Beundring og skuffelse

Europeeren står for mange afrikanere som en teknologiens mester. Han vet hva han vil - og føler seg overlegen afrikaneren, som han utnytter. Europeeren ser rosa og merkelig ut. Kroppsarbeid tåler han ikke. Han har alltid knapt med tid og tar dårlig vare på foreldrene sine når de blir gamle.

Afrikanske blikk på europeeren og Europa:

Dette er noen stereotypier av europeere som gjerne går igjen i afrikansk litteratur og muntlige fortellinger fra vårt århundre. Bildet av europeeren varierer selvsagt mye mellom forskjellige land, mellom landsbygd og by, gammel og ung, akademiker og analfabet, og mellom den som har vært i Europa og den som aldri har møtt en europeer.Hvilken europeer og hvilket Europa man snakker om, er også avgjørende. Med fare for ytterligere å generalisere og forenkle eksisterende stereotypier, tar vi likevel sjansen på å vise fram enkelte afrikanske bilder av europeeren og av Europa. Vi får en advarsel med på veien av professor og Afrika-kjenner Aud Talle ved Etnografisk museum, Universitetet i Oslo.- Det finnes knapt et ensartet Europa-bilde blant afrikanere som for eksempel vårt Afrika-bilde, sier Talle, og understreker at dette ikke betyr at det ikke finnes stereotypier av europeere. Hun mener bare at disse ikke er afrikanske i videste forstand.- Mange ungdommer i byene ser på Europa som et land med sjanser til utdanning og jobb, mens mange eldre ser på det europeiske som roten til moralsk forfall og ulydighet blant kvinner og unge. Andre igjen har hatt så liten kontakt med europeere at de ikke har dannet seg noen oppfatning. Å søke etter noe som er typisk afrikansk, kan være med på å vedlikeholde stereotypier vi allerede har, sier Talle

På nært hold og på avstand

I sin studie av bildet av europeeren i muntlige, afrikanske fortellinger finner den franske folkloristen Veronika Görög-Karady tre innfallsvinkler som går igjen: 1. Europeeren som del av koloniherredømmet i Afrika i møte med afrikanere, 2. Europeeren på hjemmebane i Europa, som man forestiller seg livet hans via radio, aviser, lærebøker i skolen, film, og 3. Europeeren som imperialist og fiende av afrikaneren, slik han framstilles i pressen av enkelte opposisjonspartier. Særlig lærebøkene brukt av kolonimakten - i utgangspunktet rettet mot europeiske elever - har, ifølge Görög-Karady, vært med på å skape et idealisert bilde av de hvite og en følelse av ikke å strekke til blant de svarte elevene.At kolonitiden har satt dype spor i mange afrikaneres holdning til europeerne, er det knapt nødvendig å nevne. Mens franskmennene, forenklet sagt, ville gjøre afrikanerne til franskmenn bare de lærte seg de viktigste franske kodene, framstod britene på en enda tydeligere måte som herrefolk med en større avstand til afrikanerne i sine kolonier, som ikke på samme måte fikk «tilbud» om å bli engelskmenn.Ifølge Görög-Karady er det ett bilde av europeeren som dominerer over alle de andre: Bildet av en teknikkens og teknologiens mester, overlegen afrikaneren. En slags Homo Faber, som produserer ting som både kan være til stor nytte og ting som kan føre til destruksjon. Det er to motstridende følelser som dominerer afrikanernes bilde av Europa og europeerne: På den ene siden nesegrus beundring. På den andre siden avstandstaken, skuffelse og følelsen av å ha blitt tråkket på. Dette beskrives godt i Ferdinand Oyonos klassiker : Houseboy (1956), hvor vi følger tjeneren Toundis utvikling fra beundrer av de hvite - via erkjennelsen av de hvites virkelige ansikt - og inn i døden.

I samme bås

- I utgangspunktet generaliserer vi når det er snakk om europeere og putter alle i samme bås, på samme måte som dere europeere gjerne gjør når dere snakker om afrikanere, sier medieforsker Nkosinathi Ndlela fra Zimbabwe, stipendiat ved Institutt for medier og kommunikasjon ved Universitetet i Oslo.- De fleste i Zimbabwe skiller ikke mellom for eksempel engelskmenn og franskmenn, eller mellom om man er europeer eller amerikaner. Det at man er hvit, er det som betyr noe. Og det å være hvit, betyr at man har makt.Som gutt så Ndlela voldsomt opp til europeerne.- For meg var enhver europeer en arbeidsgiver eller en potensiell velgjører. Europeerne kunne redde oss fra fattigdommen. Europeerne var i besittelse av maktgjenstander som radio, bil, fly, penger, all slags industri. Min drøm var å komme til Europa, der det ikke fantes fattigdom og alle hadde det bra, smiler Ndlela, og hevder at svært mange afrikanere fortsatt har den samme visjonen. For ham var alle som var hvite, en slags opphøyde mennesker, helt til han selv begynte på universitetet og så at også hvite måtte slite for å tilegne seg kunnskap, og at han kunne oppnå like gode karakterer som dem.Da Ndlela senere kom til Europa og så hvite som sov på gata, tigget og led nød, fikk bildet han hadde hatt av europeere, seg en skikkelig trøkk. At hvite også kunne være underklasse, var helt nytt for ham.

Hvite liv og «hvite» svarte

Side om side med det opphøyde bildet Ndlela som gutt hadde av europeeren, levde imidlertid også bildet av europeeren som undertrykker, som en som brukte makten sin til å utnytte de svarte, som den som oppfant rasismen.- Rasisme og apartheid eksisterer fortsatt hos oss. De hvite lever fortsatt sine hvite liv i Zimbabwe og blander seg ikke med de svarte, sier Ndlela, som måtte til Europa for på vanlig måte å bli kjent med hvite, som forskjellige individer.Mange svarte har siden Ndlela var gutt, kommet i viktige posisjoner i Zimbabwe. Men stereotypien om at det er de hvite som har makten, henger igjen i språket. En sjef, selv om han er svart, er på lokale språk referert til som «min hvite mann». Egentlig ikke så rart, synes Ndlela. For mange nyrike svarte lever i den hvite manns kvartaler, kjører samme bil som ham, har samme type penger som ham. En vakker, svart kvinne i Zimbabwe er også gjerne referert til som «en hvit kvinne». Hun er vakker ut i fra det europeiske idealet: Lys i huden, slank som en europeer, ikke slik afrikanske kvinner flest er bygd.- Så vi er sterkt merket av de europeiske bildene, sier Ndlela. På universitetet kalte han og medstudentene de svarte som ville være mest mulig lik de hvite, for «nesebrigaden» - fordi de snakket engelsk gjennom nesen som britene. Selv tilhørte han den fløyen studenter som mente at det å være svart og afrikansk ,er noe å være stolt av og bygge opp under. Når Ndlela har hatt med seg hvite kolleger fra Europa til landsbygda i Zimbabwe, får han imidlertid fortsatt erfare at bare det å være hvit for mange afrikanere kvalifiserer for at man kan løse alle slags problemer.- Det er nesten ingen grenser for hva mange tror mine europeiske kolleger er i stand til å utrette. At afrikanere også har funnet opp ting og utrettet ting, synes mange å ignorere. Troen på egne krefter er ikke overdreven, smiler han.

Slu strateg

Underlegenhetsfølelsen Ndlela beskriver fra Zimbabwe, er ikke noe Drissa Diallo fra Mali, farmasøyt og stipendiat ved Farmasøytisk institutt, kjenner seg spesielt godt igjen i.- Jeg har aldri sett meg selv som underlegen i forhold til europeerne, selv ikke som gutt og tror ikke det er et bilde som er så dominerende i Mali. Men folk har mange bilder og stereotypier av europeeren, eller den hvite. I øynene til folk flest er alle hvite like, om de er engelske, franske eller amerikanske, sier Diallo.Et bilde Diallo tror er typisk, er synet på europeeren som logiker og som strateg, som en som tenker langsiktig og alltid oppnår det han har satt seg som mål.- Sånn sett er han ofte skrittet foran afrikaneren, som ikke er så slu. Jeg har sett franskmenn sette lokale maktpersoner opp mot hverandre fordi det passet inn i en langsiktig strategi de hadde om selv å oppnå makt. Først i etterkant har jeg forstått hvor langsiktig de har tenkt, sier Diallo.- Mitt bilde av europeeren fra jeg var liten, er at det er en som er villig til å sette alt på spill for å oppnå det han ønsker, smiler han. Diallo beskriver europeeren som en slags robot, ferdig programmert, i forhold til afrikaneren som er mer glad i å improvisere. Europeere han møter, stiller alltid med penn og tidsplanlegger for å plotte inn avtaler. De går fort uten å se seg omkringeller stoppe for å snakke med folk, og de blir stresset hvis ikke alt skjer som planlagt. Tiden sin er noe de er gjerrige på. De har ikke engang tid til å ta vare på sine egne foreldre og slektninger. I Diallos hode har europeeren et monotont liv.

Europa skuffer

Som Ndlela hadde Diallo som barn og ungdom et idealisert bilde av Europa før han selv første gang kom dit.- I Europa var alt vakkert. Alle hadde penger. Ingen led nød. Alle spiste nok og riktig mat. Europa var et sted vi alle ville reise til. I Europa var det demokrati. Det var et idealsamfunn der alt fungerte. Administrasjon og helsevesen - alt gikk på skinner, forteller Diallo. Det eneste han i ettertid synes stemmer med bildet han hadde, er at helsevesenet i Europa er på topp.- Ellers synes jeg produksjon og masseproduksjon i Europa i altfor stor grad styres av profitthensyn. Jeg føler meg ikke trygg på maten jeg putter i munnen i Europa. Den er proppet full av tilsettingsstoffer. At Europa nå har kriget på eget område, var noe jeg aldri hadde trodd kunne skje i den såkalte siviliserte verden. I Europa snakker man mye om fred, men det som virkelig teller, er penger og utvikling av nye våpen, sier Diallo.

Djevelen selv

- I Mali beskriver vi djevelen som hvit, med langt hår og som veldig vakker. Med andre ord: Europeerne er djevelen selv, ler Diallo, og peker samtidig på at djevelen sett med europeiske øyne stort sett er svart. Det er også vanlig å sammenlikne de hvites ansikt med en liten rød ape. De røde eller rosa ørene - og det at de hvite rødmer - er også noe mange synes er underlig. Og øynene beskrives som katteøyne.- Katten er, som vi vet, kjent for å se best om natten, sier Diallo med et megetsigende blikk.

Noen afrikanske stereotypier av europeere i litteratur fra vårt århundre:

Fysisk:

Rare, lange neser, rett hår. Alle ser like ut. Svake og lite virile. Tåler ikke fysisk arbeid, varme og sol.

Mentalt:

Intelligente, lærde, velutdannede, teknologisk orienterte. Har magiske evner.

Moralsk:

Arrogante, autoritære, krevende, respekterer ikke afrikanere - behandler dem som underlegne. Rasister, utnytter andre, brutale, materialistiske, rike, lite generøse, late, luksusorienterte, hykleriske, umoralske, dårlig oppdratt, avhengige av alkohol, seksuelt perverterte, kjærtegner hverandre offentlig, ikke-religiøse, skitne. Ærlige, punktlige, gode manerer.

Emosjonelt:

Utålmodige, blir lett sinte, reserverte, usosiale, kjeder seg.

 

Kilder:

 

  • - Milbury-Steen, Sarah L.: European and African stereotypes in twentieth-century fiction. New York University Press 1981, New York, London
  • Görög-Karady, Veronika: Noirs et blancs: Leur image dans la littérature orale africaine, étude-anthologie, Société d`études linguistiques et antrophologiques de France. SELAF, 1976, Paris
  • Oyono, Ferdinand: Houseboy Originaltittel: Une vie de boy, Julliard, 1956, Paris
  • Samtale med Ingse Skattum, føsteamanuenis, Klassisk og romansk institutt
Emneord: Samfunnsvitenskap, Sosiologi, Språk og kultur, Folkloristikk, etnologi, Statsvitenskap, Internasjonal politikk Av Fra Ferdinand Oyono, Houseboy (1956)
Publisert 1. feb. 2012 12:13
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikke UiO- eller Feide-bruker?
Opprett en WebID-bruker for å kommentere