Med tro på kvinners religiøsitet

- Kvinner har en annen form for religion enn menn. De er mer opptatt av omsorg, opplevelser og fellesskap. Men det har vært liten plass til kvinnenes religiøsitet i den tradisjonelle teologien, mener Ursula King, professor i kvinneteologi.

Gjesteprofessor Ursula King vil bekjempe "den teologiske apartheid". (Foto: Ståle Skogstad)

Hvor mange kvinner kjenner du fra kirkehistorien? Hildegard av Bingen, Heliga Birgitta og Rosemarie Køhn? Kanskje ikke så mange flere.

Ursula King, som er gjesteprofessor ved Det teologiske fakultet, mener at kvinnenes opplevelser har vært fraværende i kristendomshistorien.

- Men nå finner kvinneteologisk forskning stadig flere spor etter de kristne kvinnene. Og det viser seg at kvinner har hatt, og fremdeles har, en annen form for religion enn menn, sier hun.

- Kvinner er vanligvis mindre interesserte i å filosofere for filosoferingens skyld. De er opptatt av fellesskap, opplevelser og praktiske ting. Menn, derimot, legger mer vekt på logikk, på prinsipper og begreper. De har en rettferdighetsetikk, mens kvinnene har en omsorgsetikk.

Kvinnelige mystikere

- Da den kristne teologien ble formulert i middelalderen, var den mennenes felt. Doktrinene som ble laget, ga seg ut for å være universelle sannheter, men de var abstrakte rasjonaliseringer. Teologien var ikke knyttet til vanlige folks liv, og særlig ikke til kvinnenes opplevelser, sier King.

I kirkehistorien finnes det en rekke kvinnelige mystikere. De var ikke skolert, men brukte sine personlige opplevelser og visjoner for å få aksept.

- Mennene hadde autoritet gjennom sin teologiske opplæring. Kvinnene hadde ikke tilgang til en slik utdanning, så den eneste måten de kunne få teologisk anerkjennelse på, var ved at Gud snakket gjennom dem. Men selv ikke dé;t var noen garanti for at de ble akseptert av mannlige, religiøse ledere. Flere kvinnelige mystikere har måttet bøte med livet gjennom historien, forteller King.

Kvinner får lettere kontakt

Det er ikke bare i kristendommen at kvinnene er skjøvet i bakgrunnen. Undertrykking av kvinner er felles for de fleste religioner. King mener dette skaper et fellesskap mellom kvinner fra forskjellige trosretninger. Hun har forsket på kvinnenes rolle i religionsdialoger og funnet at selv om kvinner nesten ikke er til stede i de offisielle møtene, driver de likevel aktiv religionsdialog på andre plan:

- På offisielt nivå er kvinnene marginalisert. Dette skyldes nok at det er så få kvinner som har høye verv i trossamfunnene. Men samtidig kommer kvinner fra forskjellige religioner stadig i kontakt med hverandre på det personlige nivå. De lager et måltid eller driver sosialt arbeid sammen, og på den måten lærer de å forstå og respektere hverandre. Kvinnene har dessuten ofte mer frihet til å møtes og eksperimentere med dialog siden de ikke er bundet av offisielle verv.

- Kvinner har mange felles opplevelser, og dermed får de lettere kontakt med hverandre. De fleste kulturer har begrenset kvinnenes roller til å være mor og kone, og det har vært liten frihet til å velge andre roller. I religionsdialogen kan kvinnene dele sine erfaringer og hjelpe hverandre med å takle felles problemer.

- Men er det slik at kvinner finner hverandre på tvers av religionene og ikke at selve religionene finner hverandre?

Gud som kjæreste

- Det finnes ikke religioner, bare religiøse mennesker! Religionen finnes i folks tro. Du kan ikke løfte religionen ut fra denne troen. Da gjør du religionen til en ting, til noe som er utenfor menneskene. I sosiologien blir religioner ofte sett på som systemer av tro og praksis, men det er feil, for det handler om mennesker. Religionen blir bare forandret hvis folk forandrer seg. Du kan ikke ha religioner som er absolutt uforandret gjennom historien, nettopp fordi folk forandrer seg. For eksempel har bildet av Gud tradisjonelt vært mannlig, hierarkisk og dominant, som en far, dommer eller konge. Men i dagens åpne og demokratiske samfunn er ikke et sånt bilde tilfredsstillende. I dag ønsker vi Gud som en venn eller kjæreste, en som står oss nær. Og dermed forandrer teologien seg.

Frihet i første fase

Ursula King mener at religionene alltid har gjort kvinnene til annenrangs borgere og gitt dem liten råderett over seg selv.

- Hvordan dette gjøres, varierer fra religion til religion. Men fundamentalister og konservative religiøse gir alltid kvinnene tradisjonelle, undertrykkende og begrensende roller. Og noen kvinner ønsker slike tydelige roller, de ønsker at alt skal være klart og sikkert, sier King, som mener dette kan gjelde for mange vestlige kvinner som konverterer til islam, der rollene ofte er klarere.

Men begrensningen av kvinner varierer innen hver religion og gjennom religionens historie:

- Generelt har kvinner større frihet i den første fasen av en religion. Du kan se det på kvinnene rundt Buddha, Jesus og Muhammed. De var med på å starte de nye religionene og hadde stor frihet. Men så, når religionene kommer i system og du får komiteer, råd, prester, biskoper, imamer, dommere og ritualspesialister, da får du en oppdeling mellom det offentlige og det private, og kvinnene skyves i bakgrunnen. Dette skjer i alle religioner når de blir institusjonalisert, sier King.

- I de frie, mer uformelle religionene, som sjamanismen, animisme og naturreligion, er det annerledes. Disse religionene er mer diffuse og egalitære, og de legger mer vekt på visjoner og drømmer. Og drømme kan kvinner gjøre like godt som menn. Dermed blir det større plass for kvinnene og deres opplevelser. I koreansk sjamanisme, for eksempel, er flesteparten av sjamanene kvinner. Og i India er det vanlig å finne kvinnelige healere.

Teologisk apartheid

Røttene til kvinneteologien kan spores tilbake til 1800-tallet, da de aller første kvinner begynte å ta teologisk utdanning, men det var først i 1970-årene at den moderne kvinneteologien tok form.

Som det første universitet i Norden har Universitetet i Oslo nå fått et eget professorat i kvinneteologi. Ursula King er foreløpig tilsatt som gjesteprofessor i stillingen. Hun er vanligvis professor i teologi og religionshistorie ved University of Bristol i England, og skal arbeide en måned årlig ved UiO de neste tre årene.

- All kvinneteologi forsøker å kjempe mot den teologiske apartheid som har eksistert mellom kvinner og menn i størsteparten av kristendommens historie. Vi forsøker å åpne opp teologien for flere stemmer, både fra historien og nåtiden og problematiserer teologiens tradisjonelle universalisering, dualisme og abstraksjon. Kvinneteologene har også begynt å spørre seg hvordan den kristne læren stemmer overens med kvinnenes egne erfaringer. For eksempel har stolthet blitt regnet som en stor synd i kristendommen, men dette er sett fra menns synsvinkel. Faren ved stolthet har ikke vært så stor for kvinner, fordi de sjelden har hatt maktposisjoner. Deres problem har heller vært det motsatte, nemlig underdanighet og mangel på selvtillit, sier King.

Emneord: Språk og kultur, Teologi og religionsvitenskap, Teologi Av Marianne Tønnessen
Publisert 1. feb. 2012 12:15
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikke UiO- eller Feide-bruker?
Opprett en WebID-bruker for å kommentere