- Denne musikken begeistrer meg!

- Jeg er fullt klar over at vi i Europa har en tung og arv av herrefolkaktig kulturarroganse å bære på. Men det virker som om dagens musikkantropologer liksom skal sone for fortidens synder. Jeg synes pendelen slår for langt den andre veien hvis det i dag ikke skal være lov til å interessere seg for et kulturuttrykk, gjerne litt løsrevet fra sin kontekst, sier musikkforskeren Sigvald Tveit.

Helge Ingstad (t.v.) og Sigvald Tveit, førsteamanuensis i musikk ved Universitetet i Oslo, møttes tilfeldig for noen år siden. Dermed var kimen lagt til en ganske sjelden CD-utgivelse. Foto: Ståle Skogstad

For noen år siden ble Sigvald Tveit plutselig oppmerksom på at Helge Ingstad hadde en mengde lydbåndopptak liggende fra sin tid som pelsjeger blant nunamiuter i Nord-Alaska. Takket være Tveits entusiasme finnes nå store deler av materialet på en dobbelt-CD, med noter signert Eivind Groven - og kommentarer av Tveit, som er førsteamanuensis ved Institutt for musikk og teater ved Universitetet i Oslo.

- Dette materialet gjenoppdaget du altså ved en tilfeldighet. Tror du det finnes mange slike nedgravde skatter?

- Ja, i mange ulike arkiver ligger det hauger og bunker med spennende stoff som knapt nok er katalogisert. Det er det ikke stort å gjøre med - vi har ikke 5000 hovedfagsstudenter vi kan sende ut for å saumfare alt materiale. Men desto viktigere er det at musikkyndige er årvåkne når de kommer på sporet av noe spennende.

- Du har nå gått Eivind Grovens transkripsjon av nunamiut-musikken etter i sømmene. Han hevder at denne musikken er både tonalt og rytmisk rik. Er du enig?

- Det kommer an på hvordan vi skal forstå slik rikdom. Jeg tror nok mye av rikdommen ligger i improvisasjonen. Groven tolket kanskje det han hørte på lydbåndene litt mer eksemplarisk enn hva som rimelig er, litt mer som “den hellige skrift" musikalsk sett. Det er viktig å huske på at de som stilte seg foran Ingstads mikrofon, neppe var bevisste om at alt skulle synges korrekt i vår europeiske forstand. Det betyr at en variasjon i rytme simpelthen kan bety at utøveren må trekke pusten et sted. Og når det gjelder tonal variasjon, altså mangfold av skalaer eller avvik fra de vanligste skalaene, kan det gjerne hende at utøveren i farta ikke helt kommer opp på den tonen han har tenkt, uten at han unnskylder seg og stopper opp av den grunn.

- Så de som sier at “alt høres likt ut", slik folk nesten alltid sier om musikk de ikke er fortrolig med, de har egentlig rett når det gjelder denne musikken?

- Nei, de tar helt feil. Mange av de forskjellige “låtene" har klare individuelle særpreg, og vi kan lett merke at de har inngått i vidt forskjellige livssammenhenger, fra fødsel og vugging til gravferd. Gjennom sangteknikken får utøverne fram en meget stor rikdom på overtoner, og rytmen er uansett langt mer avansert enn vår egen ganske primitive oppdeling i marsjtakt, valsetakt og fire fjerdedel.

- Din nå pensjonerte kollega, Øivind Eckhoff, hevdet overfor sine studenter at man bør ha en velvillig innstilling overfor den musikken man skal analysere for å kunne lage en god analyse. Var Groven for velvillig?

- På ingen måte. Groven har åpenbart latt seg begeistre av denne musikken, og denne begeistringen har jeg selv følt, både ved å lytte til musikken og ved å følge med i de notene Groven møysommelig har skrevet ned. Entusiasme kan være en viktig drivkraft, den er en klar fordel, men jeg er nok ikke enig i at den er en forutsetning for å bli klokere på musikken.

- Blir det ikke litt misvisende å gjengi en urbefolknings musikk i et notesystem som er grunnlagt på europeisk musikkforståelse?

- Det kommer an på hvordan vi oppfatter disse notene. For meg er det selvsagt at notebildet representerer Grovens fortolkning av musikken han hører. Og notene blir ikke verdiløse av den grunn, tvert imot. For den notekyndige blir notene en god hjelp til å tilegne seg musikken, til å oppfatte hva som skjer. Det er når vi tar enhver taktstrek eller enhver c eller fiss for god fisk, at vi kommer på villspor. Det er fullt mulig å kombinere gleden over å lytte til musikken med en sunn skepsis både overfor Ingstads opptak og Grovens notebilde.

- Men Groven var vel ingen smågutt når det gjaldt folkemusikkforståelse?

- Det er riktig. De som bare vet é;n ting om Eivind Groven, har kanskje hørt om hans “renstemte" orgel, altså det orgelet som gjorde det mulig å få til rene intervaller i alle tonearter, slik folk stort sett synger når det ikke er "tempererte" instrumenter i nærheten. Grovens innsats og innsikt på dette feltet kan knapt overvurderes. Gjennom kontakter i Telegrafverket lærte han å bruke avansert relé;teknikk, senere var han tidlig ute med å bruke elektronikk. I dag ville han nok vært en racer innen musikalsk informasjonsteknologi. Motivet hans var å kunne gjengi etnisk musikk mest mulig autentisk, og det synes jeg er et meget aktverdig motiv. Men vi behøver ikke bli så ydmyke at vi ikke kan stille oss kritiske til det han gjorde i dag - med mange tiårs etnomusikalsk forskning og en enorm teknologisk utvikling bak oss.

- Blir det ikke urettferdig, slik Helge Ingstad og du selv gjør med denne plate- og noteutgivelsen, å rive inuittmusikken ut av sin sammenheng ved å presentere musikken som “ren musikk"?

- Jeg er klar over at mange musikkantropologer er meget skeptiske til dette. Jeg er ikke selv musikkantropolog, men jeg er fullt klar over at vi i Europa har en tung og arv av herrefolkaktig kulturarroganse å bære på. Det er først ganske nylig at vi fikk plukket betegnelsen “primitiv musikk" ut av lærebøkenes kapitler om musikk i ikke-litterære kulturer. Men det virker som om dagens musikkantropologer liksom skal sone for fortidens synder. Jeg synes pendelen slår for langt den andre veien hvis det i dag ikke skal være lov til å interessere seg for ett kulturuttrykk, gjerne litt løsrevet fra sin kontekst. Slikt kan nettopp være med på å vekke interessen for den kulturen og konteksten som musikken springer ut av.

- Apollons journalist har selv rukket å avspille CD-ene med stor begeistring hjemme i sin stue. Er det ikke noe etisk betenkelig ved at vi “stjeler" kulturskatter på denne måten, at vi gjør en sang om savn fra en nå eldgammel inuitt til en nytelsesartikkel i det rike Norge?

- Den tanken har aldri slått meg. Vi har undersøkt grundig om det foreligger juridiske problemer i forbindelse med opphavsrettigheter eller måten opptakene foregikk på. Det gjør det ikke. Juristen Ingstad fikk for femti år siden sine gode venner blant nunamiutene til å synge inn sine sanger på bånd, og de har vært fullt klar over at opptakene kunne brukes til ulike formål, herunder utgivelse. For meg er det en langt mer etisk fascinerende tanke at litt av disse medmenneskenes nå utdødde kultur sprer seg på CD-ens og notenes vinger til glede for dem som måtte ønske å lytte.

Eksempel på transkripsjon på noter fra Grovens avhandling

Fra Eivind Grovens avhandling "Eskimomelodier fra Alaska" (1955)

1949-50:

Helge Ingstad (1899-) lever ett år blant 65 nunamiut-eskimoer (inuitter) i Nord-Alaska, og gjør blant annet lydopptak av deres myter, legender, historier og sanger.

1955:

Komponisten og musikkforskeren Eivind Groven (1901-77) utgir etter to års studier av lydbåndene en 170-siders avhandling med noter og kommentarer: Eskimomelodier fra Alaska.

1987:

Professor i finsk-ugriske språk ved Universitetet i Oslo, Knut Bergsland (1914-98), utgir Nunamiut Stories.

1996:

Førsteamanuensis i musikkvitenskap ved Universitetet i Oslo, Sigvald Tveit (1945-), kjører Ingstad hjem fra et selskap og får på denne måten for første gang høre om lydbåndene som ligger hjemme hos Ingstad. Han innleder et samarbeid med sikte på utgivelse av det musikalske materialet.17.des.1998: 97 av sangene utgis på CD og noter med kommentarer av Ingstad og Tveit (Helge Ingstad: Songs of the Nunamiut. Historical Recordings and Transcriptions of an Alaskan Eskimo Community. Tano-Aschehoug, Oslo).

Emneord: Språk og kultur, Musikkvitenskap, Musikkhistorie Av Johan L. Tønnesson
Publisert 1. feb. 2012 12:15
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikke UiO- eller Feide-bruker?
Opprett en WebID-bruker for å kommentere