Norge lar seg lamme

- I Norge hersker det en slags «politisk unntakstilstand». Mens det skjer enorme endringer i Europa, med EU som selve kraftsenteret, diskuterer vi knapt EU her hjemme. Samtidig tilpasser vi oss i stort tempo.

EU-debatten som forsvant:

Utsagnet kommer fra professor Svein S. Andersen, som sammen med professor Johan P. Olsen leder ARENA-programmet som holder hus ved Universitetet i Oslo. De to etterlyser en Europa-debatt og en mer bevisst politisk håndtering av viktige Europa-spørsmål, og her bygger de på flere års forskning. ARENA-forskere har for eksempel systematisk undersøkt virksomheten i Stortingets EØS-komité. Her foregår det snaut nok politisk diskusjon, samtidig som en mengde saker av stor betydning for folk flest passerer på løpende bånd. -Mens Danmark legger vekt på å få til åpne og synlige prosesser mellom Folketingets organer og departementene, gjemmer vi EU bort i forvaltningen og den til dels lukkede Utenriks- og konstitusjonskomiteen i Stortinget, sier Andersen.

- Her kan man kanskje tale om et demokratisk underskudd?

- Det er i alle fall slik at Norge er medlem av 200 EU- og EØS-komiteer som legger grunnlaget for viktige endringer som ofte knapt nok blir omtalt i offentligheten, sier Andersen. Han har foretatt en opptelling av antall ganger «EU» og liknende ord er omtalt i norske medier: EU er nærmest et ikke-tema. Frekvensen dalte til en tredjedel etter folkeavstemningen i 1994. Og der har den holdt seg.

- Men er ikke det naturlig? Det var jo da Norge tok sin avgjørelse?- Nei, selv om vi ikke er medlemmer, er vi ikke stort mindre berørt av endringene i EU enn våre naboland. I Sverige og Finland har EU-stoff i mediene holdt seg på omtrent samme nivå siden avstemningen i -94, sier Svein S. Andersen.

Skulle ikke skje

- Det var nettopp dette som ikke skulle skje, skyter Johan P. Olsen inn. - Alle i det norske politiske miljøet var etter folkeavstemningen enige om at de ikke skulle slutte å engasjere seg.- Når vi studerer de politiske prosessene i denne perioden, viser det seg å være en stor forskjell mellom den energien Norge setter inn for å få til særordninger og den innsatsen som ytes for å gjøre noe ut av disse ordningene, hevder Andersen.

Han mener at EØS-forhandlingene er et typisk eksempel: - Her var Norge den store entreprenøren i EFTA for å få til en «både-innenfor-og-utenfor»-løsning. Men bortsett fra i spørsmålet om oppdrettsfisk, olje og gass, har Norge vært lite aktive etterpå. Et unntak som bekrefter regelen, er Norges sterke engasjement i forbindelse med det europeiske direktivet om patent på liv, og i debatten om matsminke.

Kritiserer toppolitikere

ARENA unnslår seg ikke for å uttale seg om hvordan Europa-saker blir håndtert av politikerne. Johan P. Olsen har på fremskutt plass i Aftenposten i høst gått ut og etterlyst svar fra utenriksministeren på hvorfor hans departement konsekvent nedprioriterer EU (Aftenposten, 5.10.1999). I deres nyhetsblad kritiserte nylig den administrative lederen, Ragnar Lie, statsministeren for at han i 1997 framførte «omkvedet om at Europa er mer enn EU», mens utenriksministeren får ros for i 1999 å ha holdt en redegjørelse for Stortinget hvor «EU med rette blir satt i sentrum for endringsprosessene» (ARENA 1/99).

- Er ARENA en politisk aktør, et slags lobbyorgan for EU i Norge?

- Overhodet ikke. Vi tar ikke noe standpunkt for eller mot EU eller norsk medlemskap, understreker Olsen. Litt enkelt kan vi si at under folkeavstemningen var det sort-hvitt-argumentene som rådet. Rundt ARENAs lunsjbord er det nyansene i den europeiske utviklingen og alle de akademisk og politisk interessante gråsonene som preger diskusjonene. - En viktig oppgave for ARENA er å bidra til at den norske debatten er informert, at folk får vite hva som faktisk foregår. Det overskyggende faktum, både intellektuelt og politisk, er at enten vi er medlemmer eller ikke, har EU en enorm betydning for Norge. Det gjelder fra de helt små ting, som at vi i høst har måttet vente mange ekstra uker på å slå av sommertiden, til store spørsmål om en ny europeisk sikkerhetspolitikk. I tillegg til den militære og politiske betydningen vil en slik endring kunne bety mye økonomisk for norsk forsvarsindustri, som igjen kan få innvirkning på norske teknologimiljøer. Hvis vi ikke skulle kunne si dette, kan vi ikke drive forskning om Europa og Norge. Er det noe sted det virkelig trengs engasjement fra samfunnsforskerne i dag, er det nettopp her.

Fra markeds- til demokratidebatt

- Og det lykkelige er, sier Svein S. Andersen, - at det i dette tilfellet er et stort sammenfall mellom hva som trengs av kunnskap i offentligheten og hva vi synes det er viktig og spennende å utforske. Jeg tør påstå at ARENA ikke har noe å skamme seg over når det gjelder mengde og kvalitet på forskningen. Men vi skulle faktisk gjerne deltatt mer i offentligheten, drevet mer forskningsformidling, om du vil.

- Nå har dere sjansen. Gi et forskningsbasert svar på spørsmålet: Hva er det viktigste som skjer i EU anno 2000?

- Demokratidebatten i EU. Den har virkelig skutt fart siden vår egen store EU-debatt i 1994. I motsetning til hva mange tror, er det siden den gang skjedd en drastisk og viktig forskyvning av oppmerksomheten i EU fra en relativt ensidig vekt på markedsspørsmål til spørsmål om demokrati, styring, medinnflytelse og identitet, hevder Johan P. Olsen.

EU-velsignet monopol

- Verken kristeligdemokratene eller sosialdemokratene, de to største grupperingene i EU, er rene markedsliberalister. Men at det foregår debatt, betyr selvsagt ikke at det hersker enighet. De gamle høyre-venstre-motsetningene, som en tid så ut til å blekne, er blitt viktigere igjen, sier Olsen.

- Men EUs praktiske politikk er vel markedsliberal?

- Det er for enkelt å si det slik. - Ta nå fenomenet monopol. I Norge, Sverige og Finland har politikerne kjempet for å beholde monopolordningen for detaljsalg av vin og sprit. Argumentene de bruker overfor EU, er at denne ordningen beskytter befolkningen fra å kunne drikke for mye. Motargumentene fra EU er at dette hindrer fri konkurranse ved salg av en gruppe fødevarer. EU-domstolen har nettopp slått fast at Finland kan ha et finsk monopol på spilleautomater. Dette monopolet godkjennes med begrunnelse i at borgerne må beskyttes mot sin egen spillegalskap. Her settes markedsargumentene til side. Dette er noe nytt, men det er ikke enestående. EUs landbrukspolitikk er et annet og eldre eksempel. Her finnes det som kjent omfattende subsidieordninger, - langt unna markedsliberal logikk. For norsk landbruk vil jeg tro at EU kan betraktes som mye av en alliert vis-à-vis den politikk USA gjerne vil ha gjennomført i Verdens handelsorganisasjon, WTO, påpeker Olsen.

- Men hva med framtiden - år 2000 og framover?

- Forandringene skjer raskt, og det er vanskelig å spå, svarer Andersen. Men han fortsetter: - Utvidelsen østover vil bety svært mye. Et langt blikk tilbake på den klassiske delingen av det øst- og vestromerske riket, som jo langt fra er «bare historie», skulle være nok til å se hvilken dramatisk endring som er på vei. Dagens planer går som kjent ikke ut på å knytte noen løse allianser, men å inkludere østeuropeiske land i et stadig tettere samarbeid, også utenriks- og sikkerhetspolitisk.

- Er de nasjonale særtrekkene svekket innen EU?

- Det er avhengig av hvilke trekk vi ser på. Når det gjelder organiseringen av offentlig sektor, er et viktig funn at nasjonalstatene snarere har forsterket enn dempet sine særtrekk. En del av dette bildet er at ulike land velger ulike plattformer innen EU, slik vi har sett etter danskenes nei til Maastricht-traktaten og svenskenes nei til euroen. Samtidig skjer det en interessant utvikling mot større regional identitet mange steder. Utviklingen mot større selvstyre i Skottland er ett interessant eksempel.

- Men brytes ikke nasjonalstaten ned når beslutningene blir overnasjonale?

- Det er vanskelig å si at stater som Danmark, Finland og Sverige er forvitret. Olsen peker likevel på at nasjonalstaten nok er endret på viktige områder. For eksempel i statsforvaltningen, hvor det er interessant å se at det som følge av europeisering er skjedd en sterk endring både i arbeidsoppgaver, kontaktformer og tenkemåte uten at organisasjonen er endret. - Slikt er interessant for en gammel organisasjonsforsker som jeg, sier Olsen.

EU et unikt laboratorium

Svein S. Andersen hadde allerede drevet mange års forskning om EU da han i 1998 ble hentet fra Handelshøyskolen BI til ARENA. Men Johan P. Olsen, utvilsomt en av Norges fremste nålevende samfunnsforskere, var ingen Europa-ekspert da han i 1994 flyttet fra Bergen til Oslo for å lede et nytt, stort og tverrfaglig prosjekt. Han hadde stått sentralt i det store LOS-programmet (Ledelse, organisasjon og styring), og så store muligheter i å prøve ut samfunnsvitenskapelige teorier og innsikter på et Europa i endring. ARENA engasjerer en lang rekke forskere og samarbeider med mange institusjoner og miljøer i Norge og utlandet. Men de to forskningslederne ville gjerne at enda flere norske samfunnsforskere kastet seg over europeiske spørsmål.

Ved Universitetet i Oslo samarbeider ARENA med blant andre Senter for europarett, og mange av ARENAs prosjekter har jus som tema. ARENA har også prosjekter innen statsvitenskap, sosiologi, historie og filosofi. Et fastere samarbeid med den nye Makt- og demokratiutredningen er også på vei.

Forskningsprosjektene i ARENA spenner fra demokratiutviklingen i EU via etableringen av europeiske pensjonsordninger til Norges deltakelse i EUs komitésystem. De fleste prosjektene munner ut i artikler i prestisjetunge tidsskrifter og bøker.

- Nesten alle teorier vi har om politisk og sosial utvikling, kan nå prøves bedre ut i europeisk sammenheng enn noe annet sted. Europa av i dag er et unikt laboratorium for samfunnsforskere, og med det mener jeg også jurister og historikere, sier Johan P. Olsen. - Mange av de klassiske samfunnsvitenskapelige teoriene er sterkt knyttet til nasjonalstaten. Nå er vi inne i en ganske uforutsigbar utvikling hvor staten bare blir ett av mange fora for styring og politisk handling. Det kan bety at vi kanskje må kullkaste, eller i alle fall fornye, mange av de teoriene som finnes i dagens lærebøker.

Jussen vender tilbake

Samtidig er forskerne på sporet av noe de kaller en «rejuridifisering» av politikken: Domstolene får langt større betydning enn før. Dette gjelder både EU-domstolen og menneskerettighetsdomstolen, men også nasjonale domstoler. Når dansk høyesterett uttalte seg som den øverste autoritet om hvorvidt Maastricht-traktaten var i samsvar med den danske grunnloven, representerte dette en forskyvning i maktfordelingen i Danmark. - At domstolene får en slik rolle, innebærer en ganske viktig endring, ikke minst i et land som Storbritannia, hvor det har vært et credo at parlamentet skal ha det siste ordet, forteller Johan P. Olsen.

ARENA - Advanced Research on the Europeanisation of the Nation-State - er et flerfaglig grunnforskningsprogram om Europa. Programmet gŒr over ti Œr, fra 1994-2003. En rekke av forskningstemaene som spesielt gjelder Norge, blir presentert i den ferske boka Norge under E¯S. Utenfor, annerledes og suveren? (Fagbokforlaget 1999)

 

Emneord: Samfunnsvitenskap, Statsvitenskap, Internasjonal politikk Av Johan P. Olsen
Publisert 1. feb. 2012 12:14
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikke UiO- eller Feide-bruker?
Opprett en WebID-bruker for å kommentere