print logo

2000

Publisert 1. feb. 2012 12:13

Apollon 6/1996 har en overskrift 'Flukten fra fysikkfaget'. Senere har det blitt mange lignende overskrifter å finne. Det har skuffet meg at min bok Livsfilosofi om følelser og fornuft ikke har ført til nevneverdig debatt om "glød". Faget fysikk omfatter emner som utløser undring, glede, ønsket om mer fysikk! Kort sagt, tenner glød!

Publisert 1. feb. 2012 12:13

Etter å ha blitt presset gjennom tolv år med mer eller mindre påtvunget "allmenndannende" skole og drøye to år på universitetet, føler jeg meg berettiget til å si at det norske utdanningssystemet er i fritt fall. Studentene blir stadig mindre interessert og engasjert i studiene, og de vitenskapelig ansatte blir stadig mindre interessert og engasjert i studentene.

Publisert 4. mar. 2000 00:00

Marginaliseringa og iscenesettinga av døden i vårt samtidssamfunn skyldes uten tvil i stor grad at den er u- eller motproduktiv for økonomiske formål. Etter mitt syn bør døden gjeninnsettes helt i sentrum av vår oppmerksomhet, fordi den er en kjernefaktor i alles liv, og fordi et usminka og fortrøstningsfullt forhold til den er ei forutsetning for et godt liv, skriver

Publisert 4. mar. 2000 00:00
– Matematikere må ved egen innsats bygge opp et nytt image overfor omverdenen, hevder matematikeren og formidleren
Publisert 4. mar. 2000 00:00
Det må være et tankekors at om lag 40 prosent av førsteårsstudentene stryker til «Forberedende». Det kan ikke være rasjonelt og må si noe om at studiet ikke er godt nok tilpasset dagens 20-åringer.
Publisert 4. mar. 2000 00:00
Kvinners innsikt og erfaring om egen sykdom og livssituasjon kan omdannes til ny medisinsk kunnskap, men da må foreldede vitenskapelige kriterier vike plassen.
Publisert 4. mar. 2000 00:00
Den store tyske matematikeren Carl-Friedrich Gauss skrev i 1830: «Vi må i all beskjedenhet tilstå at mens tallene er et produkt av vår bevissthet, så har Rommet en realitet utover vår bevisthet, og har regler som vi ikke fullt ut kan formulere.» Det virker altså som om Gauss tvilte på om de da eksisterende matematiske rom-begreper, deriblant hans egen ikke-evklidske geometri, ville være i stand til å stå modell for kosmologiens Rom.
Publisert 4. mar. 2000 00:00

Ramler du av på vei oppover i et matematisk bevis, må du pent klatre nedenfra igjen. Det nytter ikke å hoppe over noen trinn. Matematisk teori er det mest kompliserte intellektuelle byggverket menneskeheten har skapt. Det finnes flust av vanskelige argumenter hele veien.

Publisert 4. mar. 2000 00:00
Norsk Ordbok har vore både i skotlinja og vinden i år. Lenge var dette filigransarbeidet med norske målføre og nynorsk skriftmål ei sak for spesialistar og ein flokk kulturidealistar i bygd og by. Men i april 2000 hende noko.
Publisert 4. mar. 2000 00:00
Den unge og allerede prisbelønnede matematikkprofessoren John Rognes ble portrettert i
Publisert 4. mar. 2000 00:00
Sju matematiske antakelser, teorier og hypoteser har siden forsommeren i år fått spesiell oppmerksomhet.
Publisert 4. mar. 2000 00:00
– Det hadde vært helt meningsløst å slite så fælt som vi gjør hvis det ikke var for disse magiske øyeblikkene.
Publisert 4. mar. 2000 00:00
«Ikke én dråpe vann skal renne ut i havet uten først å ha tjent menneskene», skal den srilankiske Kong Parakrama i sin tid ha proklamert. Han sørget for å få bygd et enestående system av vannmagasiner og vanningskanaler på Sri Lanka på 1100-tallet for å forsyne landbruket med nok vann.
Publisert 1. feb. 2000 00:00
Kosovo-krigen våren 1999 flyttet temaet “humanitær intervensjon” høyt opp på den internasjonale dagsorden. Etter Serbias kapitulasjon gikk intervensjonen over i hva som kan kalles “humanitær okkupasjon”. Diskusjonen har i stor grad dreid seg om fraværet av et FN-mandat. Men er slike “humanitære” aksjoner i det hele tatt hensiktsmessige?
Publisert 1. feb. 2000 00:00
Fra 1770 til 1945 ble nasjonen Norge ble bygd gjennom i alt 14 ulike nasjonale prosjekter. Men bygningsmaterialet kunne ikke tas ut av løse lufta: – De norske, nasjonale symbolene hadde et ganske sterkt feste i sosiale realiteter, sier historieprofessor ved Universitetet i Oslo,
Publisert 1. feb. 2000 00:00
Israel og Sør-Afrika er eksempler på hvordan man kan nyttiggjøre seg historien. De er begge unge nasjoner med en lang historie av vold bak seg, men valgte å bruke fortiden på ulik måte i forbindelse med nasjonsbyggingen: I det ene tilfellet til å befeste motsetninger, i det andre til å forsøke å forsone dem.
Publisert 1. feb. 2000 00:00
Det er eit komplekst forhold mellom bruk og misbruk av historie. Misbruk vil seie at fortida blir instrumentalisert og forvrengd for politiske eller andre føremål. Det ligg då i dette at det finst ei verkeleg fortid som ikkje må forvrengjast.
Publisert 1. feb. 2000 00:00
Hans Fredrik Dahl-debatten i 1996 og -97, som raste mellom Dahl, l’enfant terrible i den norske sekstiåttergenerasjonen, og hans kritikere, er trolig den mest temperamentsfulle historiedebatt i nyere norsk tid. Temaene og motivene var mange, men spørsmålet om historiens makt stod helt sentralt.
Publisert 1. feb. 2000 00:00
De alminnelige forestillingene om kolonitiden som en entydig ulykke for koloniene, bør revideres og nyanseres, mener professor i historie, Jarle Simensen.
Publisert 1. feb. 2000 00:00
Mange forskningslaboratorier er akkurat så hemmelige og avstengte som i tegneseriene. Men
Publisert 1. feb. 2000 00:00
– Spesielt på et tidspunkt hvor de utenrikspolitiske forhold kan gjøre det noget vanskelig å finne en politisk eller socialpolitisk kandidat for fredsprisen, turde det være særlig nærliggende å feste sig ved en kandidat som dr. Ploetz, hvis fortjenester av fredssaken ligger på et helt nøitralt, videnskapelig felt
Publisert 1. feb. 2000 00:00
Mange skammer seg altfor mye og lider sterkt under dette. Andre skammer seg for lite, men soler seg i skamløs ære på de skamfulles bekostning. Det er egentlig en stor skam.
Publisert 1. feb. 2000 00:00
De fleste vitenskaper har grunnlagsteoretiske kontroverser. Men sosiologien er ekstrem: Dagens ledende sosiologiske teoretikere står enten i hissig debatt med hverandre eller de refererer ikke til hverandre i det hele tatt. Hvorfor er de så uenige?
Publisert 1. jan. 2000 00:00
- Vi har lett for å skape en motsetning mellom basiskunnskap og effektivitet på den ene siden og frihet, kreativitet og selvutfoldelse på den andre siden, som om det skulle være umulig å oppnå begge deler i samme skolesystem. Barn trenger alt dette, og det er fullt mulig å skape en skole som tar vare på helheten. Gudrun Fleischer Eckblad, professor i psykologi ved Universitetet i Oslo, har skrevet boka Det andre landet, der hun skisserer en alternativ skole. Kjernen er å ta vare på barns nysgjerrighet og glede ved å lære, og hun tar utgangspunkt i sitt begrep "vekstsone" som er inspirert av blant andre den sveitsiske psykologen og filosofen Jean Piaget (1895-1980):
Publisert 1. jan. 2000 00:00
Svar til Rand-Hendriksen: Apollon har bede tre universitetsprofessorar med særskilt engasjement i spørsmål om studiekvalitet (Rolv Mikkel Blakar, Karen Jensen og Bernt Hagtvet) om å kommentere student Morten Rand-Hendriksens artikkel.