Rettferdig økonomi: Del likt på barneomsorgen

Kvinner tjener langt mindre enn menn, viser statistikkene. Hvorfor? Fordi omsorgen for barna ikke er rettferdig fordelt mellom kvinner og menn, hevder Hilde Bojer, førsteamanuensis i samfunnsøkonomi ved Universitetet i Oslo

SØKER RETTFERDIGHET: Førsteamanuensis i samfunnsøkonomi, Hilde Bojer . Foto: Ståle Skogstad (©)

Hun er en av de få kvinnelige forskerne ved Økonomisk institutt.

– Riktignok har en del kvinner de siste årene fått sin doktorgrad, men samfunnsøkonomien er fremdeles mannsdominert, noe begreper og metoder bærer tydelig preg av, sier Bojer.

Selv har hun grepet fatt i problemstillinger som lenge har vært samfunnsøkonomien fremmed. Blant annet er hun opptatt av å synliggjøre og analysere kvinners rolle i økonomien.

– Mitt interessefelt befinner seg i grenseland mellom økonomi og etikk. Jeg arbeider med teorier for rettferdig inntektsfordeling, forteller hun.

– For de klassiske økonomene, for eksempel Adam Smith, var det en selvfølgelig sammenheng mellom etikk og økonomisk analyse. Etter en lengre periode hvor idealet var "positiv" vitenskap fri for vurderinger, er etikken nå på vei inn i faget igjen. Her har særlig den indiske nobelprisvinneren i økonomi, Amartya K. Sen, gjort en stor innsats, mener Bojer.

Kvinner tjener mindre

Når det gjelder kvinner og inntekt, er tallenes tale klar: Den gjennomsnittlige kvinnen har 60 prosent av inntekten til den gjennomsnittlige mannen.

– I tilfelle du synes det er lite, kan jeg fortelle at i 1970 hadde kvinnene bare 25 prosent av mannens inntekt, sier Bojer, som presiserer at inntektsforskjellene mellom kjønnene ikke lenger skyldes at menn og kvinner får ulik lønn for nøyaktig likt arbeid.

Noe av ulikhetene henger sammen med at kvinner har yrker med lavere lønn. Men det aller meste av inntektsforskjellene skyldes simpelthen at kvinner har lavere yrkesdeltakelse og kortere arbeidstid enn menn.

– Så kan en jo si at yrke og arbeidstid er noe kvinnene har valgt selv. Det representerer en tenkning om rettferdighet i vår kultur, hvor budskapet er at vi alle må ta konsekvensene av de valgene vi tar, sier Bojer.

– Men hvorfor har kvinner kortere arbeidstid?

– Svaret er enkelt nok: De tar seg av barna. Omsorg for barn er samfunnsnyttig arbeid. Jeg har i min forskning vært opptatt av å drøfte om det er rettferdig at kvinner disponerer mindre penger når de gjør samfunnsnyttig arbeid, sier hun.

Søker til filosofien

Bojer har vært interessert i å vurdere hva kriteriene skal være for å vurdere om det er rettferdig eller urettferdig at det er sånn. Hun har søkt til filosofene. En rekke filosofer spør hva rettferdig fordeling er.

– Men de skriver nøytralt og gjør ikke forskjell på kvinner og menn. Det hjelper ikke å uttrykke seg kjønnsnøytralt når de ikke sier noe om hvem som skal passe barna og hvordan det passer inn i fordelingsrettferdighet, påpeker hun.

Med sin skjellsettende bok A Theory of Justice (1971) gjør filosofen John Rawls begrepet fordelingsrettferdighet stuerent blant filosofer og samfunnsvitere. Rawls hovedanliggende er hvilke krav som kan stilles til et rettferdig samfunn. Han mener en fordeling av rettigheter og plikter, goder og onder er rettferdig dersom du ville velge det slik hvis du ikke visste hvor i fordelingen du selv ville havne. Med andre ord, et valg bak "uvitenhetens slør", for å bruke filosofens egen metafor.

– Men Rawls drøfter verken kvinners stilling eller omsorg for barn i det rettferdige samfunn. Dermed blir også kvinnens stilling uklar. For kvinners stilling er jo uløselig knyttet til spørsmålet om arbeidsdeling i familien og til spørsmålet om hvem som skal ta seg av barna, poengterer Bojer.

– Uansett hvordan samfunnet ellers måtte være organisert: Omsorgen for barna må noen ta seg av, om samfunnet og menneskeheten skal overleve. Men så lenge kvinner fortsetter å ha hovedansvaret for dette arbeidet uten anerkjennelse og uten betaling, vil kvinner være svakere stilt i samfunnet enn menn er, understreker hun.

Mor med barn, far med dokumentmappe.

KJØNNSFORSKJELLER: Omsorgen for barn er hovedgrunnen til at kvinner tjener mindre enn menn. Hilde Bojer forsker på om det er rettferdig at kvinner disponerer mindre penger når de samtidig gjør samfunnsnyttig arbeid. Foto: Ståle Skogstad (©)

Et liberalt demokrati kan ikke pålegge å fordele barneomsorgen etter kjønn. Det må betraktes som inngrep i de borgerlige friheter, for eksempel religionsfriheten, mener Rawls.

– Jeg er uenig - foreløpig. Det begrunner jeg med at det å ha omsorg for barn, er en samfunnsplikt. Menn medvirker til å sette barn til verden - og kan derfor ikke la være å bruke tid på dem. Her har vi en konflikt mellom mannlige liberale friheter og rettferdighet for kvinner, påpeker Bojer.

– Filosofene sukker over økonomene som ikke kjenner filosofien. Jeg sukker over at filosofer ikke kan økonomi. Det synes jeg preger John Rawls' resonnement omkring inntektsfordeling.

Må dele likt

Hvis et rettferdig samfunn skal innebære lik funksjonsevne for kvinner og menn, må omsorg for barn være organisert på en måte som gjør at kvinners stilling på arbeidsmarkedet ikke blir svekket i forhold til menns. Bojer ser for seg tre måter å organisere barneomsorg på en rettferdig måte: at arbeidet blir profesjonalisert, at arbeidet blir gjort hjemme i familien, men er lønnet av det offentlige eller at arbeidet er ubetalt, blir gjort hjemme i familien og deles likt mellom kvinner og menn.

– Omsorg for barn verken bør eller kan bli hundre prosent profesjonell. Barn trenger kjærlighet, og kjærligheten er i sin natur spontan og umulig å organisere fram på en arbeidsplass. Barn trenger med andre ord foreldre.

Bojer tror heller ikke det er realistisk å kompensere kvinner økonomisk for tapet de lider ved at de tar størsteparten av barneomsorgen. Lønnet permisjon for begge foreldre i kortere tid kan gjennomføres, men ikke i hele den tiden de har barn.

– Den eneste realistiske løsningen er at menn og kvinner deler likt på den ubetalte delen av barneomsorgen.

Emneord: Samfunnsvitenskap, Økonomi, Sosialøkonomi/samfunnsøkonomi, Kvinne- og kjønnsstudier Av Trine Nickelsen
Publisert 1. feb. 2012 12:11
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikke UiO- eller Feide-bruker?
Opprett en WebID-bruker for å kommentere