1999
Publisert
1. apr. 1999 00:00
Europeeren står for mange afrikanere som en teknologiens mester. Han vet hva han vil - og føler seg overlegen afrikaneren, som han utnytter. Europeeren ser rosa og merkelig ut. Kroppsarbeid tåler han ikke. Han har alltid knapt med tid og tar dårlig vare på foreldrene sine når de blir gamle.
Publisert
1. apr. 1999 00:00
"Folkekommuner er bra", sa salig Mao Zedong en gang. Nå synes kineserne at også Europa er bra. Men USA er det verre med, ifølge tre Kina-eksperter ved Universitetet i Oslo.
Publisert
1. apr. 1999 00:00
- I Norge hersker det en slags «politisk unntakstilstand». Mens det skjer enorme endringer i Europa, med EU som selve kraftsenteret, diskuterer vi knapt EU her hjemme. Samtidig tilpasser vi oss i stort tempo.
Publisert
1. apr. 1999 00:00
Religionssosiologen Pål Repstad, professor ved Høgskolen i Agder og professor II ved Universitetet i Oslo, har diktet og kommentert ytterligere to portretter av typiske religiøse personer i dag.
Publisert
1. apr. 1999 00:00
De aller fleste nordmenn gikk aktivt mot den tyske okkupasjonsmakten under den annen verdenskrig. Svært mange kjempet og falt. Bare en ytterst fåtallig gruppe svek sitt land ved å samarbeide med tyskerne og endog kjempe på den tyske side. Er ikke dette riktig, professor ved Historisk institutt, Øystein Sørensen?
Publisert
1. apr. 1999 00:00
Demokratiets evige dilemma er motsetningen mellom borgernes innflytelse og muligheten for å ta effektive beslutninger. Dette dilemmaet vokser med globaliseringen.
Publisert
1. apr. 1999 00:00
-Forsøk i det lengste å unngå krigen, for den er en ulykksalig hendelse som påfører alle lidelser.-Er krig nødvendig eller uunngåelig, så gjør den så kort og «smertefri» som mulig. Kjenn fienden og terrenget godt. Da legges grunnlaget for militær seier.
Publisert
1. apr. 1999 00:00
Fortsatt jordforsuring kan resultere i skader på skog og andre økosystemer. Nå skal norske forskere være med på å bygge opp et nasjonalt overvåkingssystem for sur nedbør i Kina.
Publisert
1. apr. 1999 00:00
Sommeren 2000 setter Universitetet i Oslo i gang nye og omfattende utgravninger på Kaupang i Vestfold. I de mer enn 30 årene som har gått siden det sist ble gravd i restene etter dette Norges første urbane samfunn, har arkeologien utviklet et hav av nye teknikker og innsikter. Trolig vil forskningsprosjektet lede fram til et nytt og annerledes bilde av Skiringssal, denne vikingbyen som vi vet så lite om.
Publisert
1. mar. 1999 00:00
Norsk geologisk forskning er av god standard sammenlignet med tilsvarende forskning i land med samme størrelse og økonomi. Norge har flere vitenskapsfolk innen geologi pr innbygger enn både USA og samtlige EU-land. De geologiske miljøene har godt samarbeid med olje- og gassindustrien i landet og har stor betydning for denne.
Publisert
1. mar. 1999 00:00
Då Knut Kristiansen brått gjekk bort tidleg i juli, var det ein fargerik, vidtfemnande og inspirerande personlegdom som forlét oss. Han var målgranskar og kulturforskar. Han var ein stor kunnskapsformidlar og ein glitrande forteljar. Han var blant dei svært få eg tillèt meg å kalle danna men han ville ha fnyst om han høyrde meg seie det.
Publisert
1. mar. 1999 00:00
Petroleumsforskning foregår over hele verden. Forskningsgruppen i petroleumsgeologi ved Institutt for geologi ved Universitetet i Oslo har konsentert seg om å undersøke sandsteiners egenskaper som reservoarbergarter og hvordan vann og olje strømmer i sedimentbassenger. Denne forskningen er grunnleggende og har hatt stor praktisk betydning: Vi utvikler teorier som kan hjelpe oljeselskapene til å forutsi hvor mye olje og gass som kan utvinnes og hvordan det skal planlegges.
Publisert
1. mar. 1999 00:00
I Gardermoenprosjektet har forskere fra en rekke norske fagmiljøer undersøkt grunnvannet i området ved den nye hovedflyplassen og gitt Oslo Lufthavn Gardermoen råd om rensetiltak.
Publisert
1. mar. 1999 00:00
Vi kan si at ekspedisjonene gav grunnlaget for å fastslå at jordens ytre består av en rekke stive plater som beveger seg i forhold til hverandre (...) Nå anser vi teorien som bevist. (Olav Eldholm)
Publisert
1. feb. 1999 00:00
Om vitenskapelig og demokratisk dannelse. Artikkelforfatteren er førsteamanuensis i sosiologi ved Universitetet i Oslo og leder innsatsområdet etikk.
Publisert
1. feb. 1999 00:00
Universitetet i Oslo fikk stor glede av de drastisk økte apotekavgiftene under brennevinsforbudet i mellomkrigstiden. Dette var bare én av flere kreative måter man møtte den økonomiske krisen på. Førsteamanuensis John Peter Collett, forsker ved Forum for universitetshistorie, forteller i denne artikkelen om sist det var krisetid for universitetet.
Publisert
1. feb. 1999 00:00
Forestillingen om at lærdom i de humanistiske fagene skulle gjøre oss til bedre mennesker, har intet belegg, mener den danske vitenskaps- og medieforskeren Søren Kjørup, professor II ved Universitetet i Oslo.
Publisert
1. feb. 1999 00:00
- Dannelse? Det høres kjedelig ut, sa en av Apollons lesere da vi fortalte hva som skulle være tema i dette nummeret.
Publisert
1. feb. 1999 00:00
Det lille ordet 'likeverd' Enquete med 14 forskningsledere - Langt utover i 80-årene ble et likeverdig eller gjensidig samarbeid med et fattig universitet i Sør sett på som ren idealisme og som en noe tvilsom affære av mange universitetsfolk, skriver Inger Johanne Røste i denne artikkelen. Hun er rådgiver for Nord-Sør-samarbeidet ved Universitetet i Oslo.
Publisert
1. feb. 1999 00:00
Nylig vedtok FNs hovedforsamling en viktig erklæring om rettighetene til dem som kjemper for menneskerettigheter. Arkitekten bak var Jan Helgesen, førsteamanuensis ved Det juridiske fakultet ved Universitetet i Oslo.
Publisert
1. feb. 1999 00:00
Jon-Roar Bjørkvold er professor i musikkvitenskap ved Universitetet i Oslo. Hans doktoravhandling fra 1981 om barnekultur og spontansang var den første i Vesten som handlet om musikalsk barnekultur. - Til vanlig gjør universitetet lite eller ingen ting for å forankre lærdommen i studentenes liv. Slikt er udannet opptreden fra universitetets side. For nettopp i skjæringspunktet mellom mennesket og det faglige blir faget og dannelsen til.
Publisert
1. feb. 1999 00:00
Hanne Toreskås Asheim (24) skrev om sin 'ironiske generasjon' i sitt essay på musikk storfag. Hun avsluttet storfaget for vel et år siden.
Publisert
1. feb. 1999 00:00
For å vise spennvidden i forskningssamarbeidet mellom Universitetet i Oslo og universiteter i 'Sør', har vi fått 14 aktive forskningsledere til å svare kort på to spørsmål hver:
Publisert
1. feb. 1999 00:00
Avisene melder det ofte, men det er ingen nyhet lenger: Elevene velger vekk realfagene i skolen. I alle fall de 'harde', de med mye teori, mange formler og mye matematikk. Bølgen av bortvalg brer seg oppover i systemet, færre velger naturfaglige og tekniske studier og yrker. Hvorfor? Svein Sjøberg er professor i naturfagenes didaktikk ved Universitetet i Oslo. Han er utdannet fysiker og pedagog
Publisert
1. feb. 1999 00:00
De to norsk-tsjekkiske skolematematikkprosjektene (1992-96 og 1996-98) har vært drevet av Ragnar Solvang (leder), lektor Erik Ask, professor Gunnar Gjone og lektor Vivi Pedersen.
