Medisinmenn i Mali, medier i Zimbabwe og matte i Namibia

For å vise spennvidden i forskningssamarbeidet mellom Universitetet i Oslo og universiteter i 'Sør', har vi fått 14 aktive forskningsledere til å svare kort på to spørsmål hver:

To stedegne og unike etiopiske liljearter som nå er kartlagt gjennom NUFU-prosjektet: Scadoxus nutans (til venstre) var nylig en ukent art. Den finnes bare i et lite regnskogsområde i Sørvest-Etiopia, og vil forsvinne med regnskogen.

  1. Hva er det viktigste som til nå er kommet ut av det forskningsprogrammet du leder?
  2. På hvilken måte er det faglig viktig med et samspill med forskere fra Sør i dette programmet?

Retten til informasjon i et demokrati - Zimbabwe

Bård-Anders Andreassen

(Institutt for menneskerettigheter, UiO + University of Zimbabwe)

  1. En doktorgradskandidat er ferdig utdannet ved University of Zimbabwe, og to nye er godt i gang. Forskningen har ført til en rekke publikasjoner, deriblant en bokutgivelse. Programmet har styrket undervisningen om menneskerettigheter ved universitetet i Zimbabwe.
  2. Fra zimbabwisk side har det vært viktig å få tilgang på våre faglige ressurser, deriblant dokumentasjon, bibliotek og nettverk. For vår del har kontakten med vårt samarbeidende institutt gitt oss en plattform for å studere utviklingen innen menneskerettigheter og politikk i Zimbabwe og regionen for øvrig.

Psykologi i Sør-Afrika

Fanny Duckert

(Psykologisk institutt, UiO + University of the North)

  1. Bidratt til å bygge opp et aktivt forskningsmiljø i de psykologiske avdelingene ved University of the North, og hjulpet fram individuelle Master og Ph.D-kandidater. Bidratt til oppstart av et masterprogram i klinisk psykologi og etablering av en universitetsklinikk.
  2. Samarbeidet har resultert i flere gjensidige forskningsprosjekter. Dessuten har en rekke norske studenter hatt hovedpraksis og skrevet hovedoppgaver fra University of the North. Noe som sterkt har påvirket deres egen psykologrolle.

Såpebær mot parasittsykdom - Etiopia

Svein Gunnar Gundersen

(Institutt for allmennmedisin og sosialmedisinske fag, UiO + Addis Ababa University)

  1. Prosjektet fokuserer på å utvikle metoder for en bærekraftig bruk av såpebæret Endod for kontroll av parasittsykdommen schistosomiasis - som berører 200-300 millioner mennesker i tropiske områder - og å registrere naturlige, sosiale og økonomiske betingelser for dette. Prosjektet har bidratt til kompetansebygging ved Institute of Pathobiology ved Addis Ababa University, blant annet med en snart fullført doktorgrad. Dessuten har institusjonen i Addis fått støtte til infrastruktur og kommunikasjon.
  2. Det har vært faglig stimulerende med ganske hyppige kontakter mellom doktorgradskandidat og veileder fra Addis Ababa og Oslo i løpet av prosjektperioden. Prosjektet representerer en nyttig tilnærming til et problem fra forskjellige fag og tradisjoner.

Liberalisering og miljøvern - India

Jan Hesselberg

(Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi, UiO + Centre for Environmental Planning and Technology, India)

  1. Overføring av midler til kraftige PC-er for ansattes og studenters kartframstilling og analyser (geografisk informasjonsteknologi) og instrumenter til å måle luft- og vannforurensning i storbyer. Interessen for forurensningsproblemer og deres årsaker blant studentene er økt betraktelig.
  2. Våre hovedfagsstudenter har fått god hjelp til sitt feltarbeid i India. Nettverket til de lokale forskerne har åpnet dører i industri og i slumområder som ellers ville ha vært stengt. Vi har påvirket de indiske forskerne til å bli mer begreps- og teoribevisste.

Samfunnshelse - Sør Afrika

Johanne Sundby

(Institutt for allmennmedisin og sosialmedisinske fag, UiO + University of the North)

  1. Vi har fått noen lærere på dette tidligere svarte universitetet til å forske ute i feltet, og et par av dem har tatt mastergrad. Vi har etablert en solid kunnskapsbase om helsetilstanden til de fattige beboerne i landsbyene rundt universitetet.
  2. I Sør-Afrika er det mange politiske omstillingsprosesser som 'forstyrrer' forskning og undervisning også. Langsiktig samarbeid er et 'must' for både fagutvikling, evne til å tenke i nye baner hele tiden, og evne til å forstå hvorfor det oppstår underlige konflikter underveis. Bare det å bygge opp om en identitet som forskende universitetsansatt, har tatt tid.

Voldens psykososiale konsekvenser - Nicaragua

Nils Johan Lavik

(Instituttgruppe for psykiatri, Psykososialt senter for flyktninger, UiO + Universidad Centroamericana)

  1. Arbeid og utredninger om sosiale og helsemessige konsekvenser av krig, politisk vold og tvungen migrasjon blir gjort til en oppgave for universitetet ved at midler på dette område blir tilført det akademiske miljø.
  2. Direkte samarbeid mellom forskere fra land i Nord og Sør om konsekvensene av brudd på menneskerettighetene er gjensidig fruktbart. Forskere i Sør har mest direkte kontakt med aktuelle problemer og har nytte av nye faglige perspektiver, og forskere fra Nord får nye erfaringer og muligheter for revisjon av teorier.

Vitenskapelig flora - Zimbabwe

Inger Nordal

(Biologisk institutt, Avdeling for botanikk, UiO + University of Zimbabwe)

  1. Da prosjektet startet i 1988, fantes det ikke zimbabwere med så mye som en mastergrad i systematisk botanikk, en nødvendig kompetanse for å produsere en vitenskapelig flora og derved basis for kartlegging av det botaniske mangfoldet. Under samarbeidsprogrammet NUFU har nå to fått doktorgrad og to er underveis til mastergrad, og sammen har vi bidratt til et titalls plantefamilier for floraprosjektet.
  2. Forskningsrekrutter og forskere i Sør har spilt en vesentlig rolle for detaljerte feltstudier. Kunnskap om Sør som bare finnes hos forskere i Nord, undergraver fornuftig forvaltning av det sårbare biologiske mangfoldet i tropiske områder. Uten betydelig deltakelse fra Sør er prosjektet ikke ‘bærekraftig'.

Botanisk kartlegging og analyse - Etiopia

Inger Nordal

  1. Siden prosjektet startet i 1997, er rundt hundre endemiske arter i den etiopiske floraen kartlagt og analysert. I to slekter er det utført analyser av genetisk og demografisk struktur på populasjonsnivå med sikte på å foreslå fornuftig forvaltningsstrategi. En doktorgrads - og to mastergradsstudenter er i ferd med å fullføre innen prosjektet.
  2. Her gjelder det samme som for Zimbabwe-prosjektet.

Forskning om realfagsundervisning - Namibia

Torgeir Onstad

(Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling, UiO + University of Namibia)

  1. Programmet er fortsatt i planleggingsfasen. Det viktigste utbyttet til nå er en gjensidig innsikt i hverandres interesser, ressurser og problemer.
  2. Ved å studere og sammenlikne realfagsundervisning i ulike kulturelle sammenhenger, får vi bedre innsikt i hvordan kulturelt betingede forhold kan påvirke forståelsen av realfag. Lokale skikker og forestillinger gir oss nye ideer til demonstrasjoner og eksempler som fremmer forståelsen.

Skogskader - Etiopia

Leif Ryvarden

(Biologisk institutt, Avdeling for botanikk, UiO + Addis Ababa University)

  1. Det viktigste har vært et halvt års studieopphold for en etiopisk doktorgradsstudent som skal ta doktorgrad i Addis Ababa på treskader på viktige tømmertreslag i Etiopia. To feltbesøk i Etiopia har gitt verdifulle innsamlinger som også legger grunnlag for videre undersøkelser.
  2. Det viktigste er informasjons- og ressursoverføring slik at våre samarbeidspartnere kan følge opp den utdanning de har fått i utviklingslandene. Min hovedsamarbeidspartner, dr. D. Abate, har for eksempel sin doktorgrad fra Tyskland.
Chlorophytum neghellese

Chlorophytum neghellense (til høyre) er en savanneart med begrenset utbredelse i Sør-Etiopia. Arten kan være truet av overbeiting, eventuelt oppdyrking av marginalt land. (Foto: Inger Nordal ©)

Mediestudier - Zimbabwe

Dag Tveit Bråthen

(Institutt for medier og kommunikasjon, UiO + University of Zimbabwe)

  1. Oppretting av Media studies ved Universitetet i Zimbabwe er oppnådd på tre nivåer. 60 studenter har siden 1993 gjennomført ettårig diplomstudium i Harare, ti har gjennomført mastergrad i Oslo, og fra 1998 kan mastergrad tas i Harare. Fire personer har tatt eller arbeider med sin doktorgrad. Forskningssamarbeidet går godt med årlige internasjonale konferanser, og hovedprosjektene ferdigstilles i 1999.
  2. Norske forskere som arbeider med forhold i det sørlige Afrika, har god nytte av de lokale forskeres bredere lokale innsikt. De afrikanske forskerne får mulighet for blant annet økonomisk støtte til sin forskning, oppbygging av bibliotek og bedre inngrep med og innpass i et internasjonalt forskersamfunn.

Innføring av stedegne språk i skolen - Mali

Ingse Skattum

(Klassisk og romansk institutt - Fransk avdeling, UiO + National Centre for Scientific and Technological Research)

  1. Bakgrunnen for programmet var at myndighetene i Mali nylig hadde besluttet å innføre stedegne språk i grunnskolen i tillegg til det offisielle språket fransk. Kompetansen i maliske språk er imidlertid meget svak, man har for eksempel måttet til utlandet for å studere egne språk. Vårt prosjekt har villet bidra til å heve maliernes egen kompetanse Vi underviser i majoritetsspråket bambara og minoritetsspråket fulfulde, som man før måtte til utlandet for å studere. Tre forskere har fått stipend i disse språkene, og fem maliere og é;n nordmann foretar feltarbeid i grunnskolen.
  2. Forskere fra Sør trenes i vitenskapelig metode gjennom feltarbeidet og får hjelp til publisering. Norske forskere får empirisk materiale og kan diskutere resultatene med kolleger fra Sør. Studenter nyter indirekte godt av nettverket.
Afrikanske damer

Førsteamanuensis Ingse Skattum flankert av lærerstaben ved Darsalam grunnskole i Mali (1997).

IT i helseforvaltning - Sør-Afrika og Mosambik

Jørn Braa

(Institutt for informatikk, UiO + University of the Western Cape)

1.Health Information System Program er et eksempel på at et lite forskningsprogram som arbeider lokalt, kan påvirke den nasjonale helsepolitikken og få sine resultater implementert over hele landet. I Sør-Afrika er det utviklet programvare og metoder for lokalt samarbeid om design og utvikling av informasjons- og kommunikasjonsteknologi (IKT) basert på Den tredje verdens premisser. Programmets modell har vist seg vellykket ,og i regi av Helseministeriet er den nå i ferd med å bli spredd til alle distriktene i Sør-Afrika. I Mosambik vil erfaringer, programvare og 'modellen' fra Sør-Afrika tilpasses lokale forhold og få en mosambikisk form. Man får altså i stand en såkalt ‘Sør-Sør teknologioverføring'.

2.Forskningsmessig representerer programmet et fruktbart samarbeid mellom den sørafrikanske 'geriljatradisjonen' innen samfunnsmedisin og den skandinaviske tradisjonen med demokratisk IKT-utvikling og aksjonsforskning i samarbeid med fagforeninger og resurssvake grupper. Det arbeides nå med å bygge opp et nettverk av forskere, universiteter, frivillige organisasjoner, offentlig sektor og myndigheter i Sør-Afrika, Mosambik - og Norge.

Medisinplanter fra Mali

Berit Smestad Paulsen

(Farmasøytisk institutt, Avdeling for farmakognosi, UiO + National Centre for Scientific and Technological Research)

Apollon har villet gi to programmer litt ekstra plass - her ett hvor avansert farmasøytisk ekspertise samarbeider med maliske medisinmenn!

Medisinmann

Medisinmann (healer) fra Mali. (Foto: Cecilie Sogn ©)

  1. Programmet er nå inne i sitt tredje år. Målet er å framskaffe så mye kunnskap som mulig om flere medisinplanter som brukes aktivt i behandling av sykdommer i Mali. Medisinplantene brukes i form av preparater som er produsert på bakgrunn av tradisjonell kunnskap, og også plantene som sådanne er i aktiv bruk. Kunnskapen frambringes ved intervjuer med healere og dyrkere av medisinplantene. Viktige dødsårsaker i Mali er sykdommer som skyldes forskjellige typer parasitter, for eksempel malaria og bilharzia. Andre alvorlige problemer er magesår, og i det hele tatt sår som kan være vanskelige å kurere. I prosjektet har det vært viktig å identifisere planter med et potensielt innhold av komponenter som enten har larvedrepende eller snegledrepende effekt, og også planter som inneholder stoffer som kan influere på immunsystemet på en eller annen måte og derved også vil kunne ha en sårhelende effekt.
  2. For å plukke ut mulige kandidater for videre studier har vi intervjuet en rekke medisinmenn som har gitt oss opplysninger om de plantene de bruker og hvordan de brukes. Disse er så ekstrahert på forskjellige måter og ekstraktene testet i biologiske testsystemer. På bakgrunn av dette har vi kunnet identifisere flere planter med et potensial for videre studier. Noen av plantene er valgt ut for nærmere studier, som har resultert i flere nye substanser. Videre studier av disse vil vise om dette er noe man kan dra nytte av i framtiden.
  3. Det faglige samspillet med forskerne fra Sør er meget viktig i dette prosjektet. For å kunne få informasjon fra healere og andre, må man ha deres tillit, og må også kunne snakke med dem på deres eget språk. Vår samarbeidspartner, Drissa Diallo, er helt nødvendig for å gjennomføre disse deler av prosjektet. Han har selv stor kunnskap om medisinplanter og bruk av dem, som farmasøyt kan han farmakologi, farmakognosi og botanikk, noe som er nyttig kunnskap i diskusjon med healerne. Drissa er også essensiell for veiledning av masterstudentene i Mali. Han kommer i kontakt med potensielle studenter gjennom sin undervisning i farmakognosi for lavere grads farmasi studenter i Bamako, og disse studentene har vært viktige for det arbeidet som til nå er gjennomført i Bamako. Et annet viktig aspekt av samarbeidet er kunnskaps- og teknologioverføring fra Norge til Mali. Dette skjer ved oppbygging av laboratoriefasilitetene og også ved det at Drissa oppholder seg ved vårt laboratorium og lærer forskjellige teknikker som han også kan overføre til laboratoriet i Bamako. På bakgrunn av dette samarbeidet kan laboratoriet i Bamako i dag utføre en rekke operasjoner som de ikke hadde mulighet for før dette samarbeidet startet.

Ordbøker over afrikanske språk (ALLEX) - Zimbabwe

Oddrun Grønvik

(Institutt for nordistikk og litteraturvitenskap, Avdeling for leksikografi, Oslo + University of Zimbabwe)

Emmanuel Chabata

Emmanuel Chabata med ordboka som blei premiert som beste fagbok under bokmessa i Zimbabwe i 1997. (Foto: Ståle Skogstad)

Apollon har villet gi to programmer litt ekstra plass. Her ett hvor eksperter fra Ivar Aasens hjemland bidrar til skape og utgi ordbøker og ordsamlinger over viktige afrikanske språk!

1 a) ALLEX-prosjektet er først i verda med 'korpus' over bantuspråk og har resultert i ei elektronisk 'ordbok' for språka Shona (ca.2 mill. ord) og Ndebele (ca. 600 000 ord). Båe er tilgjengelege over nettet. b) Ei utgjeven eittspråkleg allmennordbok for Shona på ca.20 000 oppslagsord. Seld i 2000 eks. og premiert som beste fagbok på eit heimleg språk på den internasjonale bokmessa i Zimbabwe i 1997. Ordboka er også tilgjengeleg i elektronisk utgåve på nettet. c) To ordbøker under arbeid, ei utvida ordbok for Shona (35000 oppslagsord, mange fleire tydingar og uttrykkstyper) og ei allmennordbok tilsvarande Duramazvi reChiShona for Ndebele. d) Ved University of Zimbabwe finst det no to redaksjonar med akseptabel kompetanse i leksikografi etter internasjonale mål. Tre doktorgradsstudentar i lingvistikk og leksikografi i arbeid, ein av dei ved UiO. e) Norsk morsmålsleksikografi - særleg nynorsk, byggjer på integrering av munnleg og skriftleg grunnlagstilfang, der oppnormering av ordtilfang og variantar frå talemålet har ein sentral funksjon. Denne metoden er vi aleine om i Europa, der alle gamle ordboksland berre baserer seg på skriftleg tilfang. Vi har no gjennom ALLEX-prosjektet fått stadfest at 1) denne metoden er overførbar til andre, svært ulike språk, og 2) at denne metoden er nødvendig når ein skal lage morsmålsordbøker for svakt literariserte språksamfunn, dersom ordboka skal ha krav på å vere representativ for meir enn eit dialektområde. f) ALLEX-prosjektet har fungert som ein vellykka modell for nye måtar å organisere leksikografisk og lingvistisk forsking ved eit universitet, også ved UiO. g) Frå nyttår blir det truleg skipa eit forskingssenter for leksikografi og forsking i afrikanske språk ved University of Zimbabwe.

2.Morsmålsforsking må utførast av morsmålslingvistar, i det miljøet der språket er i bruk. Språkleg og kulturell avstand er nødvendig for å få prøvd ut eigenskapar og verdiar i dei modellane for arbeid og organisering som er brukte.

Emneord: Samfunnsvitenskap, Statsvitenskap, Internasjonal politikk
Publisert 1. feb. 2012 12:14
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikke UiO- eller Feide-bruker?
Opprett en WebID-bruker for å kommentere