Har vi ødelagt våre fjorder?

- Mange av våre vakre fjorder er uten plante- og dyreliv på bunnen etter kloakkutslipp og industriforurensning de siste 30-40 årene. Er det ikke slik, førsteamanuensis

Sognefjorden er en av mange terskelfjorder her i landet som holder på forutrensningene. Her ser du den gamle elektrokjemiske fabrikken i Vadhiem i Sogn i 1979. (Foto: Alv Reidar Dale ©)

- Du har delvis rett. Det er riktig at mange av fjordene i landet vårt har en helt svart havbunn uten tegn til liv på grunn av oksygenmangel i bunnvannet. Dette kan, som du sier, skyldes forurensning fra industri og bebyggelse. Nå er det imidlertid slik at flere av fjordene har naturlige anlegg for å utvikle oksygenfrie bunnforhold. Fjorder av denne typen har terskler som fungerer som mer eller mindre effektive barrierer mot de åpne og mer oksygenrike vannmassene utenfor. Når fjordene så tilføres mer oksygenforbrukende, organisk materiale enn det som er naturlig, kan dette få fatale følger for oksygenforholdene i dypvannet.

- Anlegg eller ei, det er vel menneskelig aktivitet som til syvende og sist har skylden for oksygensvikt og livløs havbunn?

- Nei, denne "sørgelige" tilstanden du beskriver, er ikke nødvendigvis menneskeskapt, og den behøver slett ikke være så sørgelig heller. Har du tenkt over at vi har oksygenfri eller oksygenfattig havbunn i fjern fortid å takke for en vesentlig del av dagens norske velferdssamfunn? - Oljen, ja! Nordsjøen for om lag 150 millioner år siden var preget av dårlig vannsirkulasjon og høy produksjon av organisk materiale i de øvre vannmassene. Døde organismer, for det meste mikroskopiske alger, sank i enorme mengder mot den oksygenfattige bunnen og råtnet bare svært langsomt eller ikke i det hele tatt. Sammen med bunnsedimentene dannet de først en svart suppe og deretter et litt fastere marint slam som så ble bevart som svart skifer. Etter som tiden gikk, ble det avsatt nye sedimenter oppå disse skifrene.

- Under optimale trykk og temperaturforhold modnet det organiske materialet i skifrene seg til olje og gass som beveget seg opp gjennom de overliggende sedimentene. Til sist ble de fanget i "feller" og dermed samlet i olje- og gassreservoarer. Et svært område fra Sør-England, via Nordsjøen, langs norskekysten, Barentshavet og helt opp til Svalbard var helt uten oksygen eller svært oksygenfattig i juratiden. Tykke lag av svart skifer fra denne tiden ga opphav til det meste av oljen som produseres på norsk sokkel i dag.

Men det er da likevel ikke til å komme forbi at de siste tiårs miljøsynder har ført til oksygensvikt i bunnvannet i de norske fjordene?

- Du må nok justere tidsaspektet ditt en smule. Det er riktig at miljøet på bunnen i mange fjorder er blitt klart forverret de siste 30-40 år. Men i flere fjorder har denne prosessen foregått over lang tid. Undersøkelser foretatt ved Institutt for geologi viser blant annet at utviklingen av råtten bunn i Indre Lyngdalsfjord (Vest-Agder) begynte allerede på 1700-tallet, og at oksygensvikt opp gjennom årene har rammet stadig grunnere deler av fjorden. Nå er det ikke fauna på større enn 20 meters vanndyp. I Frierfjorden (Telemark) begynte den samme prosessen så tidlig som på 1600-tallet som en følge av treforedlingsindustrien. Og i Drammensfjorden, må vi faktisk mer enn tusen år tilbake i tid for å finne gode, oksygenrike bunnvannsforhold på innsiden av Svelvikterskelen. Både naturlige og menneskeskapte forhold må ta skylden for dette.

- Ja, hvordan kan vi egentlig vite om det er naturlige forhold eller menneskelig aktivitet som er årsaken til at en fjord "råtner på rot"?

Fossiler

Som fossiler (de ufargede på bildet) forteller disse encellede organismene - bentiske foraminiferer -om fjordforurensning lenge før industrialismen. De fargede er levende individer. (Foto: Elisabeth Alve ©)

- Det samme spørsmålet har vi geologer stilt oss. Vi har funnet svaret ved å studere ørsmå organismer som lever på havbunnen, såkalte bentiske foraminiferer. Geologisk sett er dette en svært gammel gruppe encellede organismer. Vi finner dem som fossiler i sedimentære bergarter som er flere hundre millioner år gamle, men de lever også i rikelige mengder i de fleste marine miljøer i dag. Foraminiferene er følsomme overfor endringer i miljøet. Skiftninger i samfunnsstrukturen hos disse mikroskopiske organismene kan fortelle oss om mulige forandringer i miljøforholdene fra gammel tid og fram til i dag. Ved å sammenlikne de naturlige endringene i et gitt område med tilstanden i dag, er det mulig å vurdere i hvilken grad endringene skyldes menneskelig aktivitet eller ei. Analyser av bentiske foraminiferer har gitt oss en helt ny måte å undersøke forurensningsgrad i marine miljøer på. De tradisjonelle metodene er biologiske og kjemiske undersøkelser av forurensningssituasjonen. Men disse gir bare informasjon om forholdene slik de har utviklet seg over noen få tiår og utgjør et begrenset grunnlag for sammenlikning med dagens forhold de fleste steder. Vi ser et stort potensial innenfor forurensningsstudier som til nå ikke har vært utnyttet. Ved å analysere faunastrukturen og artssammensetningen i fossile foraminifersamfunn, er geologene alene om å gi et tidsperspektiv på miljøutviklingen i våre fjorder.

Emneord: Matematikk og naturvitenskap, Geofag, Marin geologi Av Trine Nickelsen
Publisert 1. feb. 2012 12:12
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikke UiO- eller Feide-bruker?
Opprett en WebID-bruker for å kommentere