Europa er bra

"Folkekommuner er bra", sa salig Mao Zedong en gang. Nå synes kineserne at også Europa er bra. Men USA er det verre med, ifølge tre Kina-eksperter ved Universitetet i Oslo.

Apollon: - Ser dagens kineser på europeerne som imperialistiske overgripere?

Halvor Eifring, professor i kinesisk språk ved Institutt for østeuropeiske og orientalske studier:- Jeg tror ikke dette er en vanlig oppfatning i dag. Men myndighetene er flinke til å spille på kinesiske følelser av å være offer - når det passer dem. Kineserne, som har vært vant til å se på Midtens rike som verdens mest siviliserte samfunn, blir lett såret hvis verden ikke viser dem nok respekt. Jeg var ankom selv Kina dagen etter at NATO slapp den fatale bomben over Kinas ambassade i Beograd tidligere i år. I to uker handlet ikke kinesiske nyhetssendinger om annet enn dette. Ikke engang en begivenhet som at Boris Jeltsin avsatte statsminister Primakov i Kinas store naboland, fikk mer enn noen sekunders omtale.

Baisha Liu, universitetslektor i kinesisk ved Institutt for østeuropeiske og orientalske studier:- Her ville jeg gjerne uttalt meg som kineser, men det er vanskelig, for min egen bakgrunn er spesiell: Jeg kommer opprinnelig fra Taiwan og hadde min oppvekst i USA før jeg som voksen kom til Europa. I Taiwan var det jo en grenseløs USA-beundring, som falt sammen med en generelt høy vurdering av Vesten. Men jeg følger med i noen viktige aviser og magasiner fra Folkerepublikkenog har absolutt ikke inntrykk av at kinesere av i dag føler seg undertrykket av Europa.

Harald Bøckman, koordinator for "Nettverk for Stillehavsasia-studier", bokaktuell med Kunsten å krige (se artikkel og bokanmeldekse ):- Hvis vi sammenlikner kinesernes følelser overfor Europa med hva nordmenn føler for Danmark - på bakgrunn av den såkalte 400-årsnatten - er de antieuropeiske følelsene langt sterkere i Kina enn nordmennenes nag til Danmark. Det er naturlig, men det har vært en diskusjon i Kina om man ikke skal gjøre seg ferdige med det mentale oppgjøret med Europa. Kanskje, blir det sagt, skulle man finne en annen forklaring på sine problemer enn den vestlige imperialismen. Under opptakten til den såkalte "tilbakeføringen" av den britiske kronkolonien Hong Kong i 1997- som var et bevegende øyeblikk for de fleste kinesere - ble det for eksempel produsert en svært påkostet ny film om Opiumskrigen (1839-42), som ga en mer edruelig framstilling av det faktiske, historiske forløpet enn tidligere versjoner jeg har sett.. Likevel hersker det for tiden hersker en meget nasjonalistisk retorikk i Kina, som fikk rikelig næring under Beograd-bombingen i år.

Apollon: - Framstår Europa som annerledes enn USA i Kina?

Eifring: - Ja, utvilsomt. I nyhetssendingene om Beograd-ambassaden het det hele tiden at ugjerningen var begått av "NATO under ledelse av USA". Dette med USA som hovedskyldig, er svært viktig i kinesisk propaganda. Det har med utenrikspolitikk å gjøre: Kineserne ønsker ikke et enerådende USA og vil gjerne ha Europa som en motvekt. Men det har også en psykologisk side: USA har lenge vært mye mer direkte enn Europa i sin kritikk av Kina, blant annet gjennom det mange kinesere oppfatter som et evig mas om menneskerettigheter av vestlig støpning. Slikt sårer.

Liu: - Ja, og her tror jeg respekten for Europa er økt parallelt med motviljen mot USA de siste ti årene. Det USA-støttede Taiwan, samt Korea- og Vietnamkrigene, er begivenheter fra den nære historien som ligger lenger fremme i bevisstheten enn eldre europeisk kolonialisme, og her er det USA som er skurken. Lenge var USA likevel det landet alle kinesere drømte om å reise til en vakker dag. Jeg tror ikke den drømmen er så søt lenger, etter at mange kinesere faktisk har fått et mer realistisk bilde av hvordan livet kan arte seg i USA. Europa har hatt rykte på seg for å ha langt bedre velferdsordninger, men også i et land som Norge, er mange kinesere blitt skuffet: De kom hit med høy utdanning, men endte opp med jobber som ikke hadde noe med utdanningen å gjøre, eller som i alle fall har lav prestisje. Slikt setter sitt preg på oppfatningen av både USA og Europa.

Bøckman: - Som Eifring er inne på, er det Kinas store utenrikspolitiske strategi å motarbeide en "unipolar" verden. Man vil altså ha flere poler enn USA. Tidligere snakket kineserne om "Vesten", nå skilles det stadig tydeligere mellom Europa og USA. Tvisynet overfor USA er ellers ikke bare psykologisk og utenrikspolitisk betinget. På den ene siden ser man ned på Amerika, som man mener mangler historie og kultur. På den andre siden behersker USA verdens aller fremste teknologi, og dette vekker kinesernes beundring.

Apollon: - Er Europa viktig for kineserne?

Eifring: - Nettopp som motvekt til USA er Europa helt sentral. Innføringen av euroen ble for eksempel oppfattet som svært viktig i Kina. Men det paradoksale er altså at det forhatte USA for ambisiøse kinesere framstår som selve mulighetenes land. Europa er bare en eventuell mellomstasjon på veien for mange av dem som vil ut og fram.

Liu: - Europa oppfattes - igjen i motsetning til USA - som rikt på historie, kultur, dannelse - og natur. Kinesere som følger med, er svært opptatt av europeisk mote, design og vinkultur.. I et blad jeg fikk forleden, lokkes kineserne til Norden omtrent slik: Du har opplevd Vest-Europas raffinement, Sør-Europas varme og Øst-Europas skjønnhet (her tenkes det på vakre byer som Praha og slikt). Men bildet er ikke komplett før du har vært i det naturskjønne Norden!

Bøckman: - Jeg er enig i at kineserne viser en ganske slående beundring for europeisk kultur, og jeg opplevde noe pussig da jeg var i Beijing tidligere i høst. Da feiret Kina overtakelsen av den gamle portugisiske kolonien Macao med en kjempekonsert. Den ble avrundet med tre arier fra vestlige operaer. Disse ble sunget av tre mannlige kinesiske operasangere helt etter mønster fra "de tre store" - Careras, Domingo og Pavarotti. Jeg er usikker på hvordan vi skal forstå dette: Ville man vise at kinesere kan gjøre det like godt som europeere eller var det en gest for å vise kulturell åpenhet?

Emneord: Språk og kultur, Folkloristikk, etnologi, Historie, Samtidshistorie (etter 1945), Kulturvitenskap, Østasiatisk kulturvitenskap, Samfunnsvitenskap, Statsvitenskap, Internasjonal politikk Av Baisha Liu
Publisert 1. feb. 2012 12:13 - Sist endret 2. jan. 2014 09:33
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikke UiO- eller Feide-bruker?
Opprett en WebID-bruker for å kommentere