print logo

2001

Publisert 1. feb. 2012 12:11
Hele forsknings-Norge har samlet seg bak en nasjonal storsatsing på ”funksjonell genomforskning”, forkortet til FUGE. FUGE-planen innebærer 300 millioner kroner årlig til dette forskningsfeltet de neste fem til ti årene.
Publisert 1. feb. 2012 12:11
Hvordan reagerer en plante når man tukler med genene? Hvorfor virker ikke genmanipulering alltid slik som forventet? Studiene av det lille ugresset
Publisert 1. feb. 2012 12:11
Stortingsrepresentant og tidligere forskningsminister, Jon Lilletun (KrF), mener både han og andre politikere har vært for opptatte av farene ved genforskning og for lite fokuserte på mulighetene. Nå tror han det er et stemningsskifte på gang.
Publisert 1. feb. 2012 12:11
Hva gjør at en kvinne utvikler en bestemt type brystkreft? Hvorfor virker behandlingen bra på noen, men har liten effekt på andre? Professor Anne-Lise Børresen Dale og hennes forskergruppe på Det Norske Radiumhospital undersøker nå titusenvis av gener samtidig for å besvare disse spørsmålene.
Publisert 1. feb. 2012 12:11
- Norge har et godt utgangspunkt når det gjelder bioteknologi og genforskning innen den marine sektoren, men er for puslete når det gjelder medisin, sier investoren
Publisert 1. feb. 2012 12:11

Arvemassen til mennesket er så å si ferdig kartlagt. Allerede har forskerne skaffet seg oversikt over arvematerialet til enkelte dyr, planter og mikroorganismer. Nå går genforskningen inn i en ny fase, hvor genenes funksjoner skal undersøkes - den såkalte ”funksjonelle genomforskningen”.

Publisert 1. feb. 2012 12:11
Genforskningen flytter grenser. Forutsetninger som tidligere var gitt som absolutte, er ikke lenger uoverstigelige hindre. Mennesket kan nå gripe inn i selve kjernen av livsprosessen. Ved genmodifisering kan organismenes egenskaper endres, og ved genterapi kan arveanlegget ”repareres”. Kanskje dreier det seg mindre om hva vi
Publisert 1. feb. 2012 12:11
Før fotografiet ble illustrasjonene til vitenskapelige verker ofte utført av framtredende kunstnere. Samspillet mellom kunst og vitenskap er tema for en utstilling og bok som Dag Hofseth, Guttorm Guttormsgaard og Øivind Larsen har jobbet fram. Kunstverkene er hentet fra universitetets bokskatter.
Publisert 1. feb. 2012 12:11

Ludvig Holbergs latterlige figur i

Publisert 1. feb. 2012 12:11
Den rammer oss alle, til forskjellige tider på døgnet og i livets forskjellige faser: Trøttheten. Nå er det treårige forskningsprosjektet ”Trøtthetens tid” avsluttet. Hvor trøtte er vi egentlig?
Publisert 1. feb. 2012 12:11
Hvorfor skal teologien ha en plass på et universitet? Spørsmålet har vært stilt like siden Universitetet i Oslo ble etablert med Det teologiske fakultet som det første. I løpet av 1900-tallet – ”modernitetens hundreår” – har teologisk forskning arbeidet mye med dens vitenskapelige legitimitet.
Publisert 1. feb. 2012 12:11
Steinalder, jernalder og bronsealder er begreper som forteller oss at menneskenes tilgang på materialer helt fra tidenes morgen har preget vår sivilisasjon. Etter å ha befunnet oss i det vi kan kalle stålalderen og plastalderen, går vi nå inn i de funksjonelle materialenes tidsalder.
Publisert 1. feb. 2012 12:11
Sosialøkonomene og deres teorier spilte en nøkkelrolle i oppbyggingen av Norge etter krigen. Nå har sosialøkonomene skiftet navn til samfunnsøkonomer, og deres ideologiske hegemoni er brutt. Professor i samfunnsøkonomi,
Publisert 1. feb. 2012 12:11
Kvinner tjener langt mindre enn menn, viser statistikkene. Hvorfor? Fordi omsorgen for barna ikke er rettferdig fordelt mellom kvinner og menn, hevder Hilde Bojer, førsteamanuensis i samfunnsøkonomi ved Universitetet i Oslo
Publisert 1. feb. 2012 12:10
Hva betyr forskning og innovasjon for økonomisk utvikling? Hvordan verdsetter vi ideer som kapital? Kunnskapssamfunnet og den ”nye” økonomien åpner for nye spørsmål innen økonomisk forskning. Professor Tor Jakob Klette ved Økonomisk institutt forsøker å finne svar.
Publisert 1. feb. 2012 12:10
Einar og Johan Einarsens bidrag til konjunkturanalysen. Det hender ikke så sjelden at en sønn velger samme utdannelse og yrke som sin far. Det forekommer i alle deler av samfunnet, også i vitenskapens verden, der man til og med finner faglige familiedynastier. Slik gikk det ikke i ”tilfellet Einarsen”, men det er slående likheter mellom farens og sønnens arbeider og livsløp.
Publisert 1. feb. 2012 12:10
I dag vet forskerne mye om hva som ikke får elevene til å tenne på naturfagene i skolen. De vet mindre om hva som faktisk får dem til å tenne. Det har de tenkt å gjøre noe med.
Publisert 1. feb. 2012 12:10
En tilfeldighet førte lingvistene Inger Moen og Hanne Gram Simonsen til Avdeling for mekanikk ved Matematisk institutt. Resultatet er blitt et tverrfaglig samarbeid mellom lingvistikk og fluidmekanikk som har gitt ny kunnskap om uttalen av t- og d-lyden.
Publisert 1. feb. 2012 12:10
Universitetets rolle er til debatt. Skal det bygge på den humboldtske dannelsestradisjon eller bli strømlinjeformet og markedsorientert?
Publisert 1. feb. 2012 12:10
Vi vil gjerne at skolens naturfag skal oppleves som meningsfull for alle elever og at naturfaget skal bidra til elevenes allmenndannelse. Det betyr ikke bare at elevene må få innsikt i naturfagets innhold, men samtidig at de lærer å sette faget inn i en videre personlig, samfunnsmessig og etisk sammenheng. Drama og rollespill er gode metoder til å øke elevenes kompetanse.
Publisert 1. feb. 2012 12:10
Ferske forskningsresultater gir håp til folk som plages av tinnitus – populært kalt ”øresus”. En ny behandlingsmetode viser at over 70 prosent klarer å mestre lydene bedre etter behandlingen. Nesten halvparten fungerer bedre på arbeidsplassen.
Publisert 1. feb. 2012 12:10
En nybyggerånd preger de muslimske miljøene i Norge. Vanlige leiligheter eller et gammelt skolerom blir med relativt enkle midler omgjort til moské. Mangfoldet av menigheter er stort, og aktiviteten høy. Professor Saphinaz-Amal Naguib ved Universitetet i Oslo har studert de ”norske” moskéene og livet rundt gudshusene.
Publisert 1. feb. 2012 12:10
Publisert 1. feb. 2012 12:10
NEMI, Italia: Under en brennhet italiensk sommersol svetter de norske arkeologistudentene i noen dype grøfter. De graver ut det som kan ha vært villaen til Julius Cæsar utenfor Roma. Undersøkelsen av den antikke praktbygningen er et nordisk samarbeidsprosjekt der Det norske institutt i Roma er en av partnerne.
Publisert 1. feb. 2012 12:10
Steinaldermennesket på Svinesund hadde et godt liv. Klimaet var varmt og tilgangen på mat så god at det kanskje holdt med et par timers arbeid daglig. Nå graves boplassene til forfedrene ved svenskegrensen ut.