for at datateknologien fungerer slik vi ønsker. Den kan være medspiller og motspiller. Det er derfor viktig å være kritisk: Hvordan lage systemer som fungerer godt i forhold til brukernes behov? Dette er selve grunnspørsmålet i faget systemarbeid.
Publisert 1. feb. 2012 12:15
Politisk interesserte mennesker verden over kjenner Osloavtalen. Den er elsket og hatet, men alt i alt en fiasko, målt etter resultatene. Det motsatte gjelder Osloalgoritmen, som fyller 20 år i år: Nesten ingen vet om den, men den har forandret verden.
Publisert 1. feb. 2012 12:15
Det begynte med atomkraft og endte med et nytt programmeringsspråk. Siden 60-tallet har det dannet grunnlaget for alle såkalte objektorienterte programmeringsspråk, enten de heter Java, C++ eller Smalltalk. Vi snakker om programmeringsspråket SIMULA
Publisert 1. feb. 2012 12:15
- Aldri har informasjonsteknologi vært så fokusert i mediene. Aldri har det vært så mange interessante jobber å få for informatikere. Aldri har det vært så få kvinnelige informatikkstudenter. Slik åpnet førsteamanuensis Kristin Braa ved Institutt for informatikk, UiO, en kronikk i Dagbladet for to og et halvt år siden.
Publisert 1. feb. 2012 12:15
- Kvinner har en annen form for religion enn menn. De er mer opptatt av omsorg, opplevelser og fellesskap. Men det har vært liten plass til kvinnenes religiøsitet i den tradisjonelle teologien, mener Ursula King, professor i kvinneteologi.
Publisert 1. feb. 2012 12:15
I foregående nummer av Apollon (4/98) kritiserer CICERO-forskerne Hans Martin Seip og Jan S. Fuglestvedt vår artikkel «Kritisk sollys på klimadebatten». Her antydes det at kritikerne av FNs klimapanel baserer seg på materiale som aldri har vært skikkelig vitenskapelig vurdert. Kritikken kaller på noen faglige oppklaringer.
Publisert 1. feb. 2012 12:15
Semiotikken – eller tegnvitenskapen - er en kjernevitenskap i alle disipliner som studerer mennesket. Semiotikken tar mål av seg til å vise hvordan mennesker skaper kultur og at de på den måten omformer og overskrider sine naturgitte forutsetninger.
Publisert 1. feb. 2012 12:15
- Jeg er fullt klar over at vi i Europa har en tung og arv av herrefolkaktig kulturarroganse å bære på. Men det virker som om dagens musikkantropologer liksom skal sone for fortidens synder. Jeg synes pendelen slår for langt den andre veien hvis det i dag ikke skal være lov til å interessere seg for et kulturuttrykk, gjerne litt løsrevet fra sin kontekst, sier musikkforskeren Sigvald Tveit.
Publisert 1. feb. 2012 12:15
- Eg er forbausa over kor mykje meining som blir lagt i kondomet, seier Anne-Lise Middelthon. Ho har jobba i forhold til hiv-epidemien i meir enn ti år og trudde at kondomet etter kvart byrja å bli "tømt for meining". Men forskinga hennar tyder på at kondomet stadig har eit stort semiotisk potensial.
Publisert 1. feb. 2012 12:14
Forestillingen om at lærdom i de humanistiske fagene skulle gjøre oss til bedre mennesker, har intet belegg, mener den danske vitenskaps- og medieforskeren Søren Kjørup, professor II ved Universitetet i Oslo.
Publisert 1. feb. 2012 12:14
Om vitenskapelig og demokratisk dannelse. Artikkelforfatteren er førsteamanuensis i sosiologi ved Universitetet i Oslo og leder innsatsområdet etikk.
Publisert 1. feb. 2012 12:14
Jon-Roar Bjørkvold er professor i musikkvitenskap ved Universitetet i Oslo. Hans doktoravhandling fra 1981 om barnekultur og spontansang var den første i Vesten som handlet om musikalsk barnekultur. - Til vanlig gjør universitetet lite eller ingen ting for å forankre lærdommen i studentenes liv. Slikt er udannet opptreden fra universitetets side. For nettopp i skjæringspunktet mellom mennesket og det faglige blir faget og dannelsen til.
Publisert 1. feb. 2012 12:14
- Det flerkulturelle samfunn og Internett gjør det nødvendig å tenke nytt om dannelse. Det er skolens oppgave å forenkle en komplisert verden og lære elevene å gjøre et pedagogisk begrunnet utvalg i informasjonsflommen, sier professor i pedagogikk, Lars Løvlie. Lars Løvlie har blant annet ledet det nasjonale prosjektet Skole-KULT under forskningsrådets forrige kulturforskningsprogram.
Publisert 1. feb. 2012 12:14

Avisene melder det ofte, men det er ingen nyhet lenger: Elevene velger vekk realfagene i skolen. I alle fall de 'harde', de med mye teori, mange formler og mye matematikk. Bølgen av bortvalg brer seg oppover i systemet, færre velger naturfaglige og tekniske studier og yrker. Hvorfor? Svein Sjøberg er professor i naturfagenes didaktikk ved Universitetet i Oslo. Han er utdannet fysiker og pedagog

Publisert 1. feb. 2012 12:14
De to norsk-tsjekkiske skolematematikkprosjektene (1992-96 og 1996-98) har vært drevet av Ragnar Solvang (leder), lektor Erik Ask, professor Gunnar Gjone og lektor Vivi Pedersen.
Publisert 1. feb. 2012 12:14
Universitetet i Oslo fikk stor glede av de drastisk økte apotekavgiftene under brennevinsforbudet i mellomkrigstiden. Dette var bare én av flere kreative måter man møtte den økonomiske krisen på. Førsteamanuensis John Peter Collett, forsker ved Forum for universitetshistorie, forteller i denne artikkelen om sist det var krisetid for universitetet.
Publisert 1. feb. 2012 12:14

Det lille ordet 'likeverd' Enquete med 14 forskningsledere - Langt utover i 80-årene ble et likeverdig eller gjensidig samarbeid med et fattig universitet i Sør sett på som ren idealisme og som en noe tvilsom affære av mange universitetsfolk, skriver Inger Johanne Røste i denne artikkelen. Hun er rådgiver for Nord-Sør-samarbeidet ved Universitetet i Oslo.

Publisert 1. feb. 2012 12:14
Nylig vedtok FNs hovedforsamling en viktig erklæring om rettighetene til dem som kjemper for menneskerettigheter. Arkitekten bak var Jan Helgesen, førsteamanuensis ved Det juridiske fakultet ved Universitetet i Oslo.
Publisert 1. feb. 2012 12:14
Petroleumsforskning foregår over hele verden. Forskningsgruppen i petroleumsgeologi ved Institutt for geologi ved Universitetet i Oslo har konsentert seg om å undersøke sandsteiners egenskaper som reservoarbergarter og hvordan vann og olje strømmer i sedimentbassenger. Denne forskningen er grunnleggende og har hatt stor praktisk betydning: Vi utvikler teorier som kan hjelpe oljeselskapene til å forutsi hvor mye olje og gass som kan utvinnes og hvordan det skal planlegges.