2000

Publisert 1. feb. 2012 12:13

Apollon 6/1996 har en overskrift 'Flukten fra fysikkfaget'. Senere har det blitt mange lignende overskrifter å finne. Det har skuffet meg at min bok Livsfilosofi om følelser og fornuft ikke har ført til nevneverdig debatt om "glød". Faget fysikk omfatter emner som utløser undring, glede, ønsket om mer fysikk! Kort sagt, tenner glød!

Publisert 1. feb. 2012 12:13
«Store naturvitere har ofte bekjent: «Jeg valgte vitenskapen til tross for undervisningen – ikke på grunn av den! » Kanskje er ungdommens møte med vitenskapens kunnskaper, verdier, idealer og ideologier slik at det fungerer som en vaksine mot videre studier – og ikke som en appetittvekker?»
Publisert 1. feb. 2012 12:13

Etter å ha blitt presset gjennom tolv år med mer eller mindre påtvunget "allmenndannende" skole og drøye to år på universitetet, føler jeg meg berettiget til å si at det norske utdanningssystemet er i fritt fall. Studentene blir stadig mindre interessert og engasjert i studiene, og de vitenskapelig ansatte blir stadig mindre interessert og engasjert i studentene.

Publisert 1. feb. 2012 12:13
Omkring 1. februar i år var Verdikommisjonens postkasse stappfull hver dag. Foreldre, lærere og (noen) elever landet over hadde tatt utfordringen: Diskutér viktige verdivalg i skolen, og send resultatet inn til kommisjonen!
Publisert 1. feb. 2012 12:13
Svar til Rand-Hendriksen: Apollon har bede tre universitetsprofessorar med særskilt engasjement i spørsmål om studiekvalitet (Rolv Mikkel Blakar, Karen Jensen og Bernt Hagtvet) om å kommentere student Morten Rand-Hendriksens artikkel.
Publisert 1. feb. 2012 12:13
Apollon har sendt fire brennende spørsmål til fire aktive skoleforskere ved Det utdanningsvitenskapelige fakultet på Universitetet i Oslo. De fire er professor Edvard Befring, stipendiat Guri Jørstad, førsteamanuensis Christian Beck og stipendiat/prosjektleder Morten Søby.
Publisert 1. feb. 2012 12:13
Svar til Rand-Hendriksen: Apollon har bede tre universitetsprofessorar med særskilt engasjement i spørsmål om studiekvalitet (Rolv Mikkel Blakar, Karen Jensen og Bernt Hagtvet) om å kommentere student Morten Rand-Hendriksens artikkel.
Publisert 1. feb. 2012 12:13
- En stor del av kritikken mot skolen er lite nyansert, teoretisk fordomsfull og svakt empirisk fundert. Ikke minst mitt eget forskningsfelt – pedagogikk – har vært for lite empirisk nysgjerrig, åpent og sensitivt overfor de endringene som har foregått i skolen.
Publisert 1. feb. 2012 12:13
- I pedagogisk debatt dukker det fra tid til annen opp overskrifter av typen: «Gjenreis kunnskapsskolen», «Ut med sosialpedagogikken» eller «Legg ned matematikken». Tilsynelatende er pedagogiske «kunnskapsidealer» og sosialpedagogiske «omsorgsidealer» skolepolitiske motsetninger, men utgangspunktet er politisk-historiske og vitenskapelige traumer som ligger skjult ieldre historie.
Publisert 1. feb. 2012 12:13
Svar til Rand-Hendriksen: Apollon har bede tre universitetsprofessorar med særskilt engasjement i spørsmål om studiekvalitet (Rolv Mikkel Blakar, Karen Jensen og Bernt Hagtvet) om å kommentere student Morten Rand-Hendriksens artikkel.
Publisert 1. feb. 2012 12:13
Telekommunikasjonsutstyr, pc-er og annet teknisk utstyr er stort sett konstruert med tanke på folk som sitter inne på kontor. Den som har en jobb som består i stadig å være i bevegelse, gjerne utendørs, trenger en helt annen type utstyr.
Publisert 1. feb. 2012 12:13
Vi eksponeres alle for kreftfremkallende stoffer i luften, men industriarbeidere gjør det i foruroligende grad. Opptil 1000 ganger mer enn folk flest. Hittil har all måling av forurensede arbeidsplasser skjedd ved luftmålinger. Ny forskning viser at prøver av urin, blod og vev gir langt mer nøyaktige resultater.
Publisert 1. feb. 2012 12:13
Da Norske Selskab ble offisielt etablert i 1774, uttalte et av medlemmene, Ole Gjerløw Meyer, at hovedmålet var "… ved bekjente venners hjelp forjage den fortredelige kjedsomhet". Lystighet og uhøytidelige vers preger vårt bilde av de myteomspunne dikter- og svirebrødrene som slo seg ned i København på slutten av 1700-tallet. Hvem de var og hva de skrev, er det likevel ikke mange som vet stort om i dag.
Publisert 1. feb. 2012 12:12
Israel og Sør-Afrika er eksempler på hvordan man kan nyttiggjøre seg historien. De er begge unge nasjoner med en lang historie av vold bak seg, men valgte å bruke fortiden på ulik måte i forbindelse med nasjonsbyggingen: I det ene tilfellet til å befeste motsetninger, i det andre til å forsøke å forsone dem.
Publisert 1. feb. 2012 12:12
Hans Fredrik Dahl-debatten i 1996 og -97, som raste mellom Dahl, l’enfant terrible i den norske sekstiåttergenerasjonen, og hans kritikere, er trolig den mest temperamentsfulle historiedebatt i nyere norsk tid. Temaene og motivene var mange, men spørsmålet om historiens makt stod helt sentralt.
Publisert 1. feb. 2012 12:12
Det er eit komplekst forhold mellom bruk og misbruk av historie. Misbruk vil seie at fortida blir instrumentalisert og forvrengd for politiske eller andre føremål. Det ligg då i dette at det finst ei verkeleg fortid som ikkje må forvrengjast.
Publisert 1. feb. 2012 12:12
Mange skammer seg altfor mye og lider sterkt under dette. Andre skammer seg for lite, men soler seg i skamløs ære på de skamfulles bekostning. Det er egentlig en stor skam.
Publisert 1. feb. 2012 12:12
– Spesielt på et tidspunkt hvor de utenrikspolitiske forhold kan gjøre det noget vanskelig å finne en politisk eller socialpolitisk kandidat for fredsprisen, turde det være særlig nærliggende å feste sig ved en kandidat som dr. Ploetz, hvis fortjenester av fredssaken ligger på et helt nøitralt, videnskapelig felt
Publisert 1. feb. 2012 12:12
De fleste vitenskaper har grunnlagsteoretiske kontroverser. Men sosiologien er ekstrem: Dagens ledende sosiologiske teoretikere står enten i hissig debatt med hverandre eller de refererer ikke til hverandre i det hele tatt. Hvorfor er de så uenige?
Publisert 1. feb. 2012 12:12

Ramler du av på vei oppover i et matematisk bevis, må du pent klatre nedenfra igjen. Det nytter ikke å hoppe over noen trinn. Matematisk teori er det mest kompliserte intellektuelle byggverket menneskeheten har skapt. Det finnes flust av vanskelige argumenter hele veien.

Publisert 1. feb. 2012 12:12
Den store tyske matematikeren Carl-Friedrich Gauss skrev i 1830: «Vi må i all beskjedenhet tilstå at mens tallene er et produkt av vår bevissthet, så har Rommet en realitet utover vår bevisthet, og har regler som vi ikke fullt ut kan formulere.» Det virker altså som om Gauss tvilte på om de da eksisterende matematiske rom-begreper, deriblant hans egen ikke-evklidske geometri, ville være i stand til å stå modell for kosmologiens Rom.