Kunsten å krige

-Forsøk i det lengste å unngå krigen, for den er en ulykksalig hendelse som påfører alle lidelser.-Er krig nødvendig eller uunngåelig, så gjør den så kort og «smertefri» som mulig. Kjenn fienden og terrenget godt. Da legges grunnlaget for militær seier.

Kina-eksperten Harald Bøckman.

Dette er ikke en forsinket appell til de russiske generaler under deres felttog i Tjetsjenia, men essensen i den kinesiske klassikeren «Kunsten å krige» etter Sun Zi, som ble skrevet for 2500 år siden, og som fortsatt blir flittig studert av generaler, politikere og forretningsfolk i en rekke land. Mao Zedong hentet innsikt og inspirasjon i tekstene, og i Norge brukes de i undervisningen på Forsvarets stabsskole.

Det er med andre ord snakk om en «levende» klassiker som nå foreligger i norsk språkdrakt. Den er oversatt fra klassisk kinesisk av Kina-forskeren Harald Bøckman, som også har skrevet fyldige kommentarer til tekstene. Boka er utgitt på Gyldendal Norsk Forlag.

Krig en ulykke

- «Kunsten å krige» kunne like gjerne ha blitt kalt «Kunsten ikke å krige», fordi tekstene er gjennomsyret av holdningen at krig er en ulykksalig hendelse som påfører alle lidelser. Derfor er den beste formen for krig å unngå krigen eller iallfall å bevare så mye som mulig av de militære styrkene intakte, sier Harald Bøckman i en kommentar.- Men det er også mye om krigføring i boka?

- Ja, det er mye om hvordan man skal dyktiggjøre seg militært under skiftende topografiske og styrkemessige forhold. Boka er ikke særlig bundet til konkrete historiske hendelser og virker mer moderne enn skriftene til nyere, vestlige krigsteoretikere som for eksempel Clausewitz. I tillegg er det en klassiker om strategisk og taktisk tenkning som gjør at mange forretningsfolk, særlig i Asia, bruker tekstene når de skal drive forretninger. Mye av teksten handler om hvordan man skal bli dyktigst til å kjempe under forskjellige forhold. Mange av Kinas nye ledere bruker også tekstene aktivt.

- Mao studerte boka flittig?

- Utvilsomt. Den har hatt betydning for hans teorier om folkekrigen. Men på andre felter bryter Mao med Sun Zis råd. Mao leste også mange andre militære klassikere, og røverromaner og skrifter om de tallrike bondeopprørene i Kina. Alt dette bidro samlet til å forme hans militærstrategiske tenkning og skrifter. Husk at Mao og hans soldater stod overfor en overlegen fiende. De hadde ikke råd til å tape, og til slutt vant de både mot de japanske angriperne og nasjonaliststyrkene. Det var en historisk bragd.

Historisk betydning

- Så boka har historisk betydning i Kina?- Ja, lenge før Maos tid, selv om man ikke kan «måle» dette nøyaktig. Det er rimelig å tro at bokas pasifistiske budskap har bidratt til å redusere tallet på erobringskriger i Kina, dvs. kriger av den typen Napoleon og Hitler stod bak i Europa. Krig går imidlertid som en rød tråd gjennom kinseisk historie, akkurat som i Europa. Det er registrert 3790 kriger i Kina i tidsrommet 1600 f.Kr. til år 1911. Det har gjort sitt til at krigens problem og mellomstatlige forhold er svært viktig i klassisk kinesisk filosofi.

- Hva med andre land?

-Boka er oversatt til en rekke språk, men på forskjellige tidspunkter i historien. I Japan er boka trolig blitt lest i 1500 år. Allerede i den første nasjonale bokfortegnelsen i Japan, som kom ut i år 891, er det oppført seks forskjellige utgaver av «Kunsten å krige».

- Boka er tilskrevet Sun Zi, også kalt mester Sun?

- Ja, Sun Zi skal ha levd rundt år 500 f.Kr. i staten Qi i Nord-Kina ifølge «Historikerens nedtegnelser», som er Kinas og verdens første universalhistorie, utgitt ca. 100 år f.Kr. Men Sun Zi er en perifer skikkelse i de historiske kildene, og i Kina har det i tusen år vært strid blant de lærde om han faktisk har levd, sier Harald Bøckman til slutt.

Sitater fra boka

Krigføring er en stor sak

Mester Sun sa: Krigføring er en stor sak for en stat. Det er feltet for liv og død, det er veien mot overlevelse eller utslettelse, slikt kan en ikke unnlate å granske.

Om motstanderen

Om motstanderen søker fordeler, før ham på villspor hvis han er i uorden, ta han til fange

hvis han er solid, gjør forberedelser mot ham

hvis han er sterk, unngå ham

hvis han er opphisset, tirr ham

hvis han er ydmyk, vær arrogant mot ham

hvis han slapper av, få han til å anstrenge seg

hvis han står samlet, så splid

angrip når han ikke er forberedt, rykk fram der han ikke forventer det. Slik blir en militærstrateg seierrik, slikt kan ikke formidles på forhånd.

Om spioner

En bruker fem slags spioner: lokale spioner, indre spioner, vendbare spioner, spioner som ofres og spioner som spares. Når alle disse fem aktiviseres, er det ingen som forstår deres virkemåte. Dette kalles «animerte tråder» og er en herskers dyrebare skatter.

Lokale spioner betyr å ta i bruk personer på fiendens territorium.

Indre spioner betyr å ta i bruk fiendens embetsmenn.

Vendbare spioner betyr å ta i bruk dem som spionerer for fienden.

Spioner som ofres, betyr at vi sender ut falske opplysninger som vi lar våre spioner få vite og som de sprer til fiendens spioner.

Spioner som spares, er slike som skal vende tilbake med rapporter.

Følgelig, av hærstyrkenes anliggender er det intet som ligger dem nærmere enn forholdet til spioner; av belønninger er det ingen som får mer rundhåndet enn spioner; av anliggender er det ingen som er mer hemmelige enn spioner.

Emneord: Språk og kultur, Språkvitenskapelige fag, Østasiatiske språk, Filosofiske fag, Filosofi, Kulturvitenskap, Østasiatisk kulturvitenskap Av Oddvar Lind
Publisert 1. feb. 2012 12:13
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikke UiO- eller Feide-bruker?
Opprett en WebID-bruker for å kommentere