Kroppens borgerkrig

Én av 200 nordmenn har cøliaki – de tåler ikke gluten i mel. Forskere ved Universitetet i Oslo er i ferd med å rulle opp årsakskjeden bak denne utbredte tarmsykdommen. Det kan få avgjørende betydning for også å løse gåten bak sukkersyke, leddgikt og multippel sklerose.

BETENNELSESSYKDOMMER: – Cøliaki har flere likhetspunkter med diabetes, leddgikt og multippel sklerose enn det vi inntil nylig har trodd, påpeker Ludvig M. Sollid . Foto: Ståle Skogstad (©)

Det kan gå flere tiår mellom hver gang forskere greier å klargjøre mekanismene bak en sykdom. Ikke desto mindre er det nettopp det professor Ludvig M. Sollid ved Immunologisk institutt på Rikshospitalet og hans kolleger har greid: De har forsket på de molekylære mekanismene som ligger bak cøliaki.

– Basalforskningen har hele tiden vært orientert mot pasientene. Vi står med én fot i klinikken - vi henter vevsprøver fra tynntarmen som vi så studerer på molekylnivå i våre laboratorier. På lengre sikt håper vi det skal være mulig å hindre at cøliaki utvikles hos personer som har disposisjon for sykdommen, sier Sollid.

For tre år siden ble han, sammen med kollega Lars Fugger, hedret med Anders Jahres medisinske pris for yngre forskere.

Betennelse i tarmen

Cøliaki er en betennelsessykdom i tynntarmen som kan føre til diaré og vekttap, og er blant de aller vanligste kroniske sykdommene.

– Vi regner med at to tredjedeler av dem som er rammet, har så lite symptomer at de ikke går til lege. Mange som har sykdommen, føler seg trøtte, har lette depresjoner, de kan lide av blodmangel og benskjørhet, men leger tenker gjerne ikke på at disse plagene kan skyldes en tarmsykdom. Det gjør at diagnosen ofte ikke stilles, påpeker Sollid.

Slimhinnene i tynntarmen består av mange små tarmtotter. Disse er dekket av spesialiserte celler som bidrar til at næringsstoffene i maten brytes ned og siden suges opp i kroppen.

– Hos dem som er rammet av cøliaki, skjer det en oppsamling av betennelsesceller i tarmveggen. Tarmtottene blir ødelagt når cøliakerne spiser glutenproteiner, og tarmtottene vil etter hvert forsvinne, forteller Sollid.

Uten tarmtottene er tarmens overflate mye mindre. De spesialiserte cellefunksjonene er skadet og evnen til å ta opp næringsstoffer ikke så stor som normalt.

– Det er ikke gluten i seg selv som lager denne reaksjonen, men kroppens reaksjon på gluten, påpeker Sollid.

Overreagerer

Han viser til at sykdommen likner på de såkalte autoimmune sykdommene leddgikt, multippel sklerose og type 1 diabetes. Det er de samme prosessene som foregår ved alle disse sykdommene: Det skjer en feilregulering som resulterer i sykdom: kroppen angriper seg selv. Ved de fleste av disse sykdommene vet forskerne ikke hva det er immunsystemet reagerer på.

Farget snitt av tarmvev

KRIGSSONEN: Farging av et vevssnitt fra tarmveggen til en person med aktiv cøliaki. T-celler er farget blå, og celler som uttrykker HLA-molekylet, som kan binde biter av gluten, er farget grønt. Transglutaminase (rødt) er uttrykt rett under laget med overflateceller (som ikke er farget, men som ser blått ut på grunn av T-celler som sitter mellom overflatecellene). Man kan tenke seg at deler av gluten kommer gjennom laget av overflateceller, treffer transglutaminase og blir modifisert. De modifiserte delene av gluten kan så plukkes opp av cøliakipasientenes HLA-molekyl og presenteres til T-celler som er like ved. T-cellene blir aktivert og starter en immunreaksjon. Foto: Helge Scott, Laboratorium for immunhistokjemi og immunpatologi (©).

– Cøliaki har flere likhetspunkter med diabetes, leddgikt og multippel sklerose enn det vi inntil nylig har trodd. Flere gener bidrar ved alle disse betennelsessykdommene, i tillegg til miljøfaktorer. Cøliaki skiller seg fra de andre på den måten at her kjenner vi en miljøfaktor, nemlig gluten. Vi kjenner også noen disponerende gener, sier Sollid.

Han viser til at mange autoimmune sykdommer kjennetegnes ved at pasientene har antistoffer rettet mot kroppen selv. Slik er det også ved cøliaki.

– Cøliakipasienter som spiser gluten, har antistoffer rettet mot et enzym i kroppen - transglutaminase . Disse antistoffene er typisk for tarmsykdommen, og måling av slike antistoffer i blod brukes som et hjelpemiddel for å stille diagnosen.

Transglutaminase er direkte involvert i utviklingen av cøliaki. I tynntarmen finnes enzymet i slimhinnen, og det forandrer glutenproteinene slik at immunforsvaret til cøliakipasientene reagerer.

– Selv om vi ikke fullt ut kjenner mekanismen, er det sannsynlig at transglutaminasens evne til å forandre gluten og dannelsen av antistoffer mot enzymet, er knyttet sammen, sier professoren.

For vel ti år siden skjedde et gjennombrudd i forskningen på cøliaki: Da fant nemlig Sollid og hans kolleger ut at det såkalte HLA-molekylet disponerer for sykdommen. HLA finnes i svært mange varianter i kroppen. Hvilke varianter en person har, er arvelig bestemt. HLA-molekylenes oppgave er å fortelle immunapparatet at det finnes virus eller bakterier i kroppen. Det gjør de ved å binde til seg og vise fram små proteinbiter av virus og bakterier til celler i immunsystemet.

– HLA-molekylet finnes i en spesiell utgave hos cøliakipasienter. Molekylet binder seg til biter av gluten som er forandret av transglutaminase slik at kroppens forsvarsapparat, immunsystemet, overreagerer. Hos dem som er rammet av de mer alvorlige sykdommene som leddgikt, diabetes og multippel sklerose, er det også slik at immunsystemet overreagerer mot kroppens egne proteiner, sier han.

Immunsystemets dirigent

I 1993 avdekket Sollids forskergruppe de såkalte T-cellenes rolle i dette spillet. T-celler er hvite blodlegemer som overvåker kroppens celler. De hvite blodlegemene kommer i mange varianter og fungerer som et orkester; hver type har sin egen stemme. T-celler er en slags dirigent som aktiviserer immunsystemet. En immunreaksjon starter når deler av glutenproteinet, som er modifisert av transglutaminase, bindes til den spesielle utgaven av HLA-molekylet i cellene hos cøliakere.

– De siste årene har vi studert hva disse dirigentene - T-cellene - kjenner igjen av de forandrede glutenproteinene og hvordan de setter i gang en forsvarsreaksjon. Dette er kunnskap vi er overbevist om er viktig: den er overførbar til beslektede sykdommer og vil øke den generelle forståelsen for disse, understreker Sollid.

Oppdagelsen av at proteiner må modifiseres for å kunne utløse en immunreaksjon, er av stor prinsipiell betydning.

– Det kan godt være at det immunsystemet reagerer på hos pasienter med leddgikt, diabetes og multippel sklerose, er proteiner som er forandret og som dermed oppfattes som fremmede av kroppens immunapparat.

Sollid viser til at forskningen de har drevet, får betydning for pasientene ganske fort.

– Kunnskapen om hvilke deler av gluten immunsystemet reagerer på, gjør at en gjennom foredling kanskje kan framstille korn der de skadelige bestanddelene er holdt utenfor.

Han synes ikke det er underlig at så mange av oss reagerer på gluten.

– Mennesket som art er utviklet over flere millioner år. Hvete begynte mennesket å spise for "bare" 3000 år siden, påpeker Sollid.

– En kollega har sagt det slik: Hvis det var meningen at mennesket skulle spise korn, ja, så ville vi ha vært utstyrt med nebb!

Fakta

  • Tynntarmen skades av mat som inneholder proteinet gluten.
  • Glutenproteiner finnes det mest av i hvete, men også i bygg og rug.
  • Når en person med cøliaki spiser mat som inneholder gluten, skjer det en betennelsesreaksjon i tarmen.Slutter cøliakeren å spise mat som inneholder gluten, blir hun frisk etter noen uker eller måneder.
Emneord: Medisinske fag, Basale medisinske, odontologiske og veterinærmedisinske fag, Human genetikk, Human immunologi Av Trine Nickelsen
Publisert 1. feb. 2012 12:09
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikke UiO- eller Feide-bruker?
Opprett en WebID-bruker for å kommentere