IT for menneskenes skyld

Det finnes ingen garanti for at datateknologien fungerer slik vi ønsker. Den kan være medspiller og motspiller. Det er derfor viktig å være kritisk: Hvordan lage systemer som fungerer godt i forhold til brukernes behov? Dette er selve grunnspørsmålet i faget systemarbeid.

WANTED - alive! Studentene ved Institutt for informatikk er så ettertraktede at de ofte hentes til spennende jobber allerede før de er ferdige med studiet. É;n grunn er kunnskapene deres om "systemarbeid". Foto: Ståle Skogstad

- Systemarbeid dreier seg om samspillet mellom teknologi, organisasjon og samfunn. Det handler særlig om hvordan informasjons- og kommunikasjonsteknologi (IKT) blir brukt i arbeidslivet. Disse erfaringene gir så et grunnlag for forskning om hvordan denne teknologien kan og bør utvikles, sier førsteamanuensis Jens Kaasbøll ved Institutt for informatikk.

Gründeren Nygaard

Jens Kaasbøll er i dag en nøkkelperson i systemarbeid. Det har han vært siden fagets fødsel, som er et resultat av at Kristen Nygaard ble professor ved Universitetet i Oslo. På slutten av 60-tallet, da næringslivet tok til å bruke SIMULA, fikk Nygaard behov for å tenke gjennom konsekvensene av det han og Ole-Johan Dahl hadde utviklet. Hvordan ville analysene utført med SIMULA påvirke arbeidsforholdene for de ansatte, spurte han. Han fikk kontakt med fagbevegelsen i 1967, og det ble startet en studiegruppe av senere sentrale fagforeningsfolk på Sørmarka. Dette arbeidet ledet til at Norsk jern- og metallarbeiderforbund, med forskningsrådsmidler, fikk Norsk Regnesentral til å gå i gang med det første store datateknologiprosjektet i verden hvor perspektivet var arbeidstakernes interesser, virkelighetsoppfatning og mål. Det fikk store konsekvenser, blant annet for data- og teknologiavtalene i næringslivet og forvaltningen, forteller Nygaard.

Etter at Nygaard hadde presentert prosjektet i et foredrag på en skandinavisk konferanse, begynte ballen å rulle både i Sverige og Danmark. Oppglødd av Nygaards ideer klarte studentene ved universitetene i København og Århus å skaffe ham et lektorat og senere et professorat.

- Vi begynte å bygge opp systemarbeid i Århus i 1975, sier Nygaard. - Grunnstammen i pensum ble utviklet der, og da jeg ble professor i Oslo, overførte jeg kursene fra Århus til Oslo. Faget ble fort populært, men det ble også opplevd som et arbeidskrevende studium. Jens Kaasbøll var en ivrig student i det første kullet. Under eksamen spurte Kaasbøll om han ville stryke dersom han leverte en analyse av kurset i stedet for å besvare oppgaven. Ja, svarte jeg. Kaasbøll leverte analysen og strøk. Likevel ble han instituttets første cand.real. i systemarbeid og overtok undervisningen etter meg.

Brukernes behov

Systemarbeid spenner over så mye, og det er vanskelig å koke ned resultatene av forskningen innenfor systemarbeid til noen få «high lights». Men en viktig erkjennelse springer ut av et prosjekt som ble kjørt på 1980-tallet.

- Systemarbeidsgruppen drev et prosjekt hvor vi ønsket å undersøke om det var mulig å utvikle et edb-system tilpasset en hel yrkesgruppe, i vårt tilfelle sykepleiere. Men i løpet av prosjektet forstod vi at en slik tilnærming overså det faktum at selv innenfor en nokså ensartet yrkesgruppe oppstår det store organisatoriske variasjoner. Det nyttet med andre ord ikke å lage systemer for «alle» innenfor é;n yrkesgruppe, man måtte i stedet ta hensyn til særtrekk ved de enkelte organisasjoner og arbeidsplasser, sier Kaasbøll.

- Hvilke forskningsutfordringer ser du i framtiden?

- Det foregår mye forskning på for eksempel informasjonsinfrastrukturer og bruk og utvikling av Internett. Når vi sitter foran PC-en og surfer på nettet, tenker vi ikke på alt det som ligger «bak» skjermen. Det handler om teknologi, programvare, sammenkobling av tele- og datanett, satellitteknologi og så videre. Målet er at informasjons- og kunnskapsutvekslingen skal skje så sømløst og brukervennlig som mulig, sier Kaasbøll.

Jobbtilbudene står i kø

I undervisningen får studentene testet ut en del konkrete problemstillinger i multimedialaboratoriet som drives av gruppen for systemarbeid og gruppen for kommunikasjonssystemer. En hovedoppgave kan for eksempel utføres i samarbeid med en bedrift som ønsker å legge om informasjons- og kommunikasjonssystemene sine. På den måten får studentene reelle problemstillinger å jobbe med, og bedriften får gode råd og forslag til løsninger tilbake.

- Studentene er populære i arbeidslivet, sier Kaasbøll. - Men det er også et problem. Jobbmulighetene er så mange at studenter ofte hentes til spennende jobber allerede før de er ferdige med studiet. Konsulentfirmaer, store offentlige og private virksomheter, software-produsenter - mulighetene er mange og lønningene høye, sier Kaasbøll. Og legger til:

- På den måten tappes vi for en del potensielle forskningsressurser. På den annen side er det jo viktig at den kunnskapen vi formidler på instituttet, får bein å gå på.

Emneord: Matematikk og naturvitenskap, Informasjons- og kommunikasjonsvitenskap, Systemutvikling og -arbeid, kommunikasjon, databaser og mulitmediasystemer Av Odd Letnes
Publisert 1. feb. 2012 12:15
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikke UiO- eller Feide-bruker?
Opprett en WebID-bruker for å kommentere